IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Rosa Luxemburg og arbeiderklassens frigjøring

KJERNEN I marxismen er at sosialismen må komme som et resultat av at arbeiderklassen frigjør seg sjøl. Men de fleste "marxistene" etter Marx gikk vekk fra denne tanken og lette i stedet etter andre krefter som kunne erstatte arbeiderklassen.

linje

Publisert: 01.04.2004

Den sosialdemokratiske tradisjonen anså for eksempel staten for å være nøkkelen til sosialistisk omveltning – ikke arbeideklassens egenaktivitet. En av de første debattene om hva marxisme egentlig var kom i det tyske sosialdemokratiske partiet på slutten av 1800-tallet. Tyskland var det mest avanserte kapitalistiske landet på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Men politisk var landet dominert av monarkiet i form av keiserdømme fram til langt inn i første verdenskrig.

Motsetninga mellom verdens potensiale for rikdom og massenes fattigdom var ekstrem. Men det var også illusjonene om at systemet kunne reformeres.

Sosialdemokratiet

Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD var det største sosialistpartiet i verden på dette tidspunktet, og den ledende krafta innenfor Den andre internasjonalen – sosialistpartienes internasjonale organisasjon.

Samtidig som man brukte en marxistisk språkdrakt, argumenterte man for at arbeiderbevegelsens mål burde være begrenset til å utvikle kapitalismen, heller enn å erstatte den med et system hvor arbeiderklassen frigjorde seg og styrte nedenfra.

Den mest framstående talspersonen for dette synet var Eduard Bernstein, som i 1898 argumenterte for at SPD skulle gjøre dette til offisiell politikk. Bernstein sa at de multinasjonale selskapene, som på den tida ble kalt karteller og truster, gjennom monopolisering av markedet hadde avskaffet konkurransen i kapitalismen. Markedets anarki ville gradvis bli erstattet av rasjonell planlegging. Resultatet ville bli at demokratisk fordeling i arbeidernes interesse ville skje i stedet for tendensen til kriser og sammenbrudd.

I kjølvannet av denne analysen mente Bernstein at man trengte en annen type arbeiderparti, et som forpliktet seg til reformer framfor å bygge en aktivistisk masseorganisasjon for revolusjon.

Rosa Luxemburg

Rosa Luxemburg var av et annet syn. Hun hadde vært medlem av partiet kortere enn Bernstein, men forsto marxismen mye bedre.

Hun polemiserte systematisk mot Bernsteins teorier. Det hun skrev ble spredd i partiet gjennom avisa Die Neue Zeit og et hefte kalt "Reform eller revolusjon". Luxemburg viste hvordan Bernstein hadde basert sin analyse på en impresjonistisk analyse av kapitalismens økonomiske syklus. Han hadde basert seg på de to tiårene etter 1873, år hvor økonomien hadde vokst på verdensbasis, men særlig i Tyskland. Men som Luxemburg sa det:

"Ikke før hadde Bernstein avvist kriseteorien til Marx i 1898 da en omfattende krise brøt ut i 1900. Sju år etter slo en ny krise inn på verdensmarkedet, med opprinnelse i USA. Fakta beviste at "tilpasningsteorien" ikke stemte. Det viste seg at de samme folka som forkastet Marx sin kriseteori simpelthen fordi det ikke brøt ut krise i et gitt tidsrom simpelthen forvekslet teoriens kjerne med uvesentlige detaljer ved teoriens

form."

Luxemburg utfordret også måten Bernstein så på forholdet mellom reformer og revolusjon. Hun gjorde det klart at det var sjølsagt for revolusjonære – på den tida kalt sosialdemokrater – støttet arbeidernes kamp for reformer. Men dette var som forberedelse, for å avsløre motsetningene i kapitalismen og støtte arbeidernes egenorganisering i kampen om makta. Sosiale reformer var skolering for sosial revolusjon, ikke erstatninger.

Sosial revolusjon

Det var sosial revolusjon som var det mest historisk avgjørende.

Revolusjon var maktovertakelse, noe kvalitativt annet enn kampen for reformer innenfor systemet. Som Luxemburg sa det:

"Det står i motsetning til historia å framstille reformer som en lang

revolusjon og å se revolusjon som en lang serie reformer. En sosial

omforming og reformer i lovverket er ikke forskjellige på grunn av tidsaspektet, men på grunn av innholdet. Hemmeligheten bak spørsmålet om historisk forandring gjennom å ta statsmakta er nettopp hvordan enkle kvantitative forandringer blir til noe kvalitativt annet. Mer presist er dette å gå fra en historisk samfunnsform til en annen.

Rosa Luxemburg konkluderte med at skillet mellom reformister og

revolusjonære var kvalitativt og grunnleggende:

"Det er derfor folk som sier at de for reformer i lovverket i motsetning til maktovertakelse og sosial revolusjon, ikke egentlig velger en annen vei mot målet, men i virkeligheten et annet mål. Framfor å stå for etableringa av et nytt samfunn står de for overflatejusteringer på det gamle. Hvis vi følger revisjonistenes politiske oppfatninger, leder det til samme konklusjon som deres økonomiske oppfatninger gjør. Da blir programmet vårt ikke sosialismens innføring, men kapitalismens reform; ikke undertrykking av lønnssystemet, men reduksjon av utbyttinga, med andre ord å fjerne kapitalismens verste sider heller enn å fjerne kapitalismen."

Lærdommer

Rosa Luxemburg forsvarte den revolusjonære marxismen i SPD med hell i kampen mot reformistene ledet av Bernstein.

Men ikke før mot slutten av første verdenskrig trakk hun konklusjonen at man trengte et politisk parti som var organisatorisk uavhengig fra reformistene for å vinne arbeidere for frigjøring i praksis.

Flertallet i SPDs ledelse tilpasset seg situasjonen i et kapitalistisk Tyskland i økonomisk vekst og lot være å gå mot sin egen herskerklasses deltakelse i krigen.

Kapitalismen har i dag vist seg å være et system som gjentatte ganger skaper kriser og krig, med ødeleggeser og kriser som langt overgikk hva Rosa Luxemburg kunne forestilt seg.

Ingenting er mer aktuelt enn at arbeiderklassens frigjøring er arbeiderklassens eget verk.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.