IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Hva sier sosialister?

Hva ligger i ordet?

VÅR definisjon av nyliberalisme har dype virkninger for våre løsninger. Ett begrep vil bli mye brukt under Europas Sosiale Forum i Paris: "Nyliberalisme".

linje

Publisert: 30.10.2003

Noen vil bruke det som et synonym for systemet internasjonal kapitalisme, noen for den nåværende fasen systemet er inne i (ofte også referert til som "globalisering"), og noen for et bestemt økonomisk opplegg som regjeringer velger.

Hver bruksmåte bærer i seg hvert sitt svar fra bevegelsen mot økonomisk globalisering. Hvis nyliberalisme er et synonym for det kapitalistiske system, må svaret være revolusjonært. Hvis det bare er et bestemt økonomisk opplegg valgt av regjeringer, er alt som trengs en beskjeden reform. Slik etterlyser lederen av Attac i Frankrike, Bernhard Cassen, bare en Tobin-skatt på finansielle transaksjoner, mens utbrytere blant borgerlige økonomer vil vende tilbake til statlig intervensjon slik John Maynard Keynes beskrev det.

I virkeligheten er ikke "nyliberalisme" en klar beskrivelse av noe som helst. Heller er den den økonomiske ideologien som hevder at den kan forsyne kapitalistiske regjeringer med et sett oppskrifter som gjør deres system i stand til å klare seg gjennom kriser.

Økonomisk liberalisme var et synonym for ideologien om det frie marked som var framherskende i kapitalistisk tenkning før den store krisa på 1930-tallet. Den prediket at statenes økonomiske aktivitet burde være så liten som mulig. I realiteten passet imidlertid denne ideologien bare situasjonen i ett ledende kapitalistisk land – Storbritannia – og da bare for en relativt kort periode etter avviklingen av Kornlovene på slutten av 1840-tallet.

Britisk kapitalisme ble industrialisert før konkurrentene, og frihandel forsynte den med de nødvendige midler til å hindre at konkurrentene holdt britiske kapitalister ute fra deres markeder. I neste omgang beveget den britiske kapitalismen seg bort fra frimarkedsprinsippet, idet de gjorde seg nytte av proteksjonistiske tiltak.

På 1940- og 50-tallet kretset de keynesianske teoriene rundt statlig innblanding, og kapitalistisk planlegging erstattet den gamle frimarkedsliberalismen. Men ideologien forvrengte fortsatt virkeligheten, samtidig som den gjenspeilet den. Reformistiske politikere og akademikere så ting bak fram. De mente full sysselsetting og velferdsgoder var et resultat av statens velgjerninger snarere enn å erkjenne dem som biprodukter av militaristisk barbari.

Det keynesianske mellomspillet varte bare i 30 år. En ny fase i krisa begynte på 1970-tallet, en krise som våpenproduksjon og statlig intervensjon ikke kunne avverge. Nasjonalbaserte stater kunne ikke, selv ikke med de mest barbariske midler, utøve kontroll over en kapital som i økende grad opererte på tvers av nasjonale grenser.

Keynesianske ideologer erklærte at med statlig intervensjon ville kapitalismen "virke" i alle klassers interesse. Dette oppmuntret folk til å kreve enda mer radikale tiltak for å avverge de ødeleggende virkningene av krisa – og å si at hvis eksisterende regjeringer ikke kunne innføre slike tiltak, burde arbeidere kanskje skape mekanismer for å kunne gjøre dette selv.

Den gamle frimarkedsliberalismen kom igjen på moten blant herskerklassens ideologer. Påstanden var at statlig innblanding selv var problemet. Den nye, eller "neo-"liberalismen var et ideologisk prosjekt designet for å forhindre en virkelig undersøkelse av hva som hadde gått galt.

Internasjonalt trådte IMF, Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon til og sikret at mekanismer som en gang ble innført for å beskytte interessene til kapitalister i små og mellomstore stater, ble revet til side, slik at verdens mektigste private firmaer kunne ta over markeder og kjøpe opp industrier.

"Neoliberalismen" forklarte til dem som viste motstand, at det ikke fantes noe alternativ. Som resultat foreskrev de største kapitalistmaktene en diett med nyliberalisme for kapitalistene i resten av verden.

Kapitalenes drift til å samle rikdom i konkurranse med hverandre, drev dem i denne retningen. Og den driver de største kapitalene til å fortsette å stole på staten til tross for ideologien. For det er ingen andre krefter tilgjengelig til å kjempe for deres verdensomspennende interesser mot andre kapitaler og andre stater.

Den dominerende gruppa i Bush-administrasjonen kaller seg nykonservative, ikke nyliberale. For det nyliberale budskapet om det frie marked er noe som skal dyttes på andre. Men det vil ikke holde dem fra å bruke staten til å lage reir, som de kan bruke til å drive rov på alle andre. Her ligger også beskyttelsen for ståltariffer, forsvaret for jordbrukssubsidier, og bruken av makt for å grabbe til seg verdens nest største reservoar av olje i Irak.

Det vi står overfor er ikke en ren ideologi, "nyliberalismen", men svære kapitalistiske og imperialistiske interesser som bruker ideologien i sin egen interesse når det passer dem. Vi vil bare nedkjempe dem hvis vi beveger oss fra "utdannelse" til masseaksjon, eller, for å omskrive Marx, hvis vi erstatter argumentets makt med maktas argument.

Chris Harman


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.