INTSOS.NO: Denne artikkelen finnes på: http://intsos.no?id=1218


Det hellige markedet

HØYREBYRÅDET i Oslos planer om å selge kommunens aksjer i energiselskapet Hafslund viser hvor ideologisk politikernes privatiseringsiver er. Troen på det hellige markedet går selvsagt foran viktige samfunnsinteresser, men også foran faktisk lønnsomhet.

Hafslund hadde et resultat på 180 millioner i første kvartal i år, 112 millioner mer enn ifjor. Kommunen eier over halvparten av aksjene i selskapet.

De store prisøkningene som sender tusenvis av familier til sosialkontorene og gir rekordprofitter til energiselskaper og inkassobyråer, er resultat av bevisste valg som politikerne har gjort. Regjeringspartiene, Frp og Ap har stått sammen om å liberalisere kraftmarkedet.

At noen politikere nå kritiserer Høyrebyrådets salgsplaner skyldes at alle i vinter har sett at deres frie marked ikke har vært til beste for forbrukerne.

Høyrebyrådet følger bare en linje som er streket opp av de store partiene og lederne i de største norske selskapene. Selskaper er blitt splittet opp og kommuner over hele landet har solgt sine eierandeler eller hele kommunale energiselskaper i jakten på raske inntekter.

I kjølvannet av liberaliseringa av det norske kraftmarkedet har det dukket opp mangemillionærer landet rundt uten at evnen til å produsere strøm er blitt noe bedre av den grunn.

Privatisering er gammeldags

Tilhengerne av privatisering og liberalisering framstiller seg som moderne. Men privatisering er gammeldags. Private løsninger er en gammel oppskrift som ikke fungerte.

Grunnen til at det i de fleste land ble statlige selskaper som tok seg av viktige samfunnsoppgaver - som telefoni og jernbane - var at en rekke private aktører hadde startet opp mislyktes med å skape den infrastrukturen som trengtes.

Kapitalismens krav om økte profitter bidro utover 1980-tallet til at mantraet om at "statlig er gammeldags" spredde seg langt inn i Arbeiderpartiet.

Så ble statlige selskaper som var bygd opp av fellesskapet - som de lønnsomme selskapene Telenor og Statoil - privatisert. Bare konsulenthonorarer i forbindelse med disse to privatiseringene kostet staten over en milliard kroner.

Med Verdens Handelsorganisasjons GATS-avtale (General Agreement on Trade in Services) skal enda flere områder underlegges det globale markedet. Helse, utdanning, vannforsyning og eldreomsorg skal åpnes opp for profittjaget over hele verden.

Kapitalismen gjør alt til en vare og kraftselskapene setter en pris på regnet som faller fra himmelen.

Strømprisene illustrerer markedets galskap, men viser også at en annen verden er mulig. Strømmen kunne ha vært gratis for folk flest. Det koster nesten ingenting å produsere den når vannkraftverkene først er bygd.

Privatisering og liberalisering er gammeldags, den nye bevegelsen som sier "folk, ikke profitt" kan bidra til en nødvendig modernisering av verden.