IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Etter massakren kommer dekkoperasjonen

BUSH OG Blair insisterer på at enhver soldat som blir funnet skyldig i brutalitet, vil bli stilt for retten. Judy Cox ser på hva som hendte etter liknende tilfeller der amerikanske soldater var involvert.

linje

Publisert: 02.06.2004

My Lai-massakren var en av den amerikanske hærens mest beryktede krigsforbrytelser. På morgenen den 16. mars 1968 marsjerte soldatene fra Charlie Companiet inn i den vietnamesiske landsbyen My Lai. Tre timer senere hadde de massakrert over 500 mennesker, kvinner, barn og babier.

Soldatene gikk berserk. De skjøt familier som var stuet sammen i sine hytter. De voldtok unge jenter før de drepte dem. De lemlestet kroppene til sine ofre og skar ut "C Company" i ofrenes bryst. Bare en amerikansk soldat ble såret. Han skjøt seg selv i foten mens han renset pistolen sin.

Omlag 100 amerikanske soldater nektet å delta i massakren. Noen få var beredt til å snakke om det de hadde vært vitne til. Det amerikanske militære og politiske etablissementet lanserte en dekkoperasjon og undertrykket alle rykter om My Lai.

Det var et helt år før den amerikanske journalisten Seymour Hersh (den samme mannen som nylig avdekket sannheten om Abu Ghraib-fengselet i Irak) fortalte historien om massakren til en forferdet offentlighet. Avsløringen om massakren rev fra hverandre løgnene som amerikanske myndigheter hadde snekret sammen om Vietnam. For mange mennesker var det et vendepunkt som fikk dem til å gå imot krigen.

Alt oppstyret tvang hæren til å sette i gang etterforskning, Peers-undersøkelsen. Men forhørte 400 vitner og leste 20 000 sider med vitnesbyrd før den la fram sin rapport i mars 1970.

Undersøkelsen konkluderte med at amerikanske soldater blant annet hadde myrdet, voldtatt, lemlestet og angrepet vietnamesiske sivile. Den konkluderte med at brigadier kommandør, oberst Henderson, og kommanderende offiser, oberstløytnant Frank Barker, hadde "solid kunnskap" om massakren, men ikke gjorde noe for å stoppe den.

Undersøkelsen anbefalte å sikte 28 offiserer og to underoffiserer for deres medvirkning i dekkoperasjonen angående hva som hendte i My Lai.

Men advokater i hæren bestemte at bare 14 skulle siktes. Av disse, var det bare en som ble stilt for retten. Soldaten ble frikjent.

Hærens kriminalundersøkelsesdivisjon satte i verk sin egen undersøkelse om hva soldatene gjorde i My Lai. Den rapporterte at det var nok bevis til å sikte 30 soldater for alvorlige forbrytelser.

Men 17 hadde allerede forlatt hæren og siktelsene mot dem ble frafalt i det stille. Høyere offiserer ble siktet for "oppgivelse av tjeneste" og ikke mord. De ble frikjent til tross for bevis for at de oppmuntret til myrderiene. Kaptein Ernest Median fortalte soldatene: "Alle i landsbyen er kommunister" natten før angrepet.

General Koster, som hadde den overordnede kommandoen, så på massakren fra et helikopter. En gang snakket generalen på radio til soldatene, ba dem stoppe skytingen og "ta lunsjpause". men bare innrullerte menn og lavere offiserer måtte gjennom rettsaker. I en rettsak forsøkte hæren å beskrive det som hendte i My Lai som en isolert hendelse som ble gjennomført av noen få kjeltringsoldater.

Charlie Companiets kommanderende offiser, løytnant William Calley, var den eneste som ble kjent skyldig. Han ble dømt til livsvarig fengsel med straffarbeid. Han tilbrakte bare tre dager i et militært peleverk før president Nixon ga ordre om at han skulle løslates

Calley ble holdt i husarrest i tre år. I 1974 ble han løslatt mot kausjon. Så ble dommen redusert med 10 år, og han ble løslatt på æresord. Colin Powell, i dag USAs utenriksminister, var en ung og fremadstormende hæroffiser i det amerikanske hovedkvartertet i Vietnam i 1968.

Powell ble overlevert et brev skrevet av en ung soldat, Tom Glen, til general Creighton Abrams, kommandør for alle amerikanske soldater i Vietnam. Før Hersh fortalte om historien, rapporterte Glen rykter om en massakre av vietnamesiske landsbybeboere i My Lai. Anklagene var detaljerte og grusomme, og de gjentok klager som var mottatt av andre soldater.

Glen advarte om at mishandlingen "blir gjennomført på et nivå der hele enheter deltar og derfor har et aspekt av sanksjonert politikk". Powell intervjuet aldri soldaten. I stedet sendte han en rapport til sin overordnede der han hevdet at den unge soldaten ikke hadde gitt tilstrekkelig spesifikke opplysninger til at man kunne basere en undersøkelse på det.

Etter å ha gjennomført en hurtig undersøkelse etterfulgt av en rapport som hevder at Glen tar feil, konkluderte Powell: "I direkte motsetning til Glens beskrivelse står det faktum at forholdene mellom amerikanske soldater og det vietnamesiske folk, er utmerket. Colin Powells memoarer nevner ikke brevet eller andre sider ved hans rolle i å dekke over massakren i My Lai.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.