IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Makten og paradiset?

Den "nykonservative" spaltisten i Washington Post, og tidligere medlemmet av det amerikanske utenriksdepertementet Robert Kagan, har nylig skrevet boka "Makten og Paradiset" slik tittelen lyder på norsk.

linje

Publisert: 30.10.2003

På mange måter framstår boka som en gal manns verk, for kontrastene til den allmenne oppfatningen av USA-imperialismen, og den aktuelle ny-kolonialiseringen av Irak, er så sterk at man ikke skulle tro at teorien var unnfanget på den samme planet som vi andre befinner oss på. Så er den heller ikke det ifølge forfatteren, som gjør følgende poeng til selve bærebjelken i boka ved å hevde at "USA er Mars mens Europa er Venus", underforstått at det har funnet sted en reell splittelse mellom kontinentene, og at USA og Europa befinner seg på svært ulike trinn i den historiske utviklingen.

Kagan opererer med en dikotomi som er velkjent i studiet av internasjonal politikk, der han setter den politiske filosofen Hobbes opp imot Kant, som også tittelen på boka mer enn antyder. Kort sagt setter han perspektivet om "alles krig mot alle" opp imot "den evige fred", eller idealisme opp imot realisme.

"Europa beveger seg hinsides makten og trer inn i sin egen, uavhengige verden preget av regler, forhandlinger og samarbeid på tvers av landegrensene. Verdensdelen er på vei inn i et post- historisk paradis med fred og relativ velstand(..). Samtidig sitter USA fast i historiens hengemyr (..) der lover og regler ikke er til å stole på, og der virkelig trygghet, forsvar for og streben etter en liberal orden fremdeles avhenger av at man besitter og tar i bruk militær makt."

Rettferdiggjør USA-imperialisme

Kagan er en uttalt forsvarer av den amerikanske imperialismen, noe han ikke gjør selv et lite forsøk på å skjule. I hans tankeverden rettferdiggjøres den amerikanske imperialismen rett og slett fordi "USA er et tvers gjennom liberalt og progressivt samfunn, og i den grad amerikanerne har tro på makt, mener de at den må være et middel til å fremme prinsippene for et fritt samfunn og en liberal verdensorden."

Mange har dokumentert USAs internasjonale rulleblad, at landet selv står bak de fleste av verdens diktatorer, at landet intervenerer for olje, og at imperiet daglig har oversett alvorlige brudd på menneskerettighetene når det har tjent dets interesser. Kagan berører ikke denne kritikken, han snarere hopper arrogant over den.

Man kan imidlertid tydelig merke hans irritasjon over de land i Europa som ikke godtok USAs argumenter for å angripe Irak. Det er dette han vil til livs, dels ved å erklære Europa som utakknemlig, og dels ved å komme med sofistikerte trusler.

"Fordi Europa verken vil eller kan vokte sitt eget paradis og sikre det mot å bli nedrent både åndelig og fysisk av en verden som ennå ikke har akseptert "den moralske samvittighets" herredømme, er man blitt avhengig av USAs vilje til å bruke sin militærmakt for å avskrekke eller nedkjempe de krefter i verden som fortsatt tror på maktpolitikk."

Men advarselen er også klar nok: "Den dagen kan komme, om den ikke allerede har inntrådt, da amerikanerne ikke tar mer hensyn til uttalelsene i EU enn proklamasjoner fra ASEAN eller Andes-pakten(..)". I stedet for å se på USA som en Gulliver bundet fast med lilleputtenes tråder, burde amerikanske ledere skjønne at det nesten ikke finnes noe som begrenser dem, og at Europa egentlig ikke er i stand til å hindre USA i noe som helst."

Men det var ikke de europeiske ledernes skyld at krigsmotstanden manifesterte seg i land etter land. Disse ble selv presset til retrett, slik som Bondevikregjeringen i Norge. Fulgte man Jan Petersens retorikk i opptrappingen til angrepet på Irak, var det vel ingen tvil om hvor partiet Høyre sto i denne saken. At partiet måtte ta hensyn til 15. februar og dermed svikte sitt amerikanske søsterparti skyldes kun at tidenes største massebevegelse overtok gatene.

Endimensjonal maktforståelse

Kagans maktforståelse er på denne måten endimensjonal, og fanger ikke opp de ulike maktfaktorene i politikken. Også i USA har motstanden mot imperialismen vært voksende, og illustrerer hvor feil det er å benytte seg av begreper som europeere og amerikanere i denne smmenheng. Det er ikke der at motsetningene er størst.

I boka er det militærmakt det meste dreier seg om. Kagan mener at splittelsen mellom USA og Europa vil tvinge europeerne til andre erkjennelser, at de vil måtte gå bort fra Kant i retning av Hobbes. Som han ironisk uttrykker det: ".. hvordan kan Europa forsvare seg uten å forkaste nettopp de idealene og prinsippene som er bærende i dets fredsorienterte system?"

Hvilket fredsorientert system, spør vi undrende med både Balkan, Afghanistan og Irak i minnet, der norske soldater har vært og er tilstede. Forfatteren kritiserer det lave forsvarsbudsjettene til EU-landene, og forsøker å latterliggjøre for eksempel Tyskland ved å omtale dets "kvelende velferdssystem", som umuliggjør en nødvendig opprustning. Dette er valuta for pengene. Europa kan ikke spille noen avgjørende internasjonal rolle, mener Kagan, om de ikke er villig til å "flytte betydelige ressurser fra sosiale til militære prosjekter". Kagan demonstrerer på denne måten forholdet mellom ny-liberalismen og militarismen, et viktig argument for sosialister i dag når de hevder at man må se på hele det kapitalistiske systemet, og ikke bare deler av det.

Om ikke boka er en gal manns verk, så argumenterer Kagan for en politikk som på alle måter vil føre verden i en gal retning. Boka bør leses fordi den avslører viktige trekk hos den amerikanske herskerklassen, deres tankegang, og deres farlige prosjekter. Kapitalismen er et internasjonalt system som bygger på utbytting og konkurranse. Motsetningsforholdene mellom de ulike imperialistiske blokkene er noen ganger skjult, andre ganger mer åpen. Det som kjennetegner samtlige kapitalistiske stater er deres villighet til å forsvare mindretallets interesser, med våpen om nødvendig.

Hovedmotsetningene i verden går mellom dem som må senke sin levestandard for å finansiere et system av galskap, og de som vil gjøre alt for å skape sitt eget paradis på vegne av alle andre. Makten til å forandre verden stoppes ikke av kontinenter og landegrenser. Det er de som lider i dette systemet og de som jobber som har potensiale til å utfordre kapitalismens makt. Paradiset må man i alle fall skape selv.

Jan Roger Ljønes

Robert Kagan:
Makten og paradiset
Cappelen 2003


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.