IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Arbeidere i alle land, foren dere

Arbeidere i alle land foren dere – det finnes ikke noe slagord som like klart sammenfatter selve grunnfundamentet for den sosialistiske ide. Siden slagordet første gang ble formulert av Marx og Engels i det Kommunistiske Manifest, har det vært en bærebjelke i oppbyggingen av den internasjonale arbeiderbevegelsen. Bare ved å stå sammen kunne arbeidere stå opp i mot et kapitalistisk system, som i konkurransens navn alltid vil forsøke å sette enkeltpersoner og grupper opp mot hverandre. Les mer  

Linje Linje

Marxisme  

Et sosialistisk standpunkt til migrasjon

For Internasjonale Sosialister er åpne grenser et konsekvent sosialistisk svar på migrasjon.
pilLes mer

Marxisme  

Avsporing å skylde på arbeidsinnvandring

Venstresida må vise at å lete etter syndebukker blant dem som selger arbeidskrafta si på en byggeplass, et sykehjem eller et skipsverft – fordi de kommer fra et annet land – er en total avsporing.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  

Ukraina og arbeiderklassen

Under demonstrasjonene på Maidanplassen i Kiev var arbeidere som klasse og en sterk venstreside ikke tilstede. Hvorfor? Bjørn Østby skriver om arbeiderklassen i Ukraina i årets 1. Mai nummer.
pilLes mer

Marxisme  

SOSIALISME NEDENFRA 2012

18.-19. mai på Cafeteatret i Oslo. Blant innlederne: Simon Assaf, Mariette Lobo, Anthanios Stavridis, Monika Ustad, Stian Nicolaisen, Andreas Ytterstad, Amanda Tell og Torgeir Holgersen. Helt gratis - velkommen!
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  

Hva er kapitalisme?

Å kjenne sin fiende er en gammel god regel. Arbeiderbevegelsen og millioner av andre rundt omkring i verden – bønder, studenter, intellektuelle – har en felles fiende: kapitalismen. Til tross for dette har de fleste mennesker, til og med innenfor bevegelsen, en vag forståelse av hva kapitalisme er.
pilLes mer

Marxisme  

Karl Marx' brev 1870 til Sigfrid Meyer og August Vogt i New York

I 1870 tok Karl Marx for seg “det irske spørsmål” i sitt brev til Sigfrid Meyer og August Vogt. Marx skriver her om det nasjonale spørsmål og argumenterer for at det avgjørende slag mot den engelske herskerklassen ikke kan bli avlevert i England, men i Irland. Det engelske aristokratiets fall i Irland ville også føre til dets fall i England og dermed gi den engelske arbeiderklassen store muligheter til selv å bli fri. “Og dette ville skaffe til veie den foreløpige forutsetningen for den proletariske revolusjon i England”, skriver Marx.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Web

dollar_meltdown.jpgTidevann

Sykliske konjunkturbevegelser er uløselig forbundet med den kapitalistiske økonomien, på samme måte som hjerteslagene er forbundet med en levende organisme, skriver Leo Trotski i denne klassiske artikkelen om økonomiske kriser fra 1921.
pilLes mer

Marxisme  Web

harvey.jpgKurs i Kapitalen!

Den amerikanske geografen og marxisten David Harvey har i en årrekke holdt forelesninger ved bl. a. CUNY og John Hopkins om Marx' Kapitalen. Nå blir hele forelesningsrekken, inkludert diskusjon mellom og spørsmål fra studentene, gjort tilgjengelig på web.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Web

marx_1839.jpgKarl Marx

I dag er det 190 år siden Karl Marx ble født. Artikkelen som følger ble skrevet av Lenin til et leksikon i 1914.
pilLes mer

Marxisme  IS 2-2008

Et redskap i kampen mot undertrykking

En av de vanligste kritikkene mot marxismen, særlig i akademiske miljøer, er at marxismen er utilstrekkelig når det gjelder spørsmål om rasisme, sexisme og homofobi.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

rosa_copy2.jpgRosa Luxemburg: Opportunismen og det muliges kunst

"Det avgjørende spørsmålet for den sosialistiske bevegelsen har alltid vært hvordan dens umiddelbare praktiske aktivitet kan drives i overensstemmelse med dens endelige mål," skriver Rosa Luxemburg i denne artikkelen. Den stod opprinnelig på trykk i Sachsische Arbeiterzeitung den 30. september 1898.
pilLes mer

