IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Tenk det utenkelige

Åpne Grenser Nå!

Kravet om at de ca. 450 lengeværende barna i asylmottak må få bli, får mer og mer oppslutning. Grete Faremo og Pål Lønseth har hatt behov for å gå ut og forsvare regjeringens linje; “problemet er ikke Norges strenge asyl og flyktningpolitikk, men foreldrene som «nekter» å forlate Norge” sier de. De vil gjerne fremstå som “strenge, men rettferdige”, men oppfattes som virkelighetsfjerne og arrogante.

linje

Publisert: 25.04.2012

Et økende antall mennesker i Norge lever uten rett til opphold, arbeid, helsetjenester og lignende, og er i konstant redsel for politi og tvangsutsendelse. Mange andre dør eller blir avvist før de i de hele tatt kommer innenfor Europas grenser. Internasjonale Sosialister mener ikke at problemet er at innvandringskontroll ikke er “rettferdig” nok, men at innvandringskontroll eksisterer i de hele tatt. Vi ønsker åpne grenser.

Kampanjen «Ingen mennesker er ulovlig» har det siste året satt fokus på de inhumane konsekvensene av Norge og Europas stramme innvandringskontroll gjennom aksjoner og demonstrasjoner, utstillinger, intervjuer med enkeltindivider, nettsider og seminarer. På den måten har mange flere fått vite om konsekvensene av Norges asyl og flyktningpolitikk. Både i Oslo, og i lokale aksjoner rundt om i Norge, har mange engasjert seg. Også media, med Dagsavisen i spissen, har gjort sitt for å gi et ansikt til asylbarna og deres familier. Vi kjenner oss igjen i barnas ønsker om en fremtid i det landet de er oppvokst i, å kunne fortsette å spille fotball på løkka med kamerater, eller fullføre skole og bli jordmor, slik at «pappa blir stolt av meg».

Kampanjen støttes av Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter og Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, mange enkeltindivider og grupper, og arbeider for at regjeringen må følge FN anbefalinger og Barnekonvensjonen i asylsaker. Også i dag skal hensynet til barns beste være grunnleggende i alle saker som vedrører barn, men innvandringspolitiske hensyn får forrang i mange av avslagene. Det er ingen tvil om at dette er slående argumenter og at det er en skam at en rødgrønn regjering står for slike menneskerettighetsbrudd. Norge ble i 2011 dømt i den Europeisk Menneskerettsdomstolen for ikke å tillegge barnets beste nok hensyn i en utvisningssak, og FNs Barnekomité har kritisert Norge flere ganger for forhold knyttet til mindreårige asylsøkere. Det oppleves som arroganse når regjeringen tviholder på at saksbehandlingen er ufeilbarlig og at et hvert avslag må bety retur. Målet for Papirløse kampanjen er å få regjeringen til å innføre nye bestemmelser som hindrer at mennesker blir værende i en håpløs situasjon over lang tid, og at noen av dagens papirløse får et amnesti, f.eks. barn som har oppholdt seg mer en tre år i Norge, og deres foreldre.

Trenger mer enn nestekjærlighet

At flere får øynene oppe for konsekvensene av regjeringens politikk og ønsker å hjelpe både lengeværende barn, og enkelte andre grupper asylsøkere, er bra. Det er likevel viktig å sette asyl- og flyktningpolitikk inn i en større politisk sammenheng. En mer liberal innvandrings- og asylpolitikk vil ikke røre ved årsakene til at mennesker flykter. Det er ikke slik at migrasjon er «unormalt» eller «unødvendig» i et globalt kapitalistisk system, tvert i mot skaper global kapitalisme flyktninger. Kapitalismen tjener på tvungen migrasjon på to måter. Først som billig, uregulert arbeidskraft, de såkalte «papirløse» er særlig utsatt for kapitalismens herjinger her. I tillegg bruker herskerne innvandrere som «skyllebøtter» for alle problemer de ikke kan løse, og for å få fokuset bort fra de reelle årsakene til problemer for folk. I dette henger innvandringskontroll og rasisme nøye sammen.

