INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=3091


Underlivsundersøkelser - Forslaget må droppes

Diskusjonen om omskjæring i Norge har blitt ført på samme rasistiske måte som diskusjonen om tvangsekteskap, hvor en del av befolkningen hetses og blir beskyldt for å være kvinneundertrykker.

Ute i verden, men også her i Norge er det flere og flere minoritetskvinner som arbeider mot kvinnelig omskjæring. De deler sine kunnskaper om de negative helsemessige konsekvenser, om religion, om loven og menneskerettighets-perspektiver for å få også andre foreldre til å avstå fra å omkjære sine døtre.

Barne og likestillings departementet samlet nå i mars fagfolk og forskere til et presse seminar (se seminaret på regjering.no sin nett-TV). På seminaret ble spørsmål om videre tiltak besvart av et panel av fagfolk og forskere, minoritets-representanter og helsepersonell. Stikkordene var «kunnskap, respekt og dialog» og informasjons og kommunikasjonstiltak overfor de ulike målgrupperene. Ikke en eneste av de som var tilstede foreslo eller til og med nevnte jevnlige underlivs-undersøkelser av jenter som et tiltak: Hvorfor varsler da Barne og likestillingsminister Karita Bekkemellem underlivskontroller som et mulig tiltak i en ny handlingsplan mot kvinnelige omskjæring?

Basert på manglende respekt

Mange husker år 2000 når TV2 «Rikets tilstand» viste en film laget med skjult kamera av Kadra Yusuf. Religiøse ledere ble tilsynelatende «avslørt» som tilhengere av omskjæring. Statsråd Bekkemellem var på plass og gråt foran kamera og lovte å få disse mennene dømt for kvinnelig omskjæring som er mot norsk lov. TV2’s virkelighetsbilde har blitt stående som bevis på sannheten. Redigert informasjon og feilkoblingen mellom omskjæring og religion skapte vanskeligheter for innvandrerbefolkningen, og mange muslimske jenter kan fortelle om de ubehagelige opplevelsene etter TV-programmene og om hvordan de hadde blitt trakassert av ukjente med intime spørsmål. Det som mange ikke husker er at research for programmet var gjort av Hege Storhaug og Human Rights Service.

Ulovlig i Norge 
siden 1995

Kvinnelig omskjæring har vært ulovlig i Norge siden 1995, og de som vil innføre underlivskontroller bruker argumentet om at loven ikke praktiseres siden ingen ennå har blitt domfelt. Statsråd Bekkemellem har nylig vært i Frankrike, der HRS har vært mange ganger, og har blitt begeistret for å håndheve loven og innføre underlivskontroll. Frankrike har hatt ca. 20 rettssaker de siste årene og der foretas det underlivsundersøkelse som en del av barnekontroll til barnet er 6 år.

Å måle kampen mot kvinnelig omskjæring med antall domfellelser har ingenting for seg og er et alvorlig blindspor for de som vil endre denne praksisen. En kriminelt og – i Norge skambelagt, praksis er ikke lett å snakke om. Det er heller ikke mulig å se kravet om underlivskontroll adskilt fra de daglige rasistiske «anklager» mot innvandrere og spesielt muslimske menn som kommer fra politikere og media. Det antas at omskjæring foregår i Norge og skylden legges på innvandrermiljøene som blir beskyld for å ikke ta situasjonen alvorlig nok og ikke «rydder opp i egne rekker».

Realiteten er noe annet, mennesker som kommer til Norge som innvandrere eller flyktninger opplever en marginalisering som plasserer dem på siden av samfunnet med den laveste sosiale status. De erfarer daglig rasisme og sosial urettferdighet. Særlig kvinnene blir undertrykt av det norske samfunn som setter dem i en «offerrolle» mot deres egne menn og deres egen kultur. Likestilling av kvinner er alltid sterkt knyttet til kampen for sosiale, økonomiske og politiske rettigheter og hvor kampen mot rasisme er en viktig del. Dette må også med hvis kvinnelig omskjæring skal bekjempes. Da kan ikke HRS være premissleverandør i forhold til bekjempelse av kvinnelig omskjæring i Norge.

Bare en helsesjekk?

Mange tenker at underlivsundersøkelser ikke kan være så farlig og at helsepersonell kan gjennomføre dem uten at små jenter føler ubehag. Guttebarn blir underøkt på 1 og 5 års kontroll argumenteres det med. Grunnen til at dette ikke kan sammenlignes er ikke at jenter er mer «bluferdige», men at gutter ikke blir undersøkt for å avdekke eller avverge et overgrep fra foreldrene sine! Hvordan skal helsepersonell forklare dette til barna og foreldrene? Skal det være forebyggende må undersøkelsen - og ydmykelsen, gjentas flere ganger i oppveksten. Hvis dette ikke skulle føles som et overgrep for jentene, er det i det minste en mistenkeliggjøring og stigmatisering av foreldrene.

Å ta som utgangspunkt at alle som er født inn i familier med røtter fra land hvor omkjæring forekommer er i «risikogruppe» blir feil, sa Aud Talle fra UiO på presseseminaret. Hun har intervjuet en del somaliske foreldre i Norge om omskjæring, og 90 % av de spurte tok avstand fra praksisen. Talle hadde et lite utvalg men svarene stemmer med undersøkelser blant annet fra Sverige. Hennes anbefaling til statsråden var «vi må tro på hva folk sier».

I kampen mot kvinnelig omkjæring er det de mødre og fedre som selv har store betenkeligheter som er sentrale. De må møtes med respekt ikke mistanke og dårlig skult rasisme. En mor som omskjærer sin datter gjør det fordi hun ønsker at datteren skal respekteres, at hun skal bli en voksen person som passer inn i fellesskapet. Karita Bekkemellem snakker om dialog og samtale, men å foreslå underlivskontroll av jenter er fordømmende og diskriminerende. Karita – slutt å være en nyttig idiot for Storhaug og HRS. Dropp forslaget!

Susan Lyden