IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Lærdommer

LENIN HADDE rett når han kalte sosialdemokratiske partier for "kapitalistiske arbeiderpartier". De har sitt utspring i arbeiderklassen, men godtar systemets rammer. Revolusjonære har alltid sagt at når reformister tror at de kan overta det borgerlige statsapparatet, tar de feil. Konklusjonen er at den borgerlige staten må knuses, og det betyr revolusjon.

linje

Publisert: 13.05.2004

Som lærdom fra Brasil er det ikke særlig mye verdt å bare si revolusjon. Det viktige er å gi svar på hva som skjer med de som hadde forhåpninger til Lula når han alliererer seg med de borgerlige partiene og jordeierne, skviser intern opposisjon, smisker med IMF og bryter valgløfter.

Når vi har fått svar på det spørsmålet, kan vi spørre hvilke lærdommer for revolusjonære strategier vi kan høste fra Lulas Brasil. Hans Abrahamsson har rett på et viktig punkt. Sekterisme og utdefinering er det siste vi trenger i dagens situasjon.

Ikke bare i Brasil, men overalt.

Vi må også forstå at Petras tar feil når han erklærer PT som en dynamisk bevegelse for død. Han sier til og med på slutten av dokumentet at den største brasilianske fagforeningssammenslutningen CUT ikke lenger har evnen til å innkalle mer enn et par tusen til en demonstrasjon.

Det er ikke slik at fordi sosialdemokratiske partier går til høyre når de er i opposisjon, automatisk mister troverdighet som opposisjon.

Hvis det var slik, hvorfor skulle Ap som for bare få år siden åpnet for privatisering, skåre i sist valgkamp og i de siste meningsmålingene som motstandere av privatisering?

Det norske Arbeiderpartiet kan fortsatt mobilisere stemmer og oppslutning på en hukommelse om at de tradisjonelt har stått for velferd foran marked. Det brasilianske arbeiderpartiet er mye nyere, dannet i 1979. De har overlevd fengslinger fra militærdiktaturets dager, og de har nylig hatt Porto Alegre som arrangør av WSF, der de blant annet har gjennomført deltakende budsjettering.

Når Lula sier han "lider" over å måtte ty til den "bitre medisinen" nedskjæringene er og ber om tålmodighet, er det ikke overraskende at mange er villige til å gi ham mer tid. Når brasilianerne ser for seg alternativer til Lula, er det mer skremmende figurer enn Jan Petersen og Høyre de tenker på. Lula vet at han kan mobilisere frykten fra det han kaller "la maldita herencia" - den fordømte arven - mot alle anklager han får fra venstresiden.

Fremmedgjøring

Det er en mer fundamental grunn til at arbeidere, bønder og undertrykte stoler på sine ledere selv når de går til høyre. Når du lever under kapitalismen, er livet preget av total mangel på kontroll over egen framtid. Mangelen på kontroll over arbeidet ditt, det Marx kalte fremmedgjøring, gjør at du desto lettere overlater kontrollen over din politiske fremtid til fagforeningslederen eller til partiledelsen.

I Lulas tilfelle var det streiken, det viktigste våpenet mot fremmedgjøring, som ga ham sitt rykte som partileder i første omgang. I Sao Bernardos metallarbeiderforening gjennomførte de i april 1979 en seks uker lang streik. Under militærdiktaturet var dette en så tøff handling, at selv om streiken tapte og Lula ble satt i fengsel, så inspirerte det andre arbeidere til kamp.

Det er bare gjennom en prosess, der du via streiken begynner å ane konturene av hvordan det kunne være å kontrollere hele samfunnet, at troen på noen andre enn deg selv skal styre begynner å rokkes.

Selv da arbeiderne i Russland i februar 1917 etablerte sine demokratiske arbeiderråd, hang troen på de lederne som tradisjonelt hadde representert dem igjen. Kerensky, lederen av det Sosialrevolusjonære partiet, gikk som eneste "sosialistiske" minister inn i en regjering med 10 kapitalistiske ministre.

Likevel, da han kom fra sitt første regjeringsmøte til arbeiderrådet i Petrograd, spurte han: "Stoler dere på meg?" "Jaa", kom det fra disse arbeidere og soldater som nettopp hadde kastet sjefene og generalene.