I dagens verden vil de som søker jobb og de som flykter fra fattigdom og krig, bli stadig vanskeligere å skille fra hverandre. Internasjonale Sosialister argumenterer for åpne grenser nettopp fordi det er det eneste kravet som virkelig kan forbedre situasjonen for asylbarna og alle andre innvandrere og asylsøkere. Alle ideer om at det eksisterer et nasjonalt felleskap er en hindring for kampen for rettferdighet, fordi det som fremstilles som nasjonens interesser i bunn og grunn alltid handler om de rikes interesser. Hvorfor skal det være fri flyt av kapital, mens mennesker på jakt etter trygghet eller en jobb skal sperres ute? Innvandringskontroll har fokus på antall flyktninger som kommer hit, og den dominerende argumentasjonen i Vesten er at de som flykter i dag, ikke er ”reelle flyktninger”, tvert imot er de lykkejegere som vil til Vesten for å gjøre seg rike. «Vi» skal oppleve «de» som en trussel mot det samfunnet «vi» har bygd opp. Dette forklarer ikke hvorfor de store asylsøkergruppene i Norge i dag kommer fra land i krig eller i en krigslignende situasjon; Afghanistan, Irak, Somalia, Sudan, Etiopia, Iran, Vestbredden og Gaza.

“Lettelse men ingen løsning”

Amnesti kan beskrives som en «lettelse men ingen løsning», all den tiden den ikke endrer på staten som innvandringskontrollens kjerne, å definere hvem som skal få komme inn og hvem som må holdes ute. At andre europeiske land til tider gir amnesti og arbeidstillatelse, mens det er vanskelig å få støtte fra politiske partier i Norge for dette, er et tegn på hvor mye innvandringskontroll egentlig ikke handler om grenser, men om innenrikspolitikk. Ingen partier vil vise «svakhet» i innvandringspolitikk, en direkte konsekvens av FrPs rasisme, som viser seg i hvor langt til høyre blant annet arbeiderpartiet har gått i innvandringspolitikken. I denne situasjonen er det lett å ønske et amnesti for asylbarn velkommen. Ønsket om «å hjelpe noen» kan likevel svekke mulighetene for mer slagkraftige krav om åpne grenser, et krav om å fjerne all innvandringskontroll totalt.

Det er problematisk at krav om endringer i regelverket bygger opp under det samme negative bildet av asylsøkere som dagens innvandringskontroll bygger på. Politikere snakker til stadighet om at asylinstituttet må beskyttes mot asylsøkere som skjuler sin identitet, har kriminelle hensikter eller er “lykkejegere”. Når Papirløskampanjen skriver på sine nettsider at “I utarbeidelsen av konkrete lovbestemmelser kan det også være naturlig å se hen til identitet, skjult/åpent bosted og kriminelle handlinger” er det et knefall for politikernes rasistiske og nedverdigende omtale av menneske på flukt. Dette bidrar også til at flyktninger og innvandrere blir satt opp mot hverandre, alder, kjønn, utdanning og oppførsel, og ikke minst religion, blir noe som gjør deg mer eller mindre verdig en oppholdstillatelse enn andre. Demonstrasjonen 12. januar 2012 for asylbarna, førte med seg diskusjoner både om hvem som bør få lov å ha med paroler, og viktigheten av en verdig og stille markering. Det er viktig å oppføre seg pent i kampen for oppholdstillatelser. Palestinerne som krever asyl og har aksjonert med støtte fra mange av de samme aktivistene som organiserte demonstrasjonen for asylbarna, skulle i denne omgang holde seg i ro slik at asylbarnas sak kom i forgrunn.

«Dem» og «oss»

Tilsynelatende er kravet om regulering en god ting, å leve “illegalt” har mange negative konsekvenser, og krav om å kunne få arbeidstillatelse og jobb, betale skatt og få samme rettigheter som alle andre, er en erklæring om at innvandrere bidrar til samfunnet og at alle er velkomne hit. Likevel innebærer amnestier at hver enkelt må få sin sak gjennomgått på nytt, og at alle ikke vil få opphold. Kalle Larsen, tidligere flyktningepolitisk talsperson i Svenske Vänsterpartiet, beskriver resultatet av det svenske amnestiet i 2005 slik «Det ble ingen fullständig flyktningamnesti, och jeg minns fortfarande besvikelsen i månge flyktningaktivisters ögon när man insåg at man inte skulle klara att hjälpa alla» (Materialisten3/4-11:26). Realiteten er at asylreglene fortsatt vil bestemme hvem som får bli og hvem som må ut.

