INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=3444


Proletariatets diktatur?

Uttrykket proletariatets diktatur kan høres udemokratisk ut, men det betyr bare at det er arbeiderklassen som har makta. Ikke et byråkratisk partiapparat som hersker over arbeiderklassen. Proletariatets diktatur beskriver først og fremst det faktum at etter en sosialistisk revolusjon vil et arbeiderdemokrati etter all sannsynlighet måtte bruke makt mot krefter som forsøker å velte systemet.

Marx skrev i 1875:

“Mellom det kapitalistiske og det kommunistiske samfunn ligger en periode med revolusjonær forandring av det første til det annet. Til denne perioden svarer også en politisk overgangsperiode, og staten i denne perioden kan ikke være noe annet enn proletariatets revolusjonære diktatur”.

Dette er en sosialistisk revolusjon. Noe den borgerlige staten, dets politi og militærapparat vil bekjempe med alle midler og våpen, uansett hvor stort flertall arbeiderne har, uansett hvor mye en kaller dagens samfunn demokratisk, eller diktatorisk.

Dette er den blodige erfaringa fra Pariserkommunen, i Russland 1905, i Chile i 1973, i Kina 1989, kort sagt i alle revolusjonære situasjoner, har arbeiderne erfart at revolusjon dreier seg om makt. Vår makt eller borgerskapets makt. Proletariatets diktatur eller borgerskapets diktatur.

I alle kamper ser vi kimene til proletariatets diktatur. Arbeidere i streik setter opp streikevakter og blokader mot streikebrytere. Demontrasjoner organiserer folk som hindrer biler i å kjøre inn i demontrasjonene osv. osv. Engels skrev i sitt verk om staten:

“Da staten bare er en forbigående institusjon som en må bruke i kampen, i revolusjonen for å undertrykke sine motstandere med vold, er det rett og slett meningsløst å snakke om en fri folkestat: så lenge proletariatet ennå har bruk for en stat, trenger det staten ikke i frihetens interesse, men for å undertrykke sine motstandere, og når det blir mulig å snakke om frihet, da opphører staten som sådan å eksistere.”

For revolusjonære er arbeiderklassens frigjøring arbeiderklassens eget verk. Det betyr massive streiker der arbeiderne begynner å ta over kontrollen over samfunnet. Der arbeiderne organiserer seg i streikekomiteer eller arbeiderråd. Med kontinuerlige diskusjoner og valg. Der alle ledere og representanter for arbeiderne kan byttes ut når som helst. Arbeiderne og soldatene må gå sammen i en væpna oppstand for å knuse borgerskapets politi og militærapparat. Til slutt tar arbeiderrådene fullstendig kontroll over samfunnet. Proletariats diktatur vil dermed bli historias mest demokratiske samfunn. Fordi de som skaper verdiene både har den økonomiske og politiske makta.

AKP vedtok på siste landsmøte å fremdeles være for sosialisme, men mot proletariatets diktatur.

De har en stalinistisk forståelse av sosialisme, for dem er sosialisme ensbetydende med at staten og deres byråkrater kontrollerer økonomien. Proletariatets diktatur er for dem det samme som Moskvaprosesser, og undertrykking av arbeiderklassen. Ikke et samfunn der arbeiderklassen har direkte kontroll.

De har ikke kommet nærmere en forståelse av hva sosialisme er. Fremdeles er sosialisme for dem et samfunn der statsbyråkratene styrer økonomien. Ikke gjennom ettparti staten, men gjennom at AKP vinner flertall i de parlamentariske organer. En ny utgave av sosialisme ovenfra som vi kjenner fra SV og DNA.

For revolusjonære sosialister er det utenkelig å være for revolusjon og ikke for proletariatets diktatur, som er den avgjørende fasen etter en arbeiderrevolusjon.

Sosialisme er for marxister et overgangssystem på vei mot et klasseløst samfunn, kommunisme. Under kapitalismen og alle tidligere klassesamfunn, har samfunnet vært bygd opp sånn at et mindretall har undertrykket flertallet av befolkningen. Under sosialismen vil det være flertallet som undertrykker mindre tallet. Målet for sosialismen er å skape et klasseløst samfunn der det ikke lenger er behov for noen undertrykkende stat.