Marxisme  IS 1-2008

skann0001.jpgEnhetsfronten

"Kommunistene er ikke noe særskilt parti overfor de andre arbeiderpartiene,” heter det i Det kommunistiske manifest. Forstått riktig, ligger det en viktig advarsel mot sekterisme i dette utsagnet. Men selvstendig revolusjonær organisering er likevel en hovedsak i den marxistiske tradisjonen dette tidsskriftet står i. Samtidig mener vi som Marx gjorde, at ”arbeiderklassens frigjøring må være arbeiderklassens eget verk”, og at alle forandringer til det bedre springer ut nedenfra. Sosialismen kan bare skapes ved at et flertall av arbeidere og undertrykte engasjerer seg. Derfor ønsker vi å bygge sterke bevegelser som omfatter langt flere enn de som er overbeviste revolusjonære.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

1441040112_877080b881.jpgAnton Pannekoek: Masseaksjon og revolusjon

"Når det oppstår masseaksjoner som ryster hele samfunnets liv på det dypeste, vil alle bli vakt opp. Med spenning og oppmerksomhet følger også de som ellers innskrenker seg til å avgi en stemmeseddel hvert femte år, begivenhetenes raske utvikling. Deltakerne selv er tvunget til å rette hele sin oppmerksomhet intenst på den politiske situasjon som bestemmer deres handlinger, og hos dem blir i slike perioder den klare samfunnsmessige innsikt, det politiske utsyn, mer skjerpet i løpet av et par dager enn ellers gjennom år." Det skriver den nederlandske marxisten Anton Pannekoek i denne viktige artikkelen fra 1912.
pilLes mer

Marxisme  Hefter

el_lissitzky_1919.jpgKarl Radek: Sosialismens utvikling fra vitenskap til handling

"Det historiske løsenord blir aldri oppfunnet av den revolusjonære arbeiderklasses teoretikere. Det kan bare finnes gjennom den revolusjonære kamp, og teoretikernes oppgave blir å søke å forstå proletariatets praktiske foranstaltninger, alminneliggjøre dem og gjøre dem til kampobjekt for proletariatet, til løsen for dets kamp," skriver Karl Radek i denne teksten, som ble gitt ut på norsk første gang i 1922.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

rosa.jpgRosa Luxemburg: Sosialister og parlamentarisk politikk

"I det borgerlige samfunn er det sosialistiske partiet i sin natur et opposisjonsparti; et regjeringsparti kan det bare bli på ruinene av den borgerlige staten," skriver Rosa Luxemburg i denne artikkelen, Et taktisk spørsmål, fra 1899.
pilLes mer

Marxisme  Hefter

komintern.jpgTeser om enhetsfronten

Enhetsfronten er et nøkkelbegrep for revolusjonære sosialister. Før stalinismen seiret i slutten av 1920-årene og gjorde de kommunistiske partiene ubrukelige som redskaper i kampen for frigjøring, var det enhetsfront-parolen som lå til grunn for kommunistenes arbeid i bevegelser og i fagforeningene. IS mener at den sosialistiske venstresiden må finne tilbake til denne tradisjonen. Derfor publiserer vi de tesene om enhetsfronten som ble vedtatt av Den kommunstiske internasjonale i 1921.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Victor Serge: Revolusjonen i Spania

Victor Serge var anarkist, men sluttet seg til bolsjevikene etter Oktoberrevolusjonen. Senere spilte han en viktig rolle i den internasjonale venstreopposisjonen. Denne teksten om Spania stod opprinnelig på trykk i de norske trotskistenes avis, Oktober i 1937.
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Chris Harman: Parti og klasse

Få spørsmål har ført til flere og hissigere diskusjoner i marxistiske kretser enn spørsmålet om forholdet mellom partiet og klassen. I generasjon etter generasjon har de samme skjellsordene blitt slengt ut - "sekterist", "substitusjonist", "dogmatiker", "byråkrat", "partisjåvinist".
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Hal Draper: Sosialismens to sjeler

"Fra den første samfunnsdannelsen har det ikke vært ende på teorier som "beviser" at tyranniet er uunngåelig og at frihet gjennom demokrati er umulig; det fins ingen mer bekvem teori for en herskerklasse og dens intellektuelle lakeier. Dette er selvoppfyllende profetier, siden de forblir sanne bare så lenge de blir ansett som sanne. Til sjuende og sist er den eneste måten å bevise at de er falske, selve kampen. Denne kampen nedenfra er aldri blitt stoppet av teoriene ovenfra, og den har forandret verden gang på gang. Å velge en av formene for Sosialisme Ovenfra er å skue bakover til den gamle verden, til den "gamle dritten". Å velge Sosialisme Nedenfra er å stadfeste begynnelsen på en ny verden...," skriver Hal Draper i en av IS-tradisjonens klassikere, Sosialismens to sjeler.
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Leo Trotski: Stalinisme og bolsjevisme

Det renner "en hel elv av blod mellom bolsjevisme og stalinisme," skriver Leo Trotski i denne sentrale teksten fra 1937. Den norske versjonen ble første gang utgitt samme år av Oktober-gruppa.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Nikolai Bukharin: Om parlamentarisk arbeid

