IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Rasisme og norske politiske partier

Politiske partier i Norge i dag vil på det sterkeste avvise at de er rasistiske. Dette er riktig, hvis man med rasisme mener at noen mennesker er underlegne andre mennesker, at noen mennesker er mer intelligente enn andre og liknende. Denne biologiske rasismen er det knapt noen som vil vedkjenne seg i dag – heller ikke politiske partier. En rasisme som er basert på at mennesker har ulik kultur og derfor ikke kan leve sammen fordi det fører til konflikter, gjerne kalt ”kulturell rasisme,” er mer gangbar. Ett av de tydeligste tegn på at denne rasismen eksisterer, er begrepet ”fremmedkulturell.”

linje

Publisert: 29.03.2011

Først publisert i tidsskriftet Internasjonal Sosialisme desember 2010.

En utbredt form for rasisme i Norge i dag er islamofobi – angst for og undertrykking av muslimer. Mye av dette er knyttet til innvandrings- og asylpolitikken. En gjennomgang av programmene til de viktigste partiene i Norge i dag, viser at ingen av dem vedkjenner seg sin rasisme. Men Fremskrittspartiet har i sitt prinsipprogram formuleringer som klart viser partiets rasistiske karakter. Frp er med andre ord det tydeligste rasistiske partiet i Norge.

Men rommet for hva det er legitimt å si om svarte mennesker i Norge i dag har blitt klart større. Det Frp mente om innvandrings- og asylpolitikk for 15-20 år siden, er nå blitt gjengs politikk blant de fleste norske partier. I denne artikkelen vil vi se nærmere på de norske partiene.

Frp – rasismen er skrevet inn i partiprogrammet

Partiets talspersoner har i lang tid snakket om at et hvitt Norge er et samfunn i harmoni, mens ”fremmedkulturelle” innvandrere fører til konflikter. I prinsipprogrammet finner vi bl.a. følgende formuleringer: ”Flere tiår med en sosialdemokratisk integreringspolitikk som passiviserer og ikke stiller krav til mennesker som kommer til Norge, <@k>har skapt sosiale problemer og uheldige kulturelle spenninger i samfunnet.<@$> På grunn av dette kan man ikke videreføre dagens naive og uansvarlige innvandringspolitikk.”

Leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, handlet derfor helt i tråd med partiprogrammet da han i en kronikk i Aftenposten i august 2010 hevdet at flerkulturell innvandring truet med å ”rive Norge i filler.” Tybring-Gjedde fikk full støtte av flere av Norges mest kjente innvandringsmotstandere.

VG Nett kunne opplyse at nazister som Tore Tvedt og Erik Gjems Onstad støttet ham. Likeledes leder av Stopp Islamiseringen av Norge, Arne Tumyr. ”Mange i Frp vil ikke ha noe med oss å gjøre, fordi de er engstelige for å bli støtt ut av det gode selskap, men vi ser på Tybring-Gjedde som en viktig støttespiller. Denne kronikken bidrar til å gjøre våre standpunkter stuerene,” uttalte Tumyr til VG Nett.

At brune politiske krefter støtter Frp er ikke noe nytt. I 1973 ble partiets forløper, Anders Langes Parti, stiftet. Lange var en rabiat antisosialist, nazisten og apartheid-tilhengeren Erik Gjems Onstad var innvandringspolitisk ansvarlig i partiet, og den viktigste parola var ”Norge for nordmenn.” Carl I. Hagen satt i partiets sentralstyre i denne perioden. Anders Lange døde i oktober 1974. I januar 1977 endret partiet navn til Fremskrittspartiet.

På Frps landsstyremøte i februar 2009 holdt partileder Siv Jensen sin etterhvert beryktede tale om “snikislamiseringen av Norge.” Hennes argumentasjon gikk ut på at særkrav fra muslimer er et tegn på at norske myndigheter er i ferd med å “snikislamisere” samfunnet.

Bakgrunnen for “snikislamiserings”-påstandene var hijab-saken og krav fra islamske grupper om egen mat i norske fengsler. Frp gikk i front blant de partier som er imot at muslimske kvinner kunne bære hijab i politiet. At Frps politikk på dette området betyr yrkesforbud for muslimske kvinner, bekymrer ikke Siv Jensen. I følge Jensen har hijab, som en del av politiuniformen, heller ingenting med religionsfrihet å gjøre. Hun viste også til Malmø og bydelen Rosengård og hevdet, helt feilaktig, at svensk lov hadde blitt erstattet av sharialovgivning.

Høsten 2008 følte Siv Jensen behov for å oppsummere feilene i norsk innvandringspolitikk. Hun kom bl.a. med følgende rasistiske uttalelse til TV 2.

- Vanlige folk i vanlige bygårder i hele Norge merker dette. De ser trygdemisbruk, de ser at ting ikke fungerer og at folk ikke er integrerte, de ser at barn blir slått, de ser at barn blir omskåret, og det er ikke en situasjon vi kan ha i et demokratisk land som Norge.

Når det gjelder spredning av islamofobi i Norge, er det ingen såkalte ansvarlige partier som slår Frp. Tybring-Gjeddes kronikk er bare ett av mange eksempler. I 1987 leste Carl I. Hagen opp et brev som angivelig var skrevet av en muslim bosatt i Norge. Innholdet i brevet handlet om hvordan muslimene planla å sikre seg verdensherredømme. Kort tid etterpå innrømmet Hagen at brevet var falsk.

Under valgkampen i 2003 var angrepene på såkalt fremmed kultur og muslimer åpen og tydelig. Frp nektet å underskrive et opprop fra Senter mot etnisk diskriminering (SMED) som var ment å forhindre rasisme og diskriminering i valgkampen. I sitt svar skrev Hagen og generalsekretær Geir Mo: ”Vi vil ikke skrive under på et opprop som kan tolkes dit hen at tradisjonell kristen norsk kultur verdimessig er likestilt med fremmed kultur.”

Kontrollpolitikken – en ”streng, men rettferdig” innvandringspolitikk

”Velkommen etter,” sier Frp når regjeringa har gjennomført eller planlegger å gjennomføre innstramninger i innvandrings- og asylpolitikken. Ap, Høyre, Krf og Senterpartiet er enige om det de kaller ”en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.” Målet er ikke å beskytte flyktninger og asylsøkere, men å prioritere ”innvandringspolitiske hensyn” som de kaller det.

Sagt på en annen måte; målet er å befeste den norske herskerklassens makt over det norske samfunnet. Ved å framstille innvandring og innvandrere som en trussel mot det norske samfunnet, forsøker man å styrke den nasjonalistiske ”vi er i samme båt-ideologien.” Dette er

en splitt og hersk-politikk som har som mål å forhindre at den norske arbeiderklassen slåss aktivt for sine interesser og å hindre at norske arbeidere og innvandrere slåss for felles interesser. Denne politikken har også som mål å avlede oppmerksomheten fra andre problemer i samfunnet.

Økonomiske flyktninger, lykkejegere og kriminelle asylsøkere er kategorier som i dag benyttes av alle de ovennevnte partier, ikke bare Frp. Hva er forresten galt med å være lykkejeger? Det er legitimt å forsøke å få et søke bedre liv. Dessuten – det er en menneskerett å søke asyl.

Det er en skam at disse partiene også var enige om at asylsøkere som hadde fått avslag på søknaden, måtte samles på ventemottak før de skulle sendes ut av landet. Opprøret og brannen på Lier og Fagerli kan ha åpnet øynene noe på politikerne, men foreløpig ser ingen ut til å ha satt spørsmålstegn ved selve ordningen – bare gjøre den litt mindre umenneskelig. Ventemottakene skal gjenåpnes, men under et nytt navn – ressurssentre. Det er en skam at disse partiene mener det er riktig å sende asylsøkere tilbake til land som Afghanistan, Irak og Somalia.

Ordningen med tilleggskrav for at innvandrere i Norge skal kunne forenes med sin familie, er også en politikk som forener de partier som er toneangivende når det gjelder å gjennomføre en ”streng, men rettferdig innvandringspolitikk.”

Rødgrønne svikter

Den rødgrønne regjeringen fører en rasistisk innvandringspolitikk, og de nye innstramningene i Soria Moria 2 er forferdelige; internering av papirløse asylsøkere, utsending av mindreårige asylsøkere og krav om 4 års arbeid eller utdannelse for familiegjenforening.

Valgkampen høsten 2009 var bl.a.preget av smakløse rasistiske utspill fra Aps Jan Bøhler og Rune Gerhardsen. Det var nærmest umulig å høre forskjell på Frp og Ap når de snakket om ”kriminelle” asylsøkere. Begge partier erklærte dem krig. Hovedargumentet for å låse inn og sende ut folk som ikke har ID-papirer, er at de er kriminelle. Bøhler mente å vite at 90 prosent av asylsøkerne har papirer når de kommer over grensa, mens bare 5-10 prosent viser dem til norske myndigheter (VG 7.9.09). UDI-direktør Ida Børresen uttalte til Klassekampen at det var absolutt ingen grunn til å mistenkeliggjøre ni av ti asylsøkere for å ville skjule sin identitet.

- Vi må kjempe mot dette inntrykket som har etablert seg om at mer enn 90 prosent av asylsøkerne er skurker, sa Børresen.

Aps manglende oppgjør

Ap har aldri tatt noe oppgjør med Frps rasisme. I stedet legger de seg tett opp til Frps politikk i håp om å vinne stemmer. Men det er ikke bare opportunisme. Deler av Ap mener nok som daværende innvandringspolitisk talskvinne, Signe Øye, gjorde sommeren 2003, at Frp har ”litt rett.” Øyes uttalelse var en kommentar til at Carl I. Hagen hadde uttalt at ”vi oversvømmes av asylsøkere.”

I 1995 holdt Rune Gerhardsen en 1. mai-tale der han ”forsto” eldre som var redde for å få innvandrere i oppgangen. Partifelle Knut Roger Andersen foreslo kvotering av antall innvandrere i borettslag. Men folk som synes Frp er bra på innvandringspolitikk, stemmer gjerne på originalen, altså Frp.

Høyre og ”Jern-Erna”

Ulike regjeringer de siste åra har gjentatte ganger trosset råd fra FNs Høykommisær for flyktninger og sendt asylsøkere tilbake til landene de har flyktet fra. Under regjeringsperioden til den siste Bondevik-regjeringen (2001-2005) fikk Høyres kommunalminister, Erna Solberg, kallenavnet ”Jern-Erna.” Hun utmerket seg med en usmakelig innvandringspolitikk og uttalte bl.a. at forholdene på asylmottakene var blitt gjort verre for å skremme vekk asylsøkere. ”Det skal ikke være attraktivt å reise til Norge,” sa Solberg. Hun ville også sponse TV-team for å formidle til potensielle flyktninger hvor jævlig det var å være asylsøker i Norge.

Høsten 2003 foreslo regjeringen å gjøre obligatorisk norskundervisning til et vilkår for tildeling av statsborgerskap. Hva er galt med obligatorisk norsk? Det spilte på Frps gjentatte krav om at innvandrere måtte lære seg norsk. Underforstått; de sluntrer unna og må tvinges. Norskopplæring har med motivasjon å gjøre, og de fleste innvandrere innser selvfølgelig at det lønner seg å lære norsk. Kommunene fikk plikt til å legge til rette for obligatorisk norskundervisning fra januar 2005. Denne plikten gjaldt ikke borgere fra EU og EØS. Men tilbud om norskopplæring på asylmottak ble nedlagt av Bondevik-regjeringen i januar 2003. Tilbudet om norskopplæring ble gjeninnført av den rødgrønne regjeringen høsten 2007.

Til tross for regjeringens inhumane asylpolitikk, ønsker Høyre fortsatt å være en pådriver for innstramninger på dette feltet.

Venstre

Dette partiet står også for en “streng, men rettferdig innvandringspolitikk,” men har en noe mer humanistisk innstilling enn de ovennevnte partier. Sammen med Rødts Torstein Dahle, var faktisk Lars Sponheim den eneste som tok til motmæle mot Frps grumsete snakk om kriminelle asylsøkere under fjernsynets valgkampsendinger høsten 2009.

Venstre skiller seg ut når det gjelder politikken overfor ureturnerbare eller “ulovlige” asylsøkere. Partiet går inn for at det i visse tilfeller kan åpnes for å gi ureturnerbare/”ulovlige”asylsøkere adgang til nytt intervju hos utlendingsmyndighetene. Botid i Norge kan være et relevant hensyn når det gjelder å gi opphold på humanitært grunnlag for disse asylsøkerne.

Mange flyktninger og innvandrere får ikke mulighet til å arbeide mens de venter på oppholdstillatelse. Venstre vil endre dette, blant annet ved å korte ned behandlingstiden og gjøre arbeidsrettsreglene bedre tilpasset de som står utenfor. Partiet vil gi asylsøkere mulighet til å arbeide mens søknaden behandles.

Når det gjelder familiegjenforening, vil ikke Venstre innføre tiltak som rammer store grupper, slik som aldersgrenser eller tilknytningskrav.

Men Venstre står på feil side og er et borgerlig parti. Partiet reddet Frps byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug, da det stemte mot mistillitsforslaget fra Ap, SV og Rødt i oktober 2010. Mistilliten gikk på hennes befatning med sykehjemsskandalen i Altea i Spania.

SV

I teorien er SV antirasistisk parti. Den politiske praksisen er ikke av samme antirasistiske kvalitet. SV sitter i en regjering som har gjennomført beinharde innstramninger i asylpolitikken. Partiet samarbeider med Ap som har stått i spissen for disse innstramningene, det samarbeider med et Ap som har medlemmer som under valgkampen høsten 2009 kom med hatske angrep på asylsøkere. SV er derfor medansvarlig for gjennomføringen av en rasistisk asyl-og innvandringspolitikk.

SV (som Ap) holdt kjeft da Frp i TV-sendingene under valgkampen høsten 2009, kjørte sin ufyselige rasisme om kriminelle asylsøkere som voldtok kvinner m.m.

En ting er at SV er i mindretall i regjeringa og derfor ikke får gjennomført sin politikk på dette feltet, noe annet er det at partiet har sittet musestille og latt Frp og Ap få dominere det offentlige rom med sin rasisme. Ja, SV har tatt dissens på deler av innstramningene. Det gjaldt bl.a. innstramninger i forhold til mindreårige asylsøkere, altså barn – noen av de mest sårbare asylsøkerne. Men det er ikke nok. Hvilke konsekvenser har dissensen fått? Ingen. SV må sette makt bak sine krav. I dagens situasjon er venstresida best tjent med at SV ikke er med i regjeringa. Det gir en mye bedre mulighet til å mobilisering mot den rasistiske asyl- og innvandringspolitikken. Det er faktisk verdt å merke seg at SV ikke tok dissens på innstramningene i seg selv, bare noen av dem. Det sier mye om hvor langt partiet har beveget seg bort fra en antirasistisk praksis.

Når da partileder Kristin Halvorsen klarer å kommentere opprøret og brannen på ventemottakene med at det heretter blir vanskelig å forsvare asylsøkeres interesser, er det svært tydelig hvor svekket partiets antirasistiske instinkter har blitt. Opprettelsen av ventemottak var SVs forslag.

Når det gjelder hijabdebatten, uttalte Kristin Halvorsen til media at hun ikke likte at muslimske skolejenter gikk med hijab. Men hun ville ikke forby det. Heikki Holmås, daværende leder i Oslo SV, foreslo at SV skulle gå inn for forbud mot bruk av hijab i barneskolen. Etter mediadebatt og intern motstand, ble utspillet trukket tilbake. At han i det hele tatt kom på tanken, sier mye om hvor godt islamofobien har festet seg i samfunnet når selv deler av et parti som SV begynner å leke med tanken om hijabforbud.

SV ønsker en oppmykning i reglene for familiegjenforening. SV er imot tilleggskrav i form av botid, arbeid, økonomi eller lignende.

Når det gjelder ureturnerbare eller ”ulovlige” asylsøkere, mener SV at det skal fastsettes en maksimal tidsgrense ”etter hvilken asylsøkere uten endelig vedtak, eller som ikke kan returneres, får en ny behandling av sin søknad. Ved ny vurdering skal ventetiden tillegges avgjørende vekt i retning av opphold. Barns oppholdstid skal særlig vektlegges.”

Rødt

Rødt er det eneste partiet som har et antirasistisk manifest. Partiet er det eneste som tør å fronte antirasisme. SVs svikt gir Rødt store muligheter til mobilisering på sin antirasisme.

Partiet har bl.a. fokusert på kampen mot muslimhets og islamofobi. 8. mars 2009 ble muslimske kvinner krenket. I stedet for at kvinner med hijab ble ønsket velkommen til 8. mars-toget, ble de møtt av hijab-brenning, noe som ikke var godkjent av arrangørorganisasjonene. Hijab-brenningen ble møtt av sterke reaksjoner fra bl.a. fra Rødt.

Partiets initiativ til en felles offensiv mot muslimhets etter 8. mars var derfor svært viktig. Resultatet ble oppropet “Stopp muslimhetsen.” Dette oppropet, og markeringen i Oslo med samme navn våren 2009, hadde bred tilslutning med over 30 organisasjoner. Det var appellanter fra bl.a. Det Mosaiske Trossamfunn, Islamsk Råd, SU og Rødt. Partiet viste antirasistisk ryggrad ved å samle motstanden mot muslimhets og ved å gi klar støtte til alle kvinners rett til arbeid ved si ja til bruk av hijab i politiet.

I 2009 hadde Rødt parolen “Stopp muslimhetsen” i sin seksjon i 1. mai-toget. Alliansen med muslimske kvinner kom til uttrykk på Rødts 1. mai-fest da Bushra Ishaq fra Muslimsk Studentsamfunn holdt appell. I 2010 hadde kampen mot muslimhets fått sin helt naturlige plass i 8. mars-toget. Parolen “Rett til arbeid med og uten hijab” samlet den livligste seksjonen.

Rødt er det eneste partiet som sier åpent at “Norge fører en rå og brutal flyktningepolitikk, som har som mål at færrest mulig skal søke asyl i Norge, og av de få som kommer skal flest mulig raskt ut igjen. Dagens flyktningepolitikk er først og fremst et redskap for å hindre mennesker å søke beskyttelse i Norge. Krav om visum brukes for å hindre at mulige asylsøkere kommer til Norge.” (Fra Antirasistisk manifest)

Partiet vil slåss mot planlagte interneringsleire for ureturbare asylsøkere og vil ha slutt på asylfengsel. Rødt vil gi oppholdstillatelse til alle som har vært mer enn 15 måneder i Norge, uten krav til arbeid.

Rødt ser rasisme og undertrykking av minoriteter utfra både et antirasistisk perspektiv og et klasseperspektiv. Kapitalismen og systemets herskerklasse tjener på at svarte mennesker blir gjort til syndebukker for virkelige problemer i samfunnet. Arbeidsløshet og annen utrygghet er reelle problemer, og norsk arbeiderklasse og det store flertallet av innvandrere har felles interesser i å stå sammen for å bekjempe dem.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.