INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=795


Hva har skjedd det siste året?

DET FREMSTÅR som overtydelig at det er nyliberalistene i IMF og den brasilianske herskerklassen som har fått mest å glede seg over. Spekulantene har hatt et godt år. Indeksen på børsen Bovespa gikk fra 11 268 i januar 2003 til over 20 000 mot slutten av året.

Muligheter til å spekulere i pensjonene har kanskje vært den viktigste kampen i løpet av det siste året. Pensjonsreformen var delvis et skritt på veien til privatisering av fond som spekulantene kunne få kloa i. Men mer umiddelbart innebar det en drastisk reduksjon av pensjonene, særlig for offentlig ansatte.

Omfattende protester fulgte med 60 000 i demonstrasjon i hovedstaden Brasilia. De få parlaments- og senatsmedlemmer i PT som gikk imot pensjonsreformen ble dessuten truet med eksklusjoner fra partiet. Fire av dem, inkludert senatoren Heloisa Helena, er nå ekskludert fra et parti som tidligere har vært kjent for sitt demokratiske indre liv.

I dokumentet Lula skrev under på sammen med Cardoso i oktober 2002 lovet han et budsjettoverskudd på 4,25 prosent, noe som var mer enn det IMF ba om.

Programmet for null sult

Her har mindre penger gått ut enn planlagt. Men selv om alt hadde gått direkte til måltider, så har Petras regnet på hvor mye det blir per familie. Hver familie på fem hadde fått 2,5 amerikanske cent, eller en banan på deling.

Selv om null sult-programmet nevner årsakene til sult, så bærer gjennomføringen preg av å være almisser. Folk får løfter om matbonger mens de dypere årsakene til sulten ikke blir gjort noe med. Helt fundamentalt her er en jordreform.

I Brasil eier en prosent av jordeierne 50 prosent av jorda.

Ett av de kanskje verste tallene fra det første året med Lula, er hvor få jordløse familier som har fått klargjort land til bruk. Av 60 000 familier som var lovet land, vil kun 7000 få det. Det er omlag 25 prosent av det årlige antallet som fikk land under Cardoso. Dette er et forferdelig knefall for jordeierne - latifundistas.

WTO-forhandlingene i Cancun i Mexico brøt sammen. Brasil og Lula fremsto der i spissen for de fattige landenes motstand mot USA og EU. Men denne motstanden var langt fra bare en bekymring over de fattiges kår.

I et dokument fra Via Campesina, som organiserer motstanden fra småbønder verden over, skriver de at "Selv om G-20 er en nødvendig politisk motvekt til USA og EU, representerer de først og fremst eksportinteressene i Sør, og forsvarer ikke det store flertallet av farmere og bønder som produserer for lokale markeder."

Dette er helt riktig, og det er en slik eksportstrategi som ligger til grunn for Lula-regjeringens økonomiske prioriteringer. Lula sloss i Cancun for at USA og EU skulle kutte ut egne subsidier til jordbruk slik at brasilianske jordeiere skulle få større profittmuligheter. Det er nettopp en slik eksportledet vekststrategi IMF forfekter.

Det er derfor liten tvil om at Petras har mest rett når han går inn for å knuse alle illusjoner om Lula.