Den russiske sosialisten Nikolai Bukharin holdt dette innlegget om revolusjonæres forhold til parlamentarisk arbeid på Kominterns 2. verdenskongress i 1920.
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Olav Scheflo: Lenin som politiker og menneske

"Karl Marx sa ved en leilighet: En ting vet jeg - marxist er jeg ikke. Om Lenin hadde levet, vilde han sikkert ofte ha vært fristet til å si noget lignende. Den første forutsetning for overhodet å kunne bli leninist, er at man er et selvstendig tenkende menneske som tør bruke sitt vett og sin dømmekraft. For mange er teorien en lenke om hender og føtter. For Lenin var teorien en våbensamling, og dersom det viste sig at et våben ikke lenger motsvarte de virkelige forhold, brukte han det ikke. Han la større vekt på erfaringer enn på hypoteser. En "tese-teolog", en som med rette bærer denne betegnelse, er minst av alt leninist, han være ellers hvad han være vil," skriver Olav Scheflo i denne vesle boken om Lenin fra 1928. Scheflo var en av de mest sentrale skikkelsene innenfor den revolusjonære arbeiderbevegelsen i mellomkrigsårene. I 1928 brøt han med det stadig mer stalinistiske og sekteriske norske kommunistpartiet, og samme år ga han ut sin politiske biografi om Lenin.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Leo Trotski: Om enhetsfronten

Sentral tekst om hvordan revolusjonære bør forholde seg i perioder der de utgjør et lite mindretall i arbeiderklassen. Kan leses ...
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Hal Draper: En sosialistisk guide til nasjonale frigjøringsbevegelser

Viktig artikkel av den amerikanske marxisten. Les den her. ...
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Leo Trotski: Lærdommene fra oktober

Hefte utgitt av IS i 1997. Kan leses her. ...
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Leo Trotski: Lærdommene fra Pariskommunen

Finnes nå på norsk. Les det her. ...
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Georg Lukacs: Om Lenin og Rosa Luxemburg

Dette sentrale kapittelet fra Historie og klassebevissthet foreligger nå i ny norsk oversettelse. Les det her. ...
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Charlie Lywood: Tyskland 1918-1923 - Den tabte revolution

Nederlaget for sosialismen i Russland i løpet av 1920-årene var direkte knyttet til de mislykkede arbeiderrevolusjonene i Vest-Europa. Les heftet om hvorfor det gikk galt i Tyskland, pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Tony Cliff: Rosa Luxemburg

Les Cliffs biografi fra 1959 om den polsk-tyske marxisten her. ...
pilLes mer

Marxisme  Hefter

Chris Harman: Sådan fungerer marxismen

Chris Harmans klassiske innføring i marxisme. Den danske utgaven finnes online her. En norsk versjon ble første gang utgitt a ...
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Hefter

Jeanette Olsen

Jeanette Olsen (1873-1959) gjorde en stor innsats for å holde liv i den revolusjonære tradisjonen i 1930-årene. Les noen av artiklene hennes pilLes mer

Marxisme  Hefter

Chris Harman: Den russiske revolusjons nederlag

Fra arbeidermakt til statskapitalisme. Teksten første gang utgitt på norsk i Arbeidermakt nr. 4, vinteren 1984. Les den pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Web

rosta_1920.jpg90 år siden Oktoberrevolusjonen

I november er det 90 år siden den russiske Oktoberrevolusjonen, som førte til opprettelsen av verdens første, kortvarige arbeiderstat. Det er fremdeles grunn til å la seg inspirere av det som skjedde den gangen. Gnisten har satt sammen en meny av lyd-, video- og tekst-lenker som på ulike vis feirer begivenheten.
pilLes mer

Marxisme  

Sosialisme Nedenfra 2006

ARENA FOR VENSTRESIDE, AKTIVISTER OG POLITISK ENGASJERTE
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  

30_marxism_2005_copy1.jpgMarxism 2005

Årets Marxism finner sted bare få dager etter den planlagte protesten mot G8-møtet i Gleneagle, Skottland.
pilLes mer

Marxisme  

solidaritet.jpgEn farlig rød dag

Erna Solbergs advarsel om at Ap og SV representerer 'den røde fare' har blitt gjenstand for mye latter. Ap har da ikke truet systemet siden 1920-tallet. Og for Kristin Halvorsen er det regjeringsdykti ...
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Gnisten 2005-04

Om Gramsci og om denne serien:

Antonio Gramsci ble født på Sardinia i 1891 og vokste opp på den italienske landsbygda. Som student flyttet han imidlertid til Torino, der landets best organiserte og militante arbeiderklasse befant s ...
pilLes mer

