IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Norske budbringere for Israel

FOR NOEN uker siden tok TV-programmet Brennpunkt for seg Oslo-prosessen. Når vi i dag forlengst har konstatert at Oslo-prosessen har falt sammen og daglig ser morderiske israelske raid mot flyktninger i Gaza, kan det kanskje virke litt underlig at sentrale palestinere bare hadde godt å si om Norge og Oslo i det nevnte TV-programmet. Det var ikke bare av høflighet.

linje

Publisert: 02.06.2004

I sin forskningsrapport Peacemaking Is a Risky Business – Norway’s Role in the Peace Process in the Middle East, 1993-96, viser Hilde Henriksen Waage ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) på en overbevisende måte at de norske aktørene aktivt hjalp til og delvis også forhandlet fram en avtale på Israels premisser. De var ikke bare tilretteleggere for forhandlinger.

Det var Israels interesser eller ’røde linjer’ som de også ble kalt, som var premissene for samtalene. Israels premisser var kort fortalt å presse sin versjon av fred på de palestinske forhandlerne. Israels idé om fred betød palestinsk overgivelse. Det var dette budskapet som de norske aktørene aktivt formidlet til Arafat i PLO-hovedkvarteret i Tunisia og forhandlerne i Oslo.

Stockholm

I forbindelse med den israelske utenriksministeren Shimon Peres' offisielle besøk i Sverige og Norge 17- 20. august 1993, ble forhandlingene sluttført. Peres var først i Stockholm, og natta mellom 17 og 18. august ble de israelske standpunktene banket gjennom på telefon til Arafat i Tunisia. Johan Jørgen Holst, Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble av Peres spurt om å komme til Stockholm og hjelpe til.

Ved hjelp av utenriksminister Holst som var den som hovedsakelig snakket med Arafat på telefonen, ble de siste spørsmålene i Oslo-avtalen løst.

Selv om "forhandlingene" i Stockholm som blant annet handlet om premissene for den israelske hærens tilbaketrekking fra Gaza og Jeriko – premisser som klart favoriserte Israel – la det ingen demper på feiringen av avtalen i Oslo natta mellom 19 og 20. august.

Det som skjedde i Stockholm kan kanskje ses som det klareste tegnet på at de norske aktørene til tider var svært aktive i å ta parti for Israel. Men hvorfor fant PLO og Arafat seg i denne ydmykende behandlingen?

Hovedårsaken er PLOs svakhet. Yasser Arafat var desperat og villig til å godta det meste.

PLO hadde blitt svekket gjennom flere år. Det siste store nederlaget kom med flukten fra Libanon til Tunisia i 1982, og etter at den første intifadaen startet i 1987, fryktet han også utfordringen fra et mulig alternativt palestinsk lederskap i de okkuperte områdene. Den økte oppslutningen om Hamas er også en del av bildet.

Arafat

Det var faktisk Arafat selv som allerede i 1979 brakte fram Norges navn som en passende 3. part som kunne spille rollen som formidler mellom Israel og PLO. Årsaken var Norges gode forhold til Israel og USA, og at Norge var en liten stat uten stor innflytelse i verdenssammenheng. Utover på 80-tallet da norsk utenrikspolitikk ble vennligere stemt overfor palestinerne, ble norske utenrikspolitikere bedt om å fortelle israelerne at PLO var klare til å snakke med dem med Norge som en formidlende 3. part.

På et møte mellom Arafat og utenriksminister Thorvald Stoltenberg i 1989, ble det diskutert en fredsplan på linje med intensjonene bak Oslo-prosessen, fred for land.

Israel var lenge skeptiske til Oslo, men siden de ikke kom noen vei i forhandlingene med palestinere i Washington, satset de på Oslo fra sommer/høst 1993.

Det at Arafat så det slik at han hadde alt å vinne og derfor var svært positiv til Oslo-prosessen, sier også noe om PLOs strategi for frigjøring.

Siden PLO har en nasjonal strategi og ikke er villig til å utfordre herskerklassen i araberlandene, har man ingen sjanse mot et militært og økonomisk overlegent Israel. Under den første intifadaen så vi litt av den krafta som virkelig kan endre ting i Midtøsten. Intifadaen spredte seg til andre araberland og demonstrasjoner til støtte for palestinerne fant sted flere steder. Dengang gjorde Arafat og PLO-lederskapet sitt for å roe ned bevegelsen og få kontroll. Å gjøre noe som utfordret de arabiske herskerne, var utenkelig.

Henriksen Waage framstiller det som om de norske aktørene ikke hadde noe annet valg enn å spille på Israels banehalvdel. Ikke fordi de var ukritiske Israelvenner, men fordi de ville lage fred i verden og derfor måtte Oslo-kanalen holdes åpen. De ble på en måte ofre for det asymmetriske forholdet mellom et sterkt Israel og et svakt PLO.

Skulle de norske tilretteleggerne og formidlerne bidratt til en avtale mer på palestinernes premisser, måtte de la lagt seg ut med Israel og virkelig tatt tak i palestinernes 'røde linjer' som bosettinger, flyktninger, Jerusalem og FN-resolusjoner.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.