IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

IST-erklæring:

Generalstreik i Sør-Europa 14. november - og om kampen videre

Vedtaket om en dags generalstreik som ledd i en europeisk aksjonsdag mot kutt og innstramminger fra fagforeninger i Hellas, Italia, Portugal, Spania, sørlige Kypros og Malta, er enestående!

linje

Publisert: 07.11.2012

Dette gir en fantastisk mulighet til å koble sammen massekamper mot kutt og angrep på arbeideres rettigheter, som har bredt om seg i Europa de siste to årene. Vedtaket reflekterer også press fra aktivister og militante i fagforeningene for å slå tilbake og påskynde motstanden.

Vi har ikke sett en krise av samme omfang som nå siden 1930-tallet. De onde innstrammings- og kuttprogrammene som er pålagt av «Troikaen» har herjet med millioner av liv. Offentlige tjenester er i ferd med å kollapse i Hellas og er raskt på vei til å gjøre det samme i Spania og Portugal. Lønninger er kuttet med 20 % i offentlig sektor, antallet som lever under fattigdomsgrensene øker og tusener blir kastet ut av hjemmene sine ukentlig.

Alt tyder på at krisen blir dypere. En fullskala «bailout» fra den europeiske sentralbanken er nært forestående i Spania. En ny runde med kutt i Hellas kan godt komme til å felle Samaras og til og med lede til en «euro-exit» med det samme.

Men arbeidere har vist at det er mulig å slå tilbake mot angrepene. Den greske arbeiderklassen, som er hardest rammet av nedskjærings-tsunamien, har også vært i forkant for motstanden. Over tjue generalstreiker, kombinert med flere sektorstreiker og masseprotester gjennom de siste to årene, har kjørt to regjeringer på knærne, har medført politisk radikalisering og satt radikal venstreside på terskelen til valgseier.

Gjennombruddet til «Indignados» bevegelsen i Spania, anslått til å ha involvert 25 % av befolkningen, har inspirert til masseopposisjon mot Rajoy-regjeringen. I Portugal har masseprotester klart å stanse Coelhos planer om flate lønnskutt på 7 %. Masseprotester og streiker har også funnet sted i Italia og Storbritannia og andre steder.

Mer enn noen gang er det behov for å generalisere motstanden. Symbolske protester er helt tydelig utilstrekkelig, gitt dybden i angrepene på arbeiderklassen. En dags generalstreik kan gi et utmerket utgangspunkt for mobilisering videre, ikke minst når den krysser landegrensene og kobler arbeidere til felles kamp.

Men streiken 14. november kan ikke være et mål i seg selv. Den må fungere som et springbrett for videre handling; sektorstreiker, okkupasjoner, blokader og andre former for militant protest må til! Streiken må være et skritt mot en enda bredere europeisk mobilisering!

Motstanden mot innstramminger må også være ledsaget av en mer generell politisk respons, som involverer kollektive bevegelser som Occupy-bevegelsen og andre grasrotbevegelser.

Fravær av et tydelig og levedyktig alternativ til venstre åpner dørene for nazister og fascister. Golden Dawn i Hellas er det klareste eksempelet på hvordan fascister kan bygge seg opp på krisen. Men de er ikke de eneste; ytre høyre samler støtte i fra Frankrike til Ungarn og Spania.

Det er et tvingende behov for en bred sosial og politisk bevegelse basert på krav som «gjeldsnekt» «skatt de rike», «nei til kutt», minstelønnsøkninger, pensjon ved seksti og nasjonalisering av banker under demokratisk styring og arbeiderkontroll. Dette må kombineres med motstand mot rasisme og fascisme, og med bevegelse for demokratisk forandring. Occupy-bevegelsen koblet kamp mot innstramminger med opposisjon mot parlamentariske privilegier og krav om forandringer i hjertet av det borgerlige demokratiet.

Fremmedgjøring fra det politiske systemet og politikerne har ikke, som mange hevder, ledet til avvisning av politisk kamp for å forandre verden. Meningsmålinger viser at millioner vil støtte slike grunnleggende krav som vi refererte til over. Oppslutning om Syriza i Hellas og Front de Gauche i Frankrike, Izquierda Unida og venstrenasjonalister i Spania reflekterer også dette. Det som trengs for denne fremvoksende venstresiden nå er å bryte ut som et konsekvent alternativ til det sosialdemokratiet som har åpnet dørene for høyrekrefter og innstramminger i Europa.

Opprettingen av et bredt anti-kuttalternativ må kombineres med styrking av et politisk uavhengig anti-kapitalistisk venstre – innenfor alle frontbevegelser og parallelt med dem. Et anti-kapitalistisk venstre må styrke motstanden mot EU, som bare eksisterer for å beskytte kapitalens prioriteringer.

Alternativet er arbeidernes solidaritet på tvers av landegrensene, for et sosialistisk demokrati nedenfra.

Nei til sjefenes Europa! Alle ut 14. November! For et anti-kapitalistisk alternativ!

Coordination of the International Socialist Tendency


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.