IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Fagorganisering i lovløse frihandelssoner

En streik i Maquila-industrien er det eneste som virkelig kunne ha satt arbeiderrettigheter på dagsorden i El Salvador. Uten støtte fra regjeringen og solidaritet fra de store forbundene, har fagforeningsaktivister i denne sektoren en tung kamp foran seg.

linje

Publisert: 15.04.2011

Publisert i bladet LatinAmerika mars 2011.

Da det ekstreme høyrepartiet ARENA tok makten etter fredsavtalen i 1992 fulgte tjue år med nyliberalisme i El Salvador og i 1999 var de fleste statlige selskapene privatisert. På tross av mye kaffeeksport har landet alltid manglet en sterk selvstendig industri. I 2004 undertegnet ARENA frihandelsavtalen CAFTA-DR.

Frihandelsavtalen lovet bærekraftig utvikling, høy vekstrate utløst av ekspansjon og diversifiseringen av eksport. I realiteten har denne avtalen kun gagnet store internasjonale selskaper og få individer med mye makt. Fra avtalen ble signert har El Salvadors totale eksport til disse landene økt med 2,6 millioner dollar, mens importen har økt med 880,7 millioner dollar. Slik er det blitt svært vanskelig for småbønder å få solgt varene sine på det salvadoranske markedet, da importerte produkter fra USA er billigere.

Maquila - En beskyttet parasitt

Maquila-industrien står for 25 prosent av landets BNP, og her befinner størstedelen av El Salvadors formelt sysselsatte seg. Industrien kjennetegnes ved fabrikker som er plassert i såkalte Zonas Francas. Dette er skattefrie soner opprettet gjennom handelsavtaler som CAFTA-DR. Verken den salvadoranske staten eller folket tjener på Maquila-industrien. Tvert imot tjener selskapene på statens eksisterende infrastruktur og får fri tilgang på veisystem, toglinjer og utbygging av kraftverk. Handelsavtaler som Plan Puebla Panama sikrer selskapenes interesser med garanti om markeder, så lenge selskapene kjøper tråd og tekstiler fra leverandører som er innbefattet i avtalene. Lignende avtaler har gjort det mulig for store selskaper å utnytte billig arbeidskraft i hele Latin-Amerika og Østen, uten at styresmaktene har myndighet til å regulere eller påvirke markedet.

Dramatisk ustabilitet

Selskapene som etablerer seg kommer i hovedsak fra Taiwan og Japan. Industrien omfatter fabrikker hvor det produseres klær, sko eller elektroniske komponenter. I 2003 var det 230 Maquila-fabrikker spredt langs det lille landet som er på størrelse med Nord-Trøndelag fylke, og talte i alt 93 000 arbeidere. I løpet av 2005 og 2006 falt antallet fabrikker til 123. 25 000 mennesker mistet livsgrunnlaget sitt. Sammenlignet med tall fra 2000 og frem til i dag, reflekterer dette en tydelig negativ trend som kan spores tilbake til krisen i den globale økonomien. I sonen Olocuilta i slutten av 2007 sysselsatte det Taiwanske selskapet Charter Inc. 1,400 mennesker. I dag sysselsetter de bare 370 personer. På toppen av denne ekstreme nedbemanningen, har selskapet økt produksjonsestimatet per 8 timersdag fra 935 til 2.500 enheter. Med andre ord er de sosiale konsekvensene av den ustabile verdensøkonomien svært dramatiske.

Et nærmere blikk på dongeribuksen din

Verdensmarkedene oversvømmes daglig med produkter som stammer fra en industri hvor millioner av arbeidere utnyttes på det groveste. Steinvaskede dongeribukser, leker, tannkoster og for eksempel iPad’er som er produsert i Colombia, Mexico, Kina, Korea og Bangladesh er produkter som kommer fra skattefrie soner. Dette er mulig gjennom markedsliberalistiske handelsavtaler, nedbygging av tollmurer og knusing av fagforeninger. Et av hovedkriteriene for at disse selskapene ønsker å etablere seg i El Salvador og Sentral-Amerika er den billige arbeidskraften. Ingen av selskapene betaler mer enn den ekstremt lave minimumslønnen. Selv om den stadig blir “regulert” og har hatt en årlig økning ligger den på bare ca. 160 dollar. En gjennomsnittsfamilie trenger månedlig 180 dollar for å overleve. I handlekurven inkluderes ikke utgifter på bolig, strøm, transport og helsekostnader. På grunnlag av den drastiske prisøkningen på basisvarer som bønner, mais og poteter, skaper en dagslønn på under 4 dollar med andre ord alvorlige sosiale konsekvenser.

8 timers arbeidsdag fortsatt en drøm

I maquila-fabrikkene, hvor 85 prosent av de sysselsatte er kvinner, arbeides det i praksis oppimot 150 prosents stilling, og man jobber vanligvis aldri mer enn 1-2 år i samme bedrift. Dette fordi fabrikkeierne flytter på seg hvis de finner billigere arbeidskraft. Slik får kvinnene aldri rett til full pensjon, da man må ha jobbet 30 år i samme bedrift for å ha rett til dette. Mange av kvinnene er alenemødre og arbeider seks dager i uken, tolv timer dagen. Arbeidsforholdene er kjennetegnet med overtidsarbeid, dårlig belysning, dårlige sanitære forhold, farlige maskiner og mangel på verneutstyr. Seksuell trakassering fra eierne, bruk av graviditetstester og mangel på overtidsbetaling forekommer hyppig. Kvinnegruppen <@k>Las Melidas<@$> mottar jevnlig anonyme rapporter om at det arbeides langt mer enn det blir utbetalt lønn for. Arbeiderne mister også fridager om man kommer så lite som 5 minutter for sent uavhengig av om de har syke barn eller selv er syk.

