INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=1711


Vil FN hjelpe i Afghanistan?

USAs og Storbritannias bombing av Afghanistan har utløst en bitter kamp om makta mellom rivaliserende militære kommandører, for det meste basert på ulike etniske grupper. Hver av gruppene har støtte fra de konkurrerende statene som grenser til Afghanistan. Dette vil skape uro. Noen ser på FN som en uavhengig makt som kan bidra til å bringe fred i Afghanistan. Men enhver FN-intervensjon vil være vestlig ødeleggelse i en annen forkledning.

En mer dyptgripende borgerkrig var resultatet av den FN-ledede intervensjonen i Somalia i Øst-Afrika, tidlig på 1990-tallet. Denne fant sted under FNs flagg og innbefattet amerikanske, belgiske, kanadiske og pakistanske styrker.

Vanlige somaliere ønsket dem velkommen. Det samme gjorde de rivaliserende krigsherrene, som hadde blitt bygd opp av USA og Sovjetunionen gjennom den kalde krigen. Men i løpet av måneder fremmedgjorde og forstyrret FN-styrkene alle sektorene av befolkningen. Deres eneste svar på den skrikende fattigdommen og de komplekse politiske splittelsene var en kombinasjon av undertrykkelse og at de tok parti med en væpnet gruppe mot en annen.

Dermed gikk general Aidid fra å være Vestens største håp om en stabil regjering, til å bli fiende nummer en.

Somalierne ble behandlet som en primitiv horde som bare skjønte maktas språk. FN-soldater åpnet ild mot en massedemonstrasjon av somaliske sivile, og drepte mer enn 500 mennesker.

Da FN forlot landet i 1994, lå landet fremdeles i ruiner, og krigsherrene var styrket.

Kosovo

Kommentatorer som er for disse Vestens kriger, nevner ikke Somalia. Det de sier, er at Kosovo viser at en kombinasjon av amerikansk militær aksjon og politisk intervensjon fra FN kan brunge demokrati til Afghanistan.

Men NATO-krigen på Balkan for to år siden ledet først til intensiverte serbiske angrep på kosovo-albanere, og deretter, etter "seieren", til etnisk rensing av over 200 000 serbere og romafolk fra Kosovo. FN-administrasjonen som ble innført av Vesten for å drive Kosovo, har brakt med seg nøyaktig det motsatte av demokrati.

Denne administrasjonen styrer Kosovo som en koloni. Alle bestemmelser blir tatt av vestlig utnevnte byråkrater. FN-administrasjonen har vært i hendene på en tysker, en franskmann og nå en nederlender. Han er ansvarlig for rettsvesenet, politistyrkene og de offentlige tjenestene. FNs byråkrater og soldater lever det glade liv mens Kosovo fortsetter å være den fattigste delen av Europa.

Den nederlandske administratoren blandet seg vulgært inn i valget i Kosovo i november, ved å være til stede på et valgmøte for det partiet som er Vestens favoritt, et triks lært fra koloniguvernører under det britiske koloniveldet. Og presis som under imperiet, står valget mellom personer uten makt.

Samtidig driver gangstere mye av økonomien (i hemmelig forståelse med FN-styresmaktene), og Kosovo er blitt et senter for prostitusjon og for heroininnførsel til Europa.

Mer brutalt

Intervensjonen i Afghanistan er allerede mer katastrofal enn i Kosovo. Et FN-styre her vil være enda mer brutalt.

Afghanistan er oppdelt mellom krigsherrer som bekjempet hverandre tidlig på 1990-tallet og drepte over 50 000 mennesker. De har støtte fra forskjellige deler av befolkningen gjennom felles opposisjon til andre etniske grupper og militære styrker. Enhver sentral styresmakt i hovedstaden Kabul vil finne ut at enten må den undertrykke disse krigsherrenes tilhengergrupper, eller de må inngå kompromisser med krigsherrene og, det avgjørende, med statene som støtter dem.

Alle regjeringene i Kabul det siste kvarte århundret har gjort dette. Russerne invaderte i 1979 for å innsette en stabil russiskvennlig regjering. Denne tok de viktigste byene, men kjempet (og tapte) en åtte år gammel krig mot geriljastyrker som kontrollerte landsbygda.

Regjeringas forsøk på å lage allianser med forskjellige ledere førte bare til ytterligere kaos etter dens fall i 1992. Splittelsene i Afghanistan er enda større i dag.

Snakket om "nasjonsbygging" og en FN-støttet regjering spiller opp til alle forestillingene om europeisk kolonialisme på 1800-tallet. Nå erklærer de store kapitalistiske landene land som Afghanistan, som har blitt revet i stykker av utenlandsk innblanding og verdensmarkedet, for "feilslåtte stater".

Deres løsning er ødeleggende militær aksjon fra USA, fulgt av at hele folkeslag dyttes inn under FNs overoppsyn. Dette opererer i sin tur fullstendig udemokratisk for å prøve å produsere et pro-kapitalistisk, pro-vestlig regime, og for å møte de motstridende interessene til de mindre maktene i området.

Det som er av økonomisk hjelp, er her på sitt beste smålig og kanaliseres til hendene på korrupte yndlingsledere. Dette har hendt i Kosovo. En håndfull multinasjonale konserner som er interessert i området har prøvd å grabbe til seg landets ressurser.

FN er ikke en motmakt til USA - den er den sivile håndlangeren til den nye imperialismen.