IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Bok

Hvordan skal vi reagere?

UTGANGSPUNKTET for forfatteren er hva som skjer når staten ikke lenger er i stand til eller ønsker å ivareta allmenne velferdstjenester. Hva skjer når myndighetene i stadig større grad bruker ressurser på å blidgjøre næringslivet?

linje

Publisert: 22.04.2004

Noreena Hertz forsvarer kapitalismen som system, fordi ingen andre måter å organisere verden på har skapt mer rikdom. Og denne veksten har i oppgangstider også bedret livene til mennesker i fattige land. For eksempel hadde kun èn av seks på landsbygden i Thailand rent vann i 1975, mens tilgangen når i dag ut til fire av fem.

I midlertidige oppgangstider har det vært riktig å si at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Men Hertz illustrerer også at dette langt fra alltid er tilfelle. Derfor ønsker hun et mye mer rettferdig og kontrollert system, som gjør det mulig å sørge for sosiale goder uavhengig av konjunktursvingninger.

Et hovedproblem med et tett samliv mellom den politiske (myndighetene) og den økonomiske (næringslivstoppene) delen av herskerklassen, er utvikling av korrupsjon. Over hele verden velger regjeringer å redusere skatter, dele ut kontrakter (jfr. Irak og så videre) og å sørge for god infrastruktur for storselskaper, gjerne etter at man har mottatt solid valgkampsstøtte på forhånd.

En undersøkelse i USA fra 1997 viste at folk syntes kongressmedlemmene var på nivå med reklamebransjen, når det gjaldt etikk og ærlighet. Den vanlige oppfatningen er at de bedriftene som gir mest penger, også får mest tilbake fra staten. Som en del av dette har direktører sågar overtatt den rollen ministere skulle ha. Lokalsamfunn i USA har mottatt midler til helseklinikker og datamaskiner i skolene. Men dette kan være fordi man ønsker å bedre folks helse og kompetanse, slik at de igjen blir mer attraktive som arbeidstakere og får økt kjøpekraft. Av og til kan disse interessene sammenfalle, men dette er bare tilsynelatende.

Staten må på banen

Konflikter vil særlig komme til overflaten i nedgangstider, og da er det neppe like fint å være gjort avhengig av næringslivslederes forgodtbefinnende. For vil vi at avgjørelsene til folk som ikke er valgt, skal prege livene våre? Vil vi la den tause revolusjonen til bedriftene pågå ukontrollert? Forfatteren spør hvem som skal vokte de nye herskerne. Hun mener staten må komme på banen, men hvis det skal være mulig må den bevise at den står på vanlige folk sin side. Ellers vil motstanden bare fortsette. Protestene, som hun har et optimistisk, men refleksivt syn på, er i dag motkraften til den tause revolusjonen.

Så lenge politikerne fraskriver seg ansvar, overlater makten til markedet og har så dårlig omdømme, vender innbyggerne seg dit innflytelsen flyttes til. Det kan være lettere å presse et selskap gjennom direkte aksjon, enn å få gjennomslag for lovreguleringer hos myndighetene. Dessuten vil en lov sjelden være nok, fordi noen må se til at den følges. Og er en ansvars- og maktesløs stat villig til det?

Hertz ser på ulike måter protester organiseres når folk blir lei av å vente på at andre enn dem selv skal ordne opp. Forbrukerboikotter er populære og rammer bedrifter sin troverdighet, noe deres direktører og aksjonærer har opplevd som ubekvemt. De blir konfrontert med at produksjonen foregår under uholdbare miljø- og arbeidsforhold. Eller konsumentene krever at man skal ta avstand fra barnearbeid, dyreforsøk og at bedriften ikke profitterer på krig.

Men slike forbrukeraksjoner har sine begrensninger, i følge forfatteren. De involverer bare dem som har kjøpekraft og dem som kan endre sitt handlemønster, nemlig middelklassen. Dessuten retter boikotter seg kun mot noen få selskaper, og de er som regel produsenter av forbruksvarer. Og dermed utelukkes for eksempel tjenestesektoren fra oppmerksomhet.

Kampanjene tenderer til å stoppe opp når medias oppmerksomhet forsvinner, og derfor kan bedrifter bare vente til stormen har lagt seg. Skal aksjonen ha effekt, krever det at mange deltar, og at det gjerne eksisterer et godt utbredt alternativ til det man boikotter. Max Havelar (MH) er en ordning som gir arbeiderne bedre kår. Men fremdeles er en sørgelig liten del av all kaffe, te og så videre omfattet av denne. MH-kaffe gir dyrkerne over dobbelt av markedspris. Men fordi prisen har sunket drastisk siden slutten av 90-tallet, var faktisk markedsprisen i 1997 høyere enn hva MH-ordningen gir. Selv om rettferdig kaffe er bra å støtte, kunne den vært enda mer rettferdig. Men for å få det til, trengs det om ikke annet en kombinasjon med andre aksjoner, uten at Hertz diskuterer dette.

Thorleif Berthelsen

Noreena Hertz: Den tause revolusjonen – global kapitalisme og demokratiets død
Cappelen, 2004


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.