IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Diskrimineringen av romanifolket

Høsten 2010 kastet Frankrike 8000 romanifolk ut av landet og rev 51 sigøynerleire. Begrunnelsen var at Frankrike fører en “krig mot kriminalitet” og at romanifolket representerer et sikkerhetsproblem. Amnesty International pekte på at de har “tatt en hel gruppe med bakgrunn i etnisitet.” EU-parlamentet vedtok at masseutsendelsen bryter med EUs regelverk fordi det er diskriminering på bakgrunn av rase.

linje

Publisert: 29.03.2011

Først publisert i tidsskriftet Internasjonal Sosialisme desember 2010.

En EU-rapport (2010) fastslår at romanifolket er mest diskriminert i Europa, etterfulgt av afrikanske innvandrere fra sør for Sahara og deretter nordafrikanere. 74 % av romanifolkene som ble intervjuet i en omfattende undersøkelse om etniske minoriteter og innvandrere i EU hadde blitt angrepet eller truet de siste 12 månedene. I gjennomsnitt hadde hver person fra romanifolket opplevd å bli diskriminert 4,6 ganger det siste året.

I Norge er det en utbredt oppfatning at romanifolk er arbeidssky, uryddige og kriminelle. Det er ikke uvanlig å høre påstander som: “De vil ikke ha en vanlig jobb, de vil bare tigge” eller “de later som de er fattige, men når de kommer hjem til Romania kjører de Mercedes.” For tjue år siden kunne man høre lignende påstander om polakker som kom til Norge for å tjene penger. “De vil bare plukke jordbær, de vil ikke ha en vanlig jobb.” Det er en like stor myte at romanifolk bare vil tigge som at polakker bare vil plukke jordbær. Romanifolket ønsker å beholde sin egenart og sin kultur, men de ønsker selvsagt verken å måtte tigge eller å sove ute i den norske vinterkulda.

Århundrer med undertrykking

Norske romanifolk (tatere) og nyankomne romanifolk fra Øst-Europa (sigøynere) har kanskje ulike utfordringer, men deler samme historie om kulturell og sosial undertrykking. I denne artikkelen bruker vi begrepet romanifolket som et samlende begrep for flere grener av folkegruppen. Romanifolket har blitt diskriminert i flere hundre år. De første organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i 1498, da den svenske Riksdagen vedtok utvisning av alle sigøynere, med begrunnelsen at de var forrædere av kristendommen. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver. En norsk lov fra slutten av 1500-tallet sa at hvis et omstreiferfølge [taterfølge] ble pågrepet, skulle anføreren straks henrettes uten lov og dom og resten av følget utvises fra landet. Folk av romanislekt var utelukket fra Norge fra 1927 til 1956, og ble avvist ved grensa da de nazistiske forfølgelsene startet. Under andre verdenskrig døde trolig en halv million mennesker av romanislekt i nazistenes konsentrasjonsleire. I dag opplever romanifolket særlig hard undertykking i Sør- og Øst-Europa. I land som Ungarn, Serbia, Bosnia og Tsjekkia står fascistiske grupperinger, ofte med ryggdekning fra regjeringene, bak omfattende vold mot romanibefolkningen.

Hvem er romanifolket?

Romanifolket går under mange navn, blant annet sigøynere, tatere, reisende, romanisele/sinti og rom. Vanlige betegnelser i dag er romani og rom, mens begrepene sigøyner og tater gjerne oppfattes som nedsettende. Romanifolket er et omvandrende folk i Europa, og betegnes som en etnisk gruppe. Romanifolk har opprinnelse fra India, og kom trolig til Europa på 1300-tallet. De har historisk livnært seg av handel og håndverk. Romanifolket har ikke noe hjemland eller felles religion, og språket deres, romani (romanes), har mange ulike dialekter. Det er diskusjoner om hvor skillelinjene går mellom rom (sigøyner), romanisele/sinti og romani. I denne artikkelen brukes romanifolket som en overordna betegnelse for alle disse gruppene. Romanifolket er i dag Europas største minoritet, med mellom 12 og 15 millioner mennesker. De ble godkjent som nasjonal minoritet i Norge i 1998.

Assimilering

På 1900-tallet ble det norske romanifolket (taterne) utsatt for den norske statens assimileringspolitikk. Denne assimileringspolitikken var svært effektiv mot romanikulturen. Louise Pettersen kom til Svanviken arbeidskoloni i 1959 og forteller: ”Alt som hørt til vår kultur var forbudt. Romani var forbudt. All handel var forbudt. Hendene i lomma var forbudt. Bart og hatt med brem var forbudt. Vi fikk ikke ha besøk. Alle brev ble åpnet. Annenhver søndag var det tvungen gudstjeneste. 17. mai var det oppmøteplikt. Vi fikk ikke lov til å gå på butikken uten lov. Om vi brøt forbudene kunne det bli husarrest. Om det gjentok seg, tok de ungene” (Universitetsavisa nr 17, 1996). Minst 1500 barn ble skilt fra foreldrene og tvangsplassert i barnehjem, fosterfamilier og i tvangsleire drevet av norske misjonsorganisasjoner. Foreldrene ble ansett som rasemessig uegnet til å oppdra barna. En lov om tvangssterilisering av åndssvake, sinnssyke og sedelighetsforbrytere kom i 1934. Denne loven ble blant annet brukt til å sterilisere minst 147 folk av romanislekt. En av begrunnelsene som ble brukt for å sterilisere romanifolk var at ”en sykelig sjelstilstand eller en betydelig legemlig mangel ville bli overført på avkom.”

Kapitalisme og statlig kontroll

Hvorfor er denne folkegruppen så kraftig undertrykt? Noen mener det er fordi de er “annerledes” og at undertrykkingen skyldes fremmedfrykt og uvitenhet. En annen forklaring er at alle årene med diskriminering har tvunget romanifolk til å leve på utsiden av loven, og at kriminalitet og levesett fører til at folkegruppen blir upopulær. Ingen av disse forklaringene er tilstrekkelige. Hva som oppfattes som annerledes er avhengig av ideer om hva som er annerledeshet. Rasisme er ikke medfødt og naturlig, det er tillært. Og det er heller ikke riktig å legge ansvaret for diskrimineringen på den diskriminerte minoriteten, slik vi gjør hvis vi sier at årsaken er kriminalitet eller levesett. Den mest grunnleggende årsaken til den vedvarende undertrykkingen av romanifolket, i alle fall i moderne tid, er nok at nomadetilværelsen ikke passer inn i det kapitalistiske systemet. I det kapitalistiske systemet er det sterke føringer på at alle skal ha fast bopel og nasjonal tilhørighet. Det ser vi også når det gjelder andre grupperinger. Papirløse flyktninger kan bli gående i årevis uten rett til å forsørge seg selv eller rett til å gå til legen, fordi de ikke kan dokumentere hvor de kommer fra. Dersom man er bostedløs i Norge, noe som gjelder langt flere enn romanifolk, er det krav om å være registrert som UFB (uten fast bopel) for å motta økonomiske ytelser. Å bli registrert som UFB er svært vanskelig. Dette kravet om fast bopel og nasjonal tilhørighet handler om statlig kontroll og om herskerklassens behov for en stabil arbeidsstyrke. Det handler om at nomadekulturen går på tvers av den nasjonalistiske kulturen. Den går på tvers av ideene som sier at arbeiderklassen har felles interesser med sin nasjonale herskerklasse.

Kampen i dag

Hva er kravene som kan bringe kampen framover? Nyankomne romanifolk fra Øst-Europa trenger bolig, jobb, utdanning og helsetilbud. Det må iverksettes tiltak som motvirker diskrimineringen på bolig- og arbeidsmarkedet og fremmer lese- og skriveferdigheter. I Spania bor det opp mot en million romanifolk (gitanos), flere enn i noe annet land i Vest-Europa. Av disse har 75 % fast inntekt. Ifølge den spanske professoren Miguel Laparra skyldes den relativt høye andelen med fast inntekt både at Spania har gjennomført målrettede tiltak og at romanifolket har blitt omfattet av universelle rettigheter. Spania har blant annet koblet sammen bolig- og jobbprosjekter rettet mot romanifolket, og gitt tilgang til velferdsytelser som pensjon, helsetilbud og skole (Dag og Tid 8.10.10).

Samtidig som jobb og bolig er sentrale krav, er det også viktig å ivareta romanifolkets kultur og forsvare retten til å være reisende. Det betyr blant annet å forsvare romers rett til å ha leirene sine i fred, ikke bli nektet på campingplasser og ha tilgang til vaske- og toalettfasiliteter. Romani må anerkjennes som minoritetsspråk, og det bør innføres morsmålsopplæring i romani i skolen. Det bør også gi tilbud om mobil undervisning til barn av romanifamilier som er reisende.

Romanifolkets organisasjoner i Norge legger vekt på å fremme egen kultur og bygge opp stolthet. Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) sier dette: ”LOR vil kjempe aktivt for å bevare og gjenreise vår kultur, egenart og identitet. Håpet med dette er at vi, og ikke minst de neste generasjoner av romanislekt som kommer etter oss kan gå med hevet hode og være stolte av sitt opphav, og at disse igjen kan føre videre vår kultur. Vi vil også støtte andre minoriteter som blir urettferdig behandlet.”

Det er viktig at de antirasistiske bevegelsene og partiene på venstresida fører en felles kamp med romanifolkets aktivister og organisasjoner. Alle former for rasisme og splittelse blir styrket dersom vi lar en gruppe bli diskriminert og hetset uten at vi reagerer. Det er helt uakseptabelt at en folkegruppe kriminaliseres og nektes grunnleggende menneskerettigheter. På samme måte som romanifolkets organisasjoner jobber for å samle romanifolk internasjonalt, må antirasister og romer søke enhet og felles handling. Nær 100 000 studenter, immigranter, fagforeningsaktivister og sosialister demonstrerte i 135 byer over hele Frankrike. Flere demonstranter sammenlignet deportasjonene med utvisningen av jøder og sigøynere fra Frankrike under andre verdenskrig. Demonstrasjonene mot deportasjonene av romer i Frankrike høsten 2010 er et lyspunkt som vi må bygge videre på.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.