IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Internasjonalisme mot elitene!

Det nærmer seg valg til EU-parlamentet, mens virkningene av ny-liberalistisk politikk, sosiale kutt og massearbeidsledighet tar form av politisk krise for etablerte politiske partier og eliter. I Norge gir voksende EØS-motstand også uttrykk for opposisjon mot EU-lojale politikere. Men det finnes svært mørke slagsider ved den politiske uroen i Europa. Ledende EU-kritikere må være stø som fjellet mot tidens reaksjonære strømninger.

linje

Publisert: 25.05.2014

(Denne artikkelen ble skrevet til 1.mai-nummeret av Internasjonal Sosialisme 2014, men har blitt noe videreført i etterkant)

Streiker og massedemonstrasjoner, med arbeidere, fagforeninger, studenter og arbeidsledige i mange land, utfordrer sammen med radikal venstreside ny-liberalismen fra det ene hold. Men samtidig samler protestvelgere seg også om partier fra ytre høyre, populister og fascister. Disse hjelpes av at generelle debatter ofte angriper minoriteter og innvandrere, gjerne med det mer etablerte politiske hegemoniets hjelp eller ettergivenhet. Det er i denne farlige situasjonen et seriøst behov for et sosialistisk kampalternativ som kan gi folk strategier for seier mot elitenes Europa. Kompromissløs internasjonalisme og sosialistiske mål må gjennomsyre argumentasjon i all EU-motstand.

Mens den nylig varslede bank-unionen kan bringe EU-systemet enda nærmere en ren føderasjon, er det voksende EØS-motstand som etablerer seg i norsk fagbevegelse. Transportarbeiderforbundet er første forbund som vil forkaste hele avtalen, LO i Trondheim går også mot den. Tillitsvalgte i mange forbund ser seg lei av at politikere innfører EU-direktiver som virker undergravende for fagforeningers mål og posisjoner. Det varslede «håndhevingsdirektivet» er neste direktiv hvor det fryktes at arbeid mot sosial dumping svekkes. Mange biter ikke på argumentet om at oppsigelse av EØS vil ramme eksportretta arbeidsplasser.

I fagbevegelsen er det venstresida som har vært ledende mot EU og EØS, mens nei-bevegelsen for øvrig også har hatt tendensen til venstre. At Norge ikke har hatt et høyreparti som har organisert EU-motstand er en historisk velsignelse. Men nå har FpU snudd, og EU- og EØS-kritikk er sterk på grasrota i Frp. Noe overmåte høflig er det da at Heming Olaussen, leder i Nei til EU, ønsker FpU velkommen som et «organisatorisk uttrykk» for EU-motstand på høyresida. FpU har hittil forklart sitt nye standpunkt som et liberalistisk standpunkt, mot byråkrati og detaljstyring. Men FpUs liberalisme er ikke et hakk bedre alternativ for folk enn EUs liberalisme. Det hjelper lite om nei-sida vokser, dersom den gjør det på feil grunnlag. Den rasistiske propagandaen som spres av folk som Christian Tybring Gjedde fra Oslo Frp, må være det verst tenkelige grunnlaget nei-sida kan styrke seg på.

EU knytter kapitalistiske stater til en ny-liberalistisk agenda, der spesielt makta i Kommisjonen og Sentralbanken gir uttrykk for uthuling av demokratisk kontakt med folk. Det er de regjerende klasseinteressene i de enkelte statene og på det overnasjonale økonomiske planet som har styringspinnen. Men i mange land ser vi at innvandringsmotstand og nasjonal-populisme har en agenda som blandes med EU-kritikk. Ingenting ved disse kreftene vil gjøre livet bedre for folk, men spre splittelse, ramme minoriteter, flyktninger og arbeidsinnvandrere, og åpne dørene for fascister.

Det rasistiske folkepartiet i Sveits, som har en selvstendig handelsavtale med EU, arbeidet i flere år for å få sin «folkeavstemning om masseinnvandring» på plass i februar 2014. Her stemte sveitsere med knapt flertall for en innvandringsbegrensning mot EU i en pakke som også omfatter grenser på asylkvoter. Dette var en styrkedrikk for hele det innvandringskritiske spekteret i Europa, og ikke uventa fikk tilsvarende krav om avstemning gehør i Frp. Oslo Frp utviklet like godt ideen til en avstemning mot asyl-innvandring, noe de vil fremme for partiet. Nå, i mars, har imidlertid EU-dronninga Angela Merkel selv også lagt fram en innskjerping mot arbeidsinnvandreres rett til opphold og tilgang til sosiale ytelser i Tyskland. Noe tilsvarende er på banen i Toryenes England, der det rasistiske, EU-kritiske, populistpartiet UK Independence Party seiler opp på meningsmålingene. I Danmark har det vært stor debatt om arbeidsinnvandrerne og sosiale ytelser, og selv ledelsen i Enhedslisten har kjøpt ideen om at arbeidsinnvandrere er et press mot velferdsstaten, med forslaget om at den såkalte «børne-checken» kun skal være til arbeidere med barn på dansk jord. Forslaget ble godt mottatt av Dansk Folkeparti og partiene i opposisjon.

At arbeidsinnvandring belaster velferdsstaten, presser ned lønnsveksten og «fører til sosial dumping» er argumenter og formuleringer vi mange ganger har sett framme i debattene i europeiske land med innvandring, også i Norge. Det farligste med disse hule argumentene er at de retter seg direkte til frykt for egne vilkår i arbeiderklassen, og bryter ned samholdet. Forskning viser at argumentet om innvandringspress mot velferdsstaten er påviselig sludder. Utredningen om migrasjon fra OECD i 2013 viser at staters inntekter på skatter fra arbeidsinnvandrere er større enn utgifter til sosiale ytelser. Og i regnskapene er det ikke medregnet at arbeidere også skaper verdiene, hvilket vil si at arbeidsinnvandrere naturligvis ikke bare legger igjen skattepenger, men store verdier fra sitt arbeid. Hva gjelder lønnsveksten, er det sant at enkelte bransjer i Norge, innafor bygg og innafor hotell og restaurant, har hengt etter gjennomsnittlig lønnsvekst. Hotell og restaurant henger mest etter, i følge en NOU-rapport for finansdepartementet i 2013. Forskerne peker på at det er det store antallet svenske arbeidsinnvandrere i denne bransjen som ligger etter, og at det er de etablerte arbeidsinnvandrerne som rammes av relativt mindre lønnsvekst. Men når arbeidsgivere holder lønnsutvikling nede og arbeidsinnvandrere blir utsatt for grov utnytting, er det selvfølgelig med arbeiderne vi står. Fagorganisering og kollektive kamper er vårt beste og eneste våpen, enten vi kommer fra Vålerenga eller Warsawa. Derfor sier vi at alle er velkomne her!

Bjørnar Moxnes, leder av Rødt, gikk i en kronikk i Dagbladet 8/5 inn for å fryse Schengen og innføre grensekontroll som et av flere tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet kan omfatte hvitvasking av penger og skatteunndragelser, og kan ofte kobles til sosial dumping eller svart arbeid. Det har blitt avdekket til dels omfattende kobling til kriminalitet og grov sosial dumping, lønninger under all minstestandard, uforutsigbare kontrakter, brudd på arbeidsmiljølov osv. innafor bransjer som bygg, renovasjon og restaurant.

Moxnes vil ha effektive løsninger mot reelle problemer. Men det er vanskelig å se at grensekontroll vil ha noen effekt mot «kriminell kapital» som finner utløp gjennom de internasjonale markedene. Heller ikke sosial dumping kan stanses med grensekontroll. Moxnes gir uttrykk for at han vil verne utenlandske arbeidere mot grov utnytting på det norske arbeidsmarkedet, men det er ikke helt lett å forstå hvem Moxnes ser for seg at vil «siles ut» på grensa, slik han ordlegger seg til Fri Fagbevegelse. Strammere grense- og innvandringskontroll vil i alle fall garantert ramme de som er mest sårbare for grov utnytting, fattige og stigmatiserte fra Europa og folk som har ikke-europeisk bakgrunn, folk uten riktige papirer osv.

Ved å sette grenser på dagsorden begir man seg hodestups inn i en «innvandringsdebatt» som tar oppmerksomhet fra aktuelle krav som Moxnes selv stiller seg bak, som å stoppe spekulasjonen i inn- og utleie av arbeidskraft, styrke tilsyn med arbeidsmiljøloven og oppdragsgivernes ansvar for at arbeid som settes bort utføres under lovlige forhold osv. Ved å sette grenser på dagsorden, slår man ikke minst på helt feil strenger i forhold til det som må være innlysende, at kampen mot krisepolitikk og det ny-liberalistiske regimet må gå radikalt mye mer inn i en internasjonalt samla offensiv.

Internasjonale Sosialister sa Nei til sjefenes Europa og Nei til sjefenes Norge i 1994. EU er et prosjekt for kapitalistiske stater i møte med globalisering og andre stormakter. Og at Norge gikk bakdøra inn gjennom EØS, er uttrykk for regjerende klasseinteresser i Norge. LO-leder i Oslo Roy Pedersen har sagt at EØS blir som et ekstra høyreparti. Men kapitalistenes Norge blir også et «høyreparti», da den kapitalistiske staten har sin fremste oppgave i å ivareta norsk kapitals del i det kapitalistiske systemet. Så må vi også se at utviklingstrekk ved det norske samfunnet gjennom de siste tiårene er mer enn noe vi kun kan knytte til forholdet til EU. EU-systemet styrker de norske og europeiske herkerenes agenda. Men økte klasseskiller, nyliberalistisk styring, angrep på fagbevegelsen, oljekapitalens dominans og norsk imperialisme vil fortsette uavhengig av EØS. Som sosialister vil vi kjempe mot systemet som setter kapitalens profitt foran folk, og som bryter ned samfunn og miljø. Kampen mot elitenes EU, elitenes Norge og elitenes verden, må forenes gjennom den internasjonale arbeiderklassen. Og strategier for seier mot ny-liberalismens hegemoni må reises med sosialistisk kampalternativ for arbeidere i alle land.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.