IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Pensjonskommisjonen

Markedsløsninger og omfordeling til de rike

13. JANUAR skal Pensjonskommisjonen, med Ap-mannen og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen som leder, legge fram sin innstilling om framtidas pensjonssystem. Størrelsen på pensjonene vil i stor grad vil være avhengig av aksje- og kapitalmarkedenes svingninger og størrelsen på den enkeltes lønn.

linje

Publisert: 08.01.2004

Pensjonskommisjonen ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringa 30. mars 2001. Den skulle avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem.

Norge er ikke alene om å endre pensjonssystemet. Dette er på dagsorden i hele Europa, og bakgrunnen hevdes å være at det blir for dyrt å sikre pensjonene til en aldrende befolkning. I Norge vil "eldrebølgen" nå sin topp i tidsrommet 2040-2050, men deretter flate ut. Det vil i framtida bli færre arbeidstakere sett i forhold til antall pensjonister. Idag er vi cirka 2,7 arbeidstakere per pensjonist, men rundt 2050 vil det bare være cirka 1,7.

Derfor må det kuttes i pensjonene eller folk må jobbe mer, sier norske myndigheter akkurat som sine kolleger i resten av Europa. Pensjonskommisjonen legger til grunn en redusering av offentlige pensjonsutgifter på 2-3 prosent.

Marked og individualisering

"En gjennomgang av pensjonssystemet må baseres på at man trekker opp hva som skal være statens ansvar og hva som kan omfattes av arbeidsmarkedsbaserte ordninger og individuelle ordninger. Et spørsmål som må vurderes, er om fondering av pensjonsytelsene kan bidra til å sikre et bærekraftig pensjonssystem på sikt".

Dette utdraget fra kommisjonens mandat er klargjørende. Ved å overlate mer av ansvar og risiko for forvaltning av pensjonsinnbetalinger til markedet, får staten mindre ansvar for å sikre befolkningen en anstendig pensjon.

Pensjonsreformene handler om mer enn pensjoner. Det dreier seg om herskernes forsøk på å bygge ned velferden for vanlige folk. I nyliberalistisk stil vil de rasere velferdsstaten og erstatte den med privatiserte, markedsbaserte ordninger.

Hva som blir kommisjonens endelige forslag til nytt pensjonssystem i Norge, vet vi ikke før 13. januar. Men en foreløpig rapport fra september 2002 og mange oppslag i media gir oss klare holdepunkter.

Statens ansvar vil muligens bli redusert til å sikre alle en minimumspensjon som skal avverge den mest åpne nøden.

To modeller

Pensjonskommisjonens foreløpige rapport presenterte to modeller. Det er et "moderniseringsalternativ" og et "privatiseringsalternativ". I begge tilfeller skal statens rolle begrenses til å sikre alle en minimumspensjon på cirka 100 000 kroner. Utover dette skal pensjonene individualiseres ved at det blir større samsvar mellom det man betaler inn og det man får utbetalt.

Dette vil være et angrep på den fordelingsmekanismen som tross alt ligger i den nåværende Folketrygdens modell for tilleggspensjoner. De med høye inntekter og lang yrkeskarriere betaler inn mer enn de får igjen. Tilsvarende får de med lave inntekter og kort yrkeskarriere utbetalt mer enn de betaler inn.

I "moderniseringsalternativet" skal sparingen være obligatorisk og foregå i statlig regi, men i "privatiseringsalternativet" skal beslutningene om hvor mye som skal spares og hvor det skal plasseres bestemmes av den enkelte arbeidstaker.

Begge disse sparealternativene vil etter all sannsynlighet bygge på fondering og marked.

Dette betyr altså at størrelsen på pensjonsutbetalingene vil være avhengig av svingningene på disse markedene.

I så måte kan det være verdt å nevne at de svenske forsikringsselskapene høsten 2003 ga beskjed til sine kunder om at pensjonene kommer til å bli redusert med mellom 15 og 20 prosent på grunn av de siste åras kollaps i aksjemarkedene. De ansatte i det amerikanske selskapet Enron opplevde at alle pensjonspengene deres forsvant i forbindelse med konkursen i selskapet.