Hva med fagorganisering?

El Salvador har en god arbeidsmiljølov som i 1995 ble ratifisert av ILO, Den internasjonale Arbeidsorganisasjonen under FN. Loven hindrer allikevel ikke en av de største salvadoranske industriene i totalt å neglisjere den. Alle forsøk på organisering blir møtt med oppsigelser og svartelisting. Disse navnelistene deler selskapene seg i mellom, og slik sørges det for at tidligere tillitsvalgte får store vanskeligheter med å finne arbeid i andre Maquila-fabrikker. På grunn av mangelen på effektiv organisering nedenfra i landets industrisektor er det ingen selskaper som i praksis forholder seg til loven om arbeidstid og arbeidsforhold. Den statlige sektoren som står for 5 prosent av BNP, representerer en betydelig del av den organiserte befolkningen. Bygg og konstruksjon står for 4 prosent av BNP, her finner vi resten av de nevneverdige fagforeningene. De store forbundene her er allikevel kjennetegnet med tunge byråkratiske prosesser, og arbeidsfolk har vansker med å få gehør hos sine representanter for ønsker om drastiske endringer og aksjoner.

De store hjelper de store

Fagbevegelsen i El Salvador har hatt oppturer og nedturer. Oppturene har vært av juridisk art, i form av reglement etablert i grunnloven som sikrer rettigheter lik de vi har i den norske arbeidsmiljøloven. Likevel har det vært flest nedturer for folk flest. Konservative krefter har kontinuerlig hatt eierskap over media og slik hatt det politiske, militære, økonomiske og organisasjonsmessige overtaket. I El Salvador har dette sørget for at en lang rekke såkalte fagforbund, har fungert som trojanske hester i arbeidernes kamp. Disse forbundene er opprettet og subsidiert gjennom amerikanske midler. De er styrt av korrupte ledere, og har beskyttelse av selskapet og markedets interesser som sine hovedmål. Med slike forbund lykkes høyresiden stadig i å splitte arbeiderne, og de som forsøker å organisere seg uavhengig. De uavhengige forbundene finnes, men kjemper en tung kamp mot hegemoniet.

Kvinner som står opp for sin rett

På tross av de tilsynelatende umulige omstendigheter er det allikevel kvinner som utfordrer det etablerte, og organiserer seg. FESS Federación Sindical de El Salvador er en organisasjon som arbeider for å støtte de uavhengige fagforeningene i El Salvador. De støttet 14. mai 2009 en arbeidsstopp, som var iverksatt av fagorganiserte kvinnelige arbeidere i en tekstil fabrikk i området Comalapa. Kvinnene stoppet i samsvar med kontrakten produksjonen da de etter et år fremdeles ikke hadde fått utbetalt lønnsøkningen som var avtalt med fabrikkledelsen. Etter en tredagers ikke-voldelig streik kom plutselig et annet fagforbund på banen. FENASTRAS, Nasjonale Fagforbunds Føderasjon av Salvadoranske Arbeidere, sperret motorveien til Comalapa og annonserte at de ønsket å presse regjeringen til å fjerne FESS sine medlemmer som hindret materialer i å komme inn på fabrikken. Sonia Urrutia fortalte pressen at “alt dette er på grunn av en liten gruppe arbeidere som sperrer veien for oss. Vi ber PNC, Det Nasjonale Politiet, om å ordne opp i dette, de må sikre tilgangen til de frie sonene”. Da kvinnene kom inn i fabrikken igjen, kunne de rapportere at selskapets administrasjon oppfordret alle arbeidere til å signere medlemskap i FENASTRAS. Det var med dette innforstått at deres signatur var en forutsetning for å fortsette å arbeide der.

Ny regjering, samme politikk

Selv om det ikke er uvanlig at selskaper bruker splitt og hersk metoder, var utfallet av denne konflikten sjokkerende for den nydannede føderasjonen FESS. Ministeren for sikkerhet valgte å sette inn UMO, Den Salvadoranske Ordens Enheten, for å rydde motorveien, da ministeren mente veisperringen var urettferdig overfor folk som trengte å nå flyet sitt. UMO laget en avtale med FENASTRAS og de gikk sammen inn for å stoppe streiken og se til at produksjonen fortsatte som normalt. UMO brukte voldelige metoder og pepperspray for å fysisk fjerne FESS medlemmene. Da de prøvde å forsvare seg selv ble FESS medlemmene arrestert. Slik gjorde FMLN-ministeren det tydelig at arbeidernes rettigheter kommer i siste rekke på hans prioriteringsliste.

Internasjonal solidaritet

For nordmenn er det en kjensgjerning at det hjelper å ha en sterk fagbevegelse for å øke lønninger og å sikre sosiale forbedringer. Dette vil ikke forekomme i El Salvador eller i sentral-amerika i sin helhet generelt, før arbeidsfolk evner å organisere seg i solidaritet på tvers av sektorer. Det forutsetter grundig forarbeid og presis koordinering, og ikke minst en årvåken vaktbikkje som kan se til at korrekt informasjon når ut til verdenspressen. Maquila Solidarity Network, MSN, er en slik vaktbikkje, og har vært til stor hjelp for flere vellykkede streiker i Maquila-sektoren i Mexico. Forhåpentligvis kan denne artikkelen vekke lysten hos deg som leser til å organisere deg og å kreve at ditt forbund i Norge yter solidaritet, og uttaler sin støtte til foreninger som FESS i El Salvador.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.