Marxisme  Gnisten 2005-03

Hegemoniet over bevisstheten

Som annonsert i forrige Gnisten innleder nå Andreas Ytterstad en serie artikler om Antonio Gramsci. Det sentrale spørsmålet i serien vil være å utvikle en generell teori om folkelig bevissthet. Hvilke hindringer og hvilke muligheter fins det for at folk flest selv skal se behovet for et alternativ til kapitalismen? I forlengelsen av dette kommer selvsagt politiske og strategiske konklusjoner. Men i denne første artikkelen diskuteres kun det begrepet Gramsci er mest kjent for.1
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  Gnisten 2004-01

hopp.jpgDen verden vi vil ha

Vi trenger visjoner om livet etter kapitalismen, men de må knyttes til hva vi gjør i dag, skriver Gøril Eldøen.
pilLes mer

Marxisme  IS 51

Maktsyk og egoistisk?

Når vi diskuterer med folk om sosialisme er mulig er mange enige i deler av det vi sier, hvem vil ikke foretrekke en verden uten sult, krig, og forurensing? Men så kommer den vanlige avslutnings kommentaren; "det høres fint ut, men du kan ikke forandre menneskets natur".
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  IS 51

Avisa - verktøyet til revolusjonen

I over 200 år har aviser blitt sett på som et viktig redskap i for å endre samfunnet. Bernt Leon Hellesø ser på hvilken rolle avisa har spilt for revolusjonære tidligere, og hva den betyr for oss idag.
pilLes mer

Marxisme  IS 49

Stat og kapital i Norge på 80-tallet

På 80-tallet, det private initiativs tiår, har det skjedd grunnleggende forandringer i den norske kapitalismen. Paradoksalt nok når en husker hvilken ideologi som har dominert, har statens andel i økonomien styrket seg kraftig på bekostning av privat kapital.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  IS 47

Hvem har styrt den norske staten?

Arbeiderpartiet har i det siste blitt beskyldt for dynastitendenser. Utvilsomt en riktig beskrivelse. Men hva ligger egentlig bak? I virkeligheten er det bare et symtom på at deler av Arbeiderpartiet er i ferd med å smelte sammen med staten og dermed borgerskapet!
pilLes mer

Marxisme  IS 46

Marx og marxismen

I sine første år som politisk aktiv i Tyskland var Marx, som mange andre radikale intelektuelle på sin tid, borgerlig liberalist. "Ung-hegelianer" ble han kalt. Det var parlamentarisk demokrati, allmenn stemmerett, Marx sloss for. Som skribent i "Rheinische Zeitung" i 1842 og 1843, ei avis som ble starta av industriborgerne i Rinland, tok han avstand fra kommunismen: "Rheinische Zeitung.... anser ikke at kommunistiske ideer i sin nåværende form innehar noen teoretisk realisme, og kan derfor langt mindre forlange at den skal realiseres i praksis."
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  IS 46

Et redskap for herskerne

"Bare en overlot økonomien til de internasjonale markedskreftene så ville alt gå bra", het det for noen år siden. I dag sitter næringslivslederne på sine knær å trygler staten om å overta Norges nest største bank. Staten er et glupsk sosialistisk uhyre som hele tiden vil tilrane seg makt på bekostning av det private næringsliv het det også. I dag er staten sammen med næringslivet en pådriver for å få Norge inn i EØS og EF. Hvordan henger dette sammen?
pilLes mer

Marxisme  IS 39

Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti

Kapitalismen er på vei ned i ei ny dyp krise. Økonomisk tilbakeslag og arbeidsløshet står for tur. Samtidig er det åpenbart for alle at stalinismen ikke er noe alternativ. Revolusjonære sosialister og deres organisasjoner er svake de fleste steder. Likevel trengs slike organisasjoner for å kunne utnytte de mulighetene kapitalistenes politiske og økonomiske krise skaper.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  IS 38

Proletariatets diktatur?

Uttrykket proletariatets diktatur kan høres udemokratisk ut, men det betyr bare at det er arbeiderklassen som har makta. Ikke et byråkratisk partiapparat som hersker over arbeiderklassen. Proletariatets diktatur beskriver først og fremst det faktum at etter en sosialistisk revolusjon vil et arbeiderdemokrati etter all sannsynlighet måtte bruke makt mot krefter som forsøker å velte systemet.
pilLes mer

Marxisme  IS 38

Hvordan oppstår undertrykking?

Utbytting er noe marxister kan definere klart og vitenskapelig. Undertrykking derimot, er det vanskeligere å gi en presis definisjon av. Likevel er det en konkret realitet for veldig mange. Vi ser på hvordan undertrykking oppstår.
pilLes mer

Linje Linje

Marxisme  IS 11

Hele sannheten

Berthold Brecht sa en gang at han aldri hadde møtt et menneske som forstod dialektikken som ikke hadde humoristisk sans. Denne artikkelen tar for seg dette sentrale begrepet i marxismen.
pilLes mer


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.