Ifølge kommisjonens rapport fra 2002 vil alle med inntekt mellom 160 000 og 340 000 kroner bli tapere utfra "moderniseringsalternativet". Dersom man tjener 550 000 ville man derimot få en pensjon som ligger rundt 70 000 kroner høyere enn dagens folketrygd.

"Spareideologien drives fram av de som trenger argumenter for å hindre bruk av oljepenger i dag, i koalisjon med forsikringsselskaper og finansmiljøer som ser mulighetene til å forvalte gigantiske pensjonsfond", skriver økonom Roar Eilertsen i et hefte fra Radikalt Økonominettverk.

Tvinges til å jobbe

En fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 70 år er også et av forslagene som presenteres i den foreløpige rapporten. Forslaget om større sammenheng mellom det en betaler inn og det en får utbetalt, betyr derfor at de som tjener minst og har de tyngste jobbene skal tvinges til å stå i arbeid lengst mulig. Det er slett ikke sikkert at høytlønte vil stå i arbeid til de er 70 år.

Det er ingen tvil om hvem som vil tape på det nye systemet. Det er arbeiderklassens kvinner og menn.

I det nåværende pensjonssystemet finnes en såkalt "besteårsregel". Det betyr at størrelsen på pensjonen i dag regnes ut fra de 20 beste åra med høyest lønn. Opptjeningstida er også 40 år. Denne modellen vil forsvinne, eller som kommisjonen skriver i sin foreløpige rapport: "Pensjonsopptjeningen bør bygge på et livsløpsprinsipp der alle år med arbeidsinntekt og innbetaling teller likt".

I innspurten av kommisjonsarbeidet er det nå kommet fram at flertallet går inn for en "modernisert folketrygd" der de høytlønte kommer best ut av det.

Velferdsstatens framtid

At den norske staten ikke har råd til å betale for økte pensjonsutgifter, er et viktig premiss for forslagene om endringer i pensjonssystemet. Men det er ikke riktig. Spørsmålet er heller hvordan staten og kapitalistklassen ønsker at samfunnet skal se ut. Hvor mye ressurser staten er villig til å bruke.

Vi har et oljefond på anslagsvis 900 milliarder kroner, men vi får til stadighet høre at pengene ikke kan brukes. Litt merkelig da at oljefondet tapte 120 milliarder kroner på børsen i 2002. Det er visst helt "greit", mens bruk av noen milliarder i norske kommuner og til pensjoner er "uansvarlig".

Pensjonspolitikken handler om kampen mellom ulike grupper og klasser. Det handler om hvordan det norske samfunnet skal se ut. Ifølge radikale økonomer vil mer bruk av oljepenger i dag bremse privatiseringen av offentlige tjenester.

Staten skal fortsette dagens politikk med å sette penger inn på oljefondet i mange år, også når eldrebølgen når toppen i 2040 og 2050, påpekte økonom Jan Mønnesland fra Utdanningsforbundet på et seminar om pensjoner, arrangert av Radikalt Økonominettverk i desember.

Økt produktivitet

Det hevdes at vi må mer enn doble innbetalingene til folketrygden dersom den skal opprettholdes i framtida. Men produktiviteten til norske arbeidere vil også øke. Veksten i økonomien anslås ifølge Nasjonalbudsjettet 2003 til 1,5 prosent per år. Det betyr at den samlede verdiskapingen i Norge antas å bli nesten dobbelt så stor i 2050 som i dag.

Grensene kan også åpnes for innvandring slik at det blir flere folk i arbeid, og likeledes at det gjøres noe med arbeidsledigheten. Men slike momenter passer tydeligvis ikke inn i argumentasjonen om at pensjonspengene settes på børs.

Kilder: Radikalt økonominettverk, RØST: Pensjoner, 2003-01. Foreløpig rapport fra Pensjonskommisjonen 4. september 2002


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.