IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Flertallets slør ikke et symbol på islamistsympatier

10. FEBRUAR i år vedtok den franske nasjonalforsamlingen, med stort flertall, et lovforbud mot at elever har på seg "iøyenfallende" religiøse symboler og plagg i skolen. Lovforbudet trer i kraft fra høsten. Det retter seg spesielt mot muslimer, og det blir dermed forbudt for muslimske jenter å bære skaut eller hijab. Dette satte fart på diskusjonen om hijab også her i landet.

linje

Publisert: 23.06.2004

Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (SMR) , arrangerte i mars i år et seminar. Formålet var å "belyse aktuelle faglige tilnærminger til debatten" om hijab. Denne boka, Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett? kan sees på som en forlengelse av denne debatten.

Kari Vogt, religionshistoriker, åpner første kapittel med å påpeke at denne debatten ikke er ny. Hun konsentrerer seg om eldre historie, og gjennomgår den hebraiske bibelen, det nye testamentet og Koranen og viser at alle omtaler påbud om slør. Blant annet den store latinske kirkefaderen, Tertullian (ca. 160 - ca. 225), engasjerte seg i og skrev om den kristne slørdebatten. Kari Vogt påpeker at sløret ikke er en islamsk "oppfinnelse". Muslimske samfunn har snarere videreført en skikk med dype røtter i Midtøsten.

Klassespørsmål

Hun nevner videre at det med bruk av slør også var et klassespørsmål. Det var bare byfamilier med god økonomi som kunne praktisere et strengt og konsekvent skille mellom kjønnene og dermed også konsekvent bruk av slør. Arbeiderkvinner måtte kunne bevege seg fritt i samfunnet. Dagliglivet krevde full bevegelsesfrihet for begge kjønn. Dette gjaldt også bønder og beduiner i ørkenen.

"Slør og kjønnssegresjon ble i tillegg statussymboler som synligjorde familiens rikdom og menns forsørgerevne", avslutter Kari Vogt blant annet med.

Berit Thorbjørnsrud, som er sosialantropolog og religionshistoriker, skriver om slør-debatten i Midtøsten og Europa fra kolonitida til idag.

Tilgjengelighet

Det at kvinnene levde adskilt fra mennene gjorde lokale kvinner lite tilgjengelig for europeere. Og skikken med å bære slør gjorde at europeerne ikke fikk sett "...det de var kommet for å se."

Den dårlige tilgjengeligheten gjorde at fantasien fikk stort spillerom. Dette påvirka det som ble fortalt om Midtøstens kvinner. De ble beskrevet med både avsky, medlidenhet og fascinasjon. Politisk ble dette brukt for å legitimere kolonialisering.

Britiske kolonimakter påstod at de skulle frigjøre egyptiske kvinner da de la under seg Egypt i 1882. Dette er jo argumenter vi kjenner igjen idag, over 120 år seinere.

I Algerie var franskmennene veldig opptatt av at sløret måtte fjernes. Men det førte til at sløret ble redefinert som symbol på nasjonalfølelse og brukt i motstandskampen mot Frankrike.

På søttitallet ble sløret utvikla som noe spesielt for islam. Dette var en brytningstid da det ble etablert nye islamistbevegelser med et islamsk samfunn som mål. Arbeiderklassekvinner og studenter som ønska seg et annet mere rettferdig samfunn, kledde seg symbolsk i islamsk klesdrakt.

De siste åra har det blitt uforma en ny type slør hvor det blir ønska å signalisere at de som bruker det er moderne utdannede kvinner. Det er nå egne motehus som er spesialist på "den islamske drakten", med moteoppvisninger for overklassen.

"Det ideologiske sløret eksisterer fortsatt, men flertallets slør kan ikke tolkes som symbol på islamistsympatier", påstår Berit Thorbjørnsrud.

Resten av denne ganske omfattende boka er knytta til debatten om lovforbud mot hijab og om hvilke rammer de internasjonale menneskerettighetene setter.

Denne boka er veldig interressant og lærerik. Den viser også at det er ytre og materialistiske forhold som styrer religioner og også bestemmer religioners forskjellige uttrykk. Dette er noe som sosialister alltid har visst. I denne boka finnes argumentene.

Dette er en viktig bok som bør leses av alle.

Randi Færevik

Njål Høstmælingen (red.)
Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?
Abstrakt forlag 2004


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.