INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=3525


class_marx.jpg

pil

PISA – om tallmagi og økonomisk vekst

Tidlig på 1990-tallet lanserte OECD sin PISA undersøkelse - Program for International Student Assessment. Siden har norske elevers (påståtte) nedslående resultater i internasjonale undersøkelser blitt til årlige krise-overskrifter i norske aviser og ført til store reformer i det norske skolesystemet.

Statssekretær Helge Ole Bergesen skriver i sin bok Kampen om kunnskapsskolen (2006), om ”PISA-sjokket”; ”Derved var scenen satt for det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen. […] For oss som akkurat hadde overtatt den politiske ledelsen i Utdannings- og Forskningsdepartementet, ble PISA-resultatene en "Flying start".

”Oss” her er Høyre-regjeringa og Kristin Clemet. Clemet kunne knapt åpne munnen uten å henvise til at "internasjonale studier har vist at …" for å legitimere endringer i skolens innhold og økning av timetall i basisfagene – det såkalte ”Kunnskapsløftet”.

”Kunnskapsløftet” er et stort skritt mot en mer markedsorientert skole. Hun huskes også for å ha innført nasjonale prøver i rettskrivning og matematikk, og offentliggjøring av resultatene. Nå er vi med i nesten alle slags internasjonale komparative studier, og tall, indikatorer og målinger er blitt en del av skolens hverdag.

OECD "For a better world economy."

Slagordet over er fra nettsidene til OECD, ”et forum for økonomisk samarbeid og utvikling mellom industriland”. Å utdanne massene er nødvendig for den økonomiske utviklinga, men det er dyrt for det enkelte land. Utdanningseksperter i OECD er derfor opptatt av "value for money" og effektivitet i de ulike skolesystemene.

Bak en nøytral og vitenskapelig fasade skjules en nyliberal strategi og ikke primært en interesse for dannelse eller ”det gode liv” for skoleelever. Likevel får PISA enorm mediedekning, ikke kun på områder PISA faktisk måler, men som dom over hele skolesystemet.

Og hvor er de kritiske røstene? Å gjennomføre og analysere PISA- og TIMSS-testene i 2006 kosta godt over 100 millioner amerikanske dollar til sammen for de landene som deltok. Dagens nyliberalistiske og markedsorienterte høyskole- og universitetssystem gjør at vitenskapelig ansatte blir gjort avhengig av de enorme summene som ligger i OECD-systemet. Fagpersoner med ”oppdragsforskning” knyttet opp til PISA og TIMMS forholder seg tause og mediebildet av en norsk skole i krise og norske elever som dårlige blir stående.

PISA i Taiwan og i Norge

Hva tenker elevene som må sitte i 2 timer og lese og besvare PISA-testen? Elever i land så forskjellige som Korea, Mexico, Tanzania og USA. Oppgavene er identiske – kulturnøytrale og med innhold som er allment i alle land. PISA har ingen betydning for elevens videre utdanning, resultatene er hemmelige og de får ingen tilbakemelding. Svarene er "riktige" når de samsvarer med det en gruppe eksperter mener 15-åringer i 57 medlemsland skal kunne for å sikre vekst og utvikling. I Norge har vellykkede aksjoner for å boikotte nasjonale prøver sannsynligvis også farget hvordan elever oppfatter deltagelse i internasjonale tester. Slik er det ikke alle steder.

“And the winner is … Finland!”

Et land som Finland som “gjorde det bra” i PISA blir fort et ønsket reisemål for skolepolitikere og pedagoger. Men hvilken del av det finske systemet ønsker norske politikere å importere? Det er riktig at finske elever skårer høyere enn norske elever i PISA, men det er også riktig at finske elever, spesielt gutter, ikke framstår som spesielt glade, optimistiske og lykkelige. Det fremgår også at de skårer høyt i for eksempel naturfag og matematikk, men at de nærmest hater disse fagene, og at de ikke vil velge dem til videre studier. Et annet resultat fra disse studiene er at norske elever har et svært bra selvbilde, at de trives bra på skolen og ser nokså lyst på livet.

Det sies om norske elever at de skårer lavt i matematikk, men at de likevel har stor tro på seg selv. Underforstått at ”egentlig” burde norske elever ha lavere selvtillit. Skolen har altså ikke maktet å tørke av dem deres optimisme og tro på seg selv!

Global og lokal ensretting

Å ønske at utdanningssystemet skal gi samfunnet medlemmer med evner og kunnskaper til å takle klimaendringer; mer rettferdig fordeling av ressurser, vise solidaritet med verdens fattige, eller å jobbe for en verden uten krig og rasisme er selvfølgelig helt utenkelig innen OECD.

Tilsynelatende vitenskapelige og nøytrale ”råd” som etterfølger ”internasjonale studier” dekker over at skolepolitikk alltid vokser ut fra politiske valg og kamp om hvilke menneskesyn, kunnskapssyn og verdier man ønsker skolen skal bidra med i et samfunn. Det er tragisk at også SV- politikere lar seg forføre helt ukritisk av tallmagien til PISA og TIMMS og lar markedskreftene legge viktige premisser for norsk utdanningspolitikk.

For faktisk så har norsk skole fortsatt noen positive rester fra tidligere ”kamp om kunnskapsskolen”. Bare 2 % av norske elever er i private skoler, og på papiret har fortsatt skolen mål for elevene som lyder positive; elever skal kunne ”utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre” oppnå ” personleg utvikling og styrking av eigen identitet” og ”utvikle evne til kritisk tenking” (fra ” Prinsipper for opplæring i Kunnskapsløftet”). Elever, lærer og foreldre opplever ikke nødvendigvis at skolen leverer innenfor disse målene, men rådene fra OECD er ikke svaret.