Det var først gjennom en prosess på åtte måneder med demonstrasjoner, nye arbeiderråd og jordokkupasjoner, at Kerenskys lederskap ble avvist. Mens de få siste lojale soldatene forsvarte vinterpalasset 25. oktober 1917, skrev Kerensky i dagboka si: "Utenfor tomt, inni meg tomt."

Under hele denne perioden hadde Kerensky blitt angrepet både fra venstre og høyre. Selv om han mistet oppslutning fra arbeiderne, var det nødvendig å forsvare ham mot kupp-planer fra tsaristiske generaler og kapitalister. Det var det bolsjevikene, som fra april hadde som hovedstrategi "all makt til sovjetene", gjorde. Vi støtter Kerensky som "et rep støtter en hengende mann" var Lenins berømte formulering.

Innretningen var hele tida å jobbe for enhet i kampen for å bevare arbeidernes krav og bevegelsens momentum.

Bygge enhet

Den prosessen som er i gang etter at Lula skuffer er annerledes, men for revolusjonære i Brasil må innretningen om å bygge enhet i dagens kamp mot nyliberalismen ligge i bunn.

Utfra det som er sagt, skulle man kanskje tro at illusjonene til Lula er svært sterke, at det bare på lang sikt skulle være mulig å utfordre ledelsen hans. Men deler av den brasilianske venstresida ser allerede ut til å reorientere seg etter at de har sett Lula i praksis.

Allment må det riktignok sies at Lula forblir en populær president. En meningsmåling i august 2003, etter krigen om pensjonsreformen, viste at 41 prosent mente at han gjorde en optimal jobb.

Men en annen måling viste at hele 38 prosent mente Lula sto for en høyre eller sentrumspolitikk. Det er ikke så rart som det hørers dette. Lula sa selv til journalist i Venezuela at "jeg har aldri likt å bli plassert på venstresida". Det er derfor ikke så rart at Lula har skapt enorm forvirring blant PTs en million medlemmer, men også blant de andre bevegelsene.

Etter å ha summet seg etter nederlaget over pensjonsreformen, virker det som tålmodigheten holder på å ta slutt for mange. Antallet jordokkupasjoner har økt med 85 prosent i 2003 sammenliknet med 2002. Petras tolker dette ved å si at landarbeiderne ikke lenger tror på Lulas løfter. Ja kanskje, men det kan også hende at illusjonene til Lula inspirerer til økt kamp. Dette var situasjonen i Chile da Allende ble valgt til president i 1970.

Petras kan ha rett i at Lula bare snakker radikalt, men handler nyliberalt. Men radikalt snakk kan føre til radikale handlinger. Dette gjelder spesielt hvis venstresida er i stand til å etablere et alternativ som kan ta ham på ordet de gangene han snakker radikalt.

Diskusjoner om slike alternativer er i gang. Et manifest om å ta tilbake PT er blitt laget og undertegnet av 3000 viktige enkeltpersoner innenfor PT og fagforeningene.

Det mest spennende uttrykket for rivningene innenfor venstresida er imidlertid kampanjen for et nytt parti med det foreløpige navnet: "Den demokratiske og sosialistiske venstresiden".

De fire ekskluderte parlamentsmedlemmene og senatoren Heloisa Helena har sammen med en rekke organisasjoner, deriblant brasiliansk IS, planlagt å samle den halve millionen underskrifter som er nødvendig for å kunne registrere seg som nytt parti før høstens kommunevalg. Fra mars har det vært møter over hele Brasil med tanke på oppstart i juni.

Man kan ane tyngden som ligger bak initiativet ved dette sitatet fra Helena: "Å samle en halv million underskrifter er en Herkulesoppgave, men jeg er vant til å jobbe under den stekende sola. Vi kjenner vanskelighetene. Vi har overlevd før. Vi har brukt hele våre liv med å svelge unna vår egen frykt, men vi har lært å fortsette. De som har levd gjennom det jeg har levd gjennom for å bygge Arbeiderpartiet, risikert livet og ydmykelse, kan ikke frykte noen ting. Å skaffe 500 000 underskrifter er ikke så mye sammenlignet med de utfordringene vi allerede har vært gjennom."

Sitat: Det er ikke slik at fordi sosialdemokratiske partier går til høyre når de er i opposisjon, automatisk mister troverdighet som opposisjon.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.