INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=1715


Sikkert som agurk

LIKE SIKKERT som avisene skriver agurknyheter i sommerferien har de hjerteskjærende intervjuer med fortvilte brukere av forskjellige kommunale tjenester i månedsskiftet november/desember. Artiklene jeg sikter til har ingenting å gjøre med julens hykleri om at "vi" må tenke på "de" som ikke har det så godt som "oss".

Nei, nei. Jeg tenker på strømmen av innslag fra brukere og innimellom modige ansatte i kommunen, (Jo! folk har mistet jobben for slik "illojalitet").

Håpet er at medias oppmerksomhet vil bidra i kampen mot nedleggelser eller ødelegende kutt i budsjettene på kommunale tjenester i årets "budsjettrunde".

"Runde" sier de, for vi hadde en "runde" med det samme i fjor, og flere år før der igjen. For det er budsjettets behov som forårsaker oppstusset, ikke folkets.

Ofte handler oppslagene om deler av det offentlige vi alle mer eller mindre har et forhold til. Det er synlig for oss når barnehager, eldresentre og ungdomsklubber står tomme og forlatte rundt omkring i byen.

Men hva med alt det vi ikke ser? At barnehagen blir så dyr at "valget" om å holdet ungene hjemme er det eneste mulige. At eldre får så lang vei til det nærmeste eldresentret at de i realiteten mister muligheten til å kunne bruke det. Helsestasjoner som blir slått sammen, slik at høygravide og mødre med småbarn må koste på seg en trikkebillett eller gå over 30 minutter for å komme frem.

Beredskap

Jeg er godt vant med Høyre-argumentet: "La de private overta". Er det behov vil markedet opprette et tilbud. Riktig nok må det være noe folk vil betale for, slik at "noen" kan tjene penger for bryet, men egenandeler har vi jo fra før! Men stemmer det? Får man nødvendige tjenester så lenge man har råd til å betale for dem?

Mange av avisoppslagene forteller om offentlige tilbud de færreste av oss har hørt om eller - heldigvis - hatt behov for.

For eksempel sorggrupper for foreldre som har mistet barn under svangerskap eller ved fødsel, avlastningstilbud for foresatte med sterkt pleietrengende i hjemmet, ekstra ressurspersoner til barnehage og skole slik at barn med spesielle behov kan delta i fellesskapet sammen med andre. For ikke å snakke om områder innenfor beredskapstjenester som ambulanse og brannvesen.

Det siste er gjort aktuelt i USA etter 11. september, i følge forfatter og aktivist Naomi Klein i "Bokbadet" på NRK nylig.

Brannmenn og redningspersonell, er nå helter og ikke lenger utskjelte kommunearbeidere. I følge Klein har flere nå, til og med i kapitalismens høyborg, begynt å spørre seg om det er mulig å tenke et samfunn uten offentlig tjenester? De ser enda at nødvendige tilbud til etterlatte og til gjenoppbygging er det kun det offentlige som er villig til å sette i gang med umiddelbart, uten kostanalyser og profittprognoser.

Å tjene på andres tragedier ligger i kapitalismens natur og markedet kommer nok fort på banen igjen.

Men nødvendige tjenester vil ikke ha vært der uten det offentlige, heller ikke for betalingssterke børsmeglere på nedre Manhatten.