Rasisme satt i system

I 1975 vedtok Arbeiderpartiet en midlertidig innvandringsstopp på ett år. Dette vedtaket representerte et vendepunkt i innvandringspolitikken, og innvandringsstoppen eksisterer enda. At all innvandringskontroll fungerer rasistisk, viser utviklingen mot slutten av 70-tallet, da innvandringsstoppen førte til økte innvandring fra USA og Storbritannia, mens antallet fra Tyrkia og Pakistan ble redusert. Med EØS-avtalen kan vi i dag lese om økonomiske flyktninger fra Hellas og Spania, det er frykt for at de vil svekke lønnsnivået og føre til sosial dumping, men det er ingen som gir arbeidere mer lønn eller bedre arbeidsbetingelser fordi nasjonen har råd til det, arbeidere får mer lønn og bedre rettigheter fordi de organiserer seg og slåss for det. At Norsk fagbevegelse har organisert for eksempel polske arbeidere og krevd tarifflønn for alle, er viktig i kampen mot sosial dumping. Åpne grenser, med innvandring og utvandring etter eget ønsket og behov, er historisk sett ikke noe uvanlig, selv under kapitalismen. USA er blant de mange landene hvor åpne grenser er hyllet som viktig for landets økonomisk vekst.

Kriger og økte økonomiske kriser rundt om i verden gjør det viktigere en noen gang å stille krav om åpne grenser. I Norge har regjeringen gjort det ulovlig å hjelpe mennesker uten papirer. Vi skal skremmes fra å vise solidaritet. I løpet av høsten bøtela politiet 30 firmaer for til sammen 5 millioner kroner for å ha hatt papirløse asylsøkere og flyktninger i arbeid. Det er derfor bra at politikere i både Stavanger, Trondheim og Nesodden kommune har vedtatt å be regjeringen gi papirløse flyktninger arbeidstillatelse. Et angrep på innvandreres rettigheter er et angrep på arbeiderklassen. Mange er redd for økende oppslutning om høyreekstremisme i kjølvannet av den økonomiske krisa, men erfaringer viser at økonomiske kriser også gjør klassesammensetningen i samfunnet mer synlig. Mens regjeringen og høyresiden i Hellas jakter på papirløse og bostedsløse innvandrere, har det også vært historier om arbeidere og papirløse som sammen har demonstrert mot kuttene i Hellas, nettopp fordi de begge opplever å måte betale for de rikes krise.

Arbeiderbevegelsen er bygd på internasjonal solidaritet nettopp gjennom erfaringer av at i en verden delt i klasser, er det viktig å unngå splittelser. Arbeidere i alle land, foren dere, skrev Marx og Engels i 1848. Appellen som avsluttet det kommunistiske manifestet er grunnleggende for sosialistisk arbeidertradisjon. Arbeidere har ingenting å tjene på nasjonalisme og rasisme. Den virkelige motsetningen i verden står ikke mellom nasjoner, men mellom klasser. Nasjonalisme og rasisme bidrar til å splitte arbeiderklassen, avlede oppmerksomheten fra de reelle maktforholdene i samfunnet og til å svekke fagbevegelsens kampevne. Derfor kravet om Åpne Grenser!

Susan Lyden

I 1939 argumenterte den norske marxisten Jeanette Olsen for å åpne grensene for flyktningene. Argumentene hennes er like gyldige i dag: “Så lenge det finnes arbeidsledighet i vårt land, kan vi ikke gi oppholdstillatelse til flyktninger". Det er aldeles merkverdig hvordan den borgerlige presse plutselig oppdager sitt hjertelag for de arbeidsledige som den hittil har skjelt ut for å være arbeids- og lyssky elementer. Men om vi hjelper flyktningene, behøver vi ikke å glemme de arbeidsledige for det. Hva har dere tenkt å gjøre for å avskaffe arbeidsløsheten?

Vi foreslår overgang til 40-timersuke under bibehold av samme ukelønn som nå. Og hvis dette ikke strekker til, innføring av 30-timersuken. Dere er ikke enige? Da vil vi ikke være konkurransedyktige overfor utlandet? OK, da skal vi innskrenke profitten og rentene. Og hvis borgerskapet ikke er villig til å produsere under slike vilkår, da vil vi organisere produksjonen uten dem. Vi kan!

Svikter vi flyktningene, da svikter vi samtidig oss selv. Gjør vi flyktningene til heloter (helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på Pellepones-halvøya i antikkens Hellas) uten utrykningsfrihet og borgerlige rettigheter for øvrig, da må vi ikke forbause oss om borgerskapet snart tar konsekvensen av dette og frastjeler også landets egne arbeidere demokratiske rettigheter. Derfor må enhver arbeider, enhver sosialist, enhver oppriktig demokrat slutte seg til kravet om ubetinget solidaritet med flyktningene. Gi dem oppholds- og arbeidstillatelse, gi dem full borgerrett!”


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.