INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=796


En allianse av de rike mot verdens fattige.

WALDEN BELLO er leder i Focus on the Global South i Bangkok.

Han snakket nylig på Globalise Resistances anti-kapitalistiske nettverks konferanse i England om G8, møtet mellom de åtte mektigste land i verden,

"Jeg ønsker å sette spørsmålet om fattigdom og G8 i sammenheng med den globale kapitalismens krise."

Dette er ikke mine ord men ordene til den amerikanske milliardæren George Soros. Når Soros snakker om en kapitalisme i krise, må også vi kalle en spade for en spade.

Den høye gjelda til utviklingslandene i verden er én manifestasjon av fallitten til den økonomiske globaliseringa og nyliberalismen.

I1990-årene, som skulle være en æra av globalisering, økte tallet på fattige i verden med 28 millioner.

I den siste halvdelen av 90-årene og starten på det nye milleniumet, har stagnasjon og økende arbeidsløshet preget USA, Europa og Japan.

Den ni år lange boomen i USA endte i 2001 og økende arbeidsløshet og fattigdom kjennetegner nå verdens mest globaliserte økonomi.

Det er vanskelig å fornekte denne fiaskoen. Det finnes fremdeles økonomer som manipulerer tallene, som forsøker å bevise at utifra levestandard er globaliseringen en suksess, men det tynnes ut også i deres rekker.

Nobelsprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz som var sjef i Verdensbanken, er en av de frafalne. Han sier at problemet var måten den kapitalistiske utviklingen ble påtvunget både landene i nord og utviklingslandene i sør.

G8 er en allianse av myndighetene til verdens rikeste land.

De forsøker å koordineere sin økonomiske politikk for skape stabilitet for landene i nord, mens landene i sør blir utsatt for ødeleggende ustabilitet og nyliberalisme.

Det har blitt stadig mer problematisk. Faktisk har konkurransen mellom G8 landene blitt mer intens samtidig med den gloable stagnasjonen.

En indikasjon på denne konkurransen er måten Bush- administrasjonen bruker den billige dollaren for å gjøre amerikansk eksport mer konkuransedyktig.

Tanken er å få USA til å eksportere mer til andre industraliserte land i Europa og Japan og forhindre forholdsvis kostbare importvarer fra Europa og Japan adgang til USA.

I den nåværende situasjonen ser muligheten for forbedring dårlig ut.

Den globale økonomien lider av overakkumulasjon, overproduksjon og overkapasitet.

Bare 2,5 % av infrastukturen innen telekommunikasjon som ble installert i 1990-årene blir brukt. Investeringen i telekommunikasjon var så høy at mange av konkursene i USA, Worldcom og andre, skyldtes denne overinvesteringen.

I følge magasinet Economist er gapet mellom kapasitet og omsetning det største siden den store depresjonen i 1930.

En voksende motsetning

Dette gapet eksisterer fordi den nyliberale politikken frarøver folk inntekter både i nord og i sør. Istedenfor å øke folks kjøpekraft reduseres den .

Det er en voksende motsetning mellom kapasistet og behov. Situasjonen forverres på grunn av ulike faktorer. En faktor er den nye betydningsfulle rollen Kina spiller i verdensøkonomien. Media beskriver ofte Kina som stimulerende for verdensøkonomien.

Jeg er uening i dette.

Kina bidrar ekstra i verdens overproduksjon. Mange investeringer og arbeidsplasser flyttes til Kina. Intensjonen er ikke å utnytte det kinesiske markedet. Intensjonen er å bruke det kinesiske markedet som et springbrett for eksport, spesielt til USA, Europa og Japan.

Økonomien i Kina er ikke basert på stadig flere mennesker med økt kjøpekraft. På tross av det såkalte kinesiske økonomiske mirakel, lever halvparten av alle kinesere på landsbygda med en gjennomsnittlig årsinntekt på 160 pund.

Det store problemet den globale kapitalismen står ovenfor er, at når Kinas overkapasistet tilføyes den globale, vil det forverre krisen som landene i nord ikke kommer seg ut av.

Vi står forsatt ovenfor en global økonomisk stagnasjon, som det til tross for rosenrøde spådommer, ikke finnes noen stabil løsning på.

G8 landene blir i økende grad et forum for konkurrerende land som forsøker å forbedre sin egen situasjon på bekostnng av andres.

Vi vil se, spesielt i USA, mer og mer økonomisk unilateralisme, og mer og mer proteksjonisme som følges opp av de europeiske landene og Japan.

Vi vil se at USA knytter mer av sin oppbygging til militarlisme.

Denne perioden med kriser vil gi muligheter for de globale bevegelsene, som bevegelsen mot økonomisk globalisering, og anti-krigsbevegelsen, til å utnytte disse motsetningene til beste for menneskers interesser.

Walden Bello er en av mange innledere på årets Marxism