INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=1718


De tillitsvalgte og spillet om Kværner

KAMPEN OM Kværner ser ut til å være over og Kjell Inge Røkke den store vinneren (selv om hvilken som helst av bankene som Kværner skylder penger fremdeles når dette skrives kan velte Røkkes plan og sende Kværner mot konkurs).

Spillet om Kværner har fortonet seg som en episode av Dynastiet eller Dallas fra 80-tallet, med "selfmade" olje- og fiske-milliardærer fra Norge og Russland i hovedrollen. Det er åpenbart riktig som mange har hevdet at både Røkke og Yukos-sjefen Khodorkovski har sine svin på skogen, og at begge var ute etter penger og makt - ikke trygghet for de ansatte, som de så fromt lovet.

Likevel er det ikke dette som har gjort kampen om Kværner spesiell.

Kapitalister som kniver om profitt og makt med tusenvis av arbeidsplasser som innsats er faktisk dagligdags under kapitalismen, også i Norge.

Kampen om Kværner var det foreløpige høydepunktet i en annen utvikling, nemlig hvordan de tillitsvalgte fullstendig har oppgitt noen selvstendig rolle i forhold til "sin" bedrift. Dette var tydelig i både Kværner og Aker, selv om konserntillitsvalgt og styremedlem i Kværner, Rolf Utgård, spilte langt den mest aktive rollen.

Gjennom mye av de dramatiske hendelsene den siste tiden har Utgård vært den fremste talsmannen for "det gamle" Kværner. Det er han som på vegne av styret - altså eierne, ikke de ansatte - har forklart hvorfor først nylig avgåtte Kjell Almskogs og seinere Yukos planer er de beste for Kværner.

Dette til tross for at Almskog ble ansatt for å kvitte seg med tusener av Kværner ansatte, og har gjennomført det så godt han kunne. Nå som Røkke har vunnet tyder alt på at Utgård vil bli Røkkes våpendrager istedet - akkurat som hovedtillitsvalgt i Aker, Leif Furre ble det etter å ha prøvd å holde Røkke ute på omtrent samme måte da han overtok selskapet.

Med sin strategi for å bekjempe Røkke gjorde Utgård og de andre tillitsvalgte det faktisk lettere for ham å vinne fram. Istedet for å velge mellom griske kapitalister, kunne de ha stilt politiske krav, både til sin egen organisasjon, LO, og til staten.

Staten kunne når som helst ha reddet Kværner og alle arbeidsplassene. Det er ikke noe urealistisk i dette, det skjer ofte over hele verden, bare det politiske presset er stort nok.

Kværner-arbeidere som hadde slåss og stilt krav til staten ville vunnet massiv sympati, og kunne også regnet med solidaritet fra Aker-arbeiderne.

Istedet lot Utgård og de andre tillitsvalgte politikerne slippe å ta ansvar, og støtte fra seg Aker-ansatte ved å gjøre dem til endel av problemet for å spille et spill de var dømt til å tape, uansett hvilken spekulant som vant kampen om Kværner.

Hvordan det går med et fusjonert Kværner-Aker Maritime er usikkert, bortsett fra en ting: Mange vil miste jobben.