IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Norges umenneskelige asylpolitikk

”Arbeidere i alle land foren dere,” sier Karl Marx i det kommunistiske manifest. Karl Marx er en av de som best har forklart hvorfor arbeidere i alle land har interesse av å stå sammen på tvers av landegrensene.

linje

Publisert: 02.01.2011

Norge fikk i januar 2010 hard kritikk fra FNs høykommisær for flyktninger, Hans Ten Felds. Hans Felds kritiserte Norge for tvangsutsendingen av 30 irakiske asylsøkere i desember året før. Det Justisminister Knut Storberget svarte på kritikken var at ”… han erkjenner at norsk asylpolitikk ikke er i tråd med FNs retningslinjer.” (document.no, 13.01.2010) Likevel skulle det vise seg at flere tvangsutsendelser sto i kø. Regjeringen varslet at 6000 personer som hadde fått avslag på asyl skulle tvangsreturneres.

Lørdag morgen, 11. september2010, ble 71 asylsøkere, de fleste barnefamilier som hadde bodd i Norge 2-3 år, tvangsreturnert til Serbia. (Dette til tross for at de fleste tidligere hadde vært bosatt i Kosovo.) Antall tvangsreturnerte mennesker fra Norge var da kommet opp i 4042.

Da justisminister Storberget tok over ansvaret for asylpolitikken varslet han at han ville bli ”hardere i klypa” i 2010. I statsbudsjettet ble det satt av 85 millioner kroner til uttransportering. Det var 12 millioner mer enn i 2009. Da ble 4359 personer uten lovlig opphold transportert ut av Norge. 1019 av dem reiste frivillig og resten med tvang.

”Den som ikke har lovlig opphold i Norge må raskest mulig ut av landet!” har vi ofte hørt fra Storberget & co. ”Av hensyn til de som står i kø, ønsker vi å få til en raskere retur av de som får avslag!” hører vi også. ”Innstramminger blir gjort for å verne asylinstituttet,” blir også ofte gjentatt. Det er grovt å skylde på ofrene for en inhuman asylpolitikk for å ”rettferdiggjøre” tvangsreturer.

Den nye utlendingsloven som trådte i kraft 01.01.10 har gitt politiet større adgang til å benytte tvangsmidler i utlendingssaker. Politiet har nå adgang til å holde asylsøkere med avslag i opptil 12 uker i forvaring før en utsendelse.

I forbindelse med at Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) lanserte sin Årbok om menneskerettigheter, arrangerte de 2. september 2010 en paneldebatt. Der gikk tidligere UDI-direktør Trygve Nordby ut og kritiserte norsk asylpolitikk. -Eg er djupt skuffa over norsk asylspolitikk. Noreg har vore FN sin støttespiller i vanskelege tider. Det er når FN sin normative politikk utfordrar forhold i vårt eige land, at det vert vanskeleg. Det er trist for FN sin autoritet, sier han. Hvordan har norsk asylpolitikk blitt så streng? Hvordan har denne politikken blitt mulig?

Historien

I 1975 fikk Norge en ”midlertidig” innvandringsstopp. Grunnsteinen for dagens restriktive politikk ble lagt. På 60-tallet var det økonomisk vekst i Norge. Landet trengte arbeidskraft. Dette førte til noe arbeidsinnvandring. På 70-tallet snudde den økonomiske veksten. Oljekrisa slo inn og det ble i større grad fokusert på utgiftene til velferdsstaten. Grete Brochman skriver i Norsk Innvandringshistorie: ”Den nye innvandringsstoppen var skreddersydd for arbeidsgiverinteressene på midten av 70-tallet. Omstruktureringer i økonomien var i ferd med å gjøre ufaglært arbeidskraft mindre etterspurt.” Dessverre var det ikke bare høyresiden og herskerklassen som støttet innstramningene. Innstramningene fikk støtte fra Arbeiderpartiet til SUF(ml). Avisa Klassekampen hadde: ”Steng grensene!” på første siden våren 1971. Det var samme våren som 600 pakistanere kom til Norge. LO aksepterte også at innvandrere var en belastning. Argumentet var at vi måtte bruke vår egen arbeidskraftreserve før vi tok inn andre. Arbeiderbevegelsen og venstresidas innvandringsfiendtlighet bidro til å splitte og sette arbeidere opp mot hverandre.

I 1987 gikk Arbeiderpartiet inn for en mye strengere innvandringspolitikk. Rasisme ble mer legitimt og FrP hadde et brakvalg. Arbeiderpartiet sto i spissen for mange angrep på arbeiderklassen i denne perioden. Dette til tross for at det ikke var noen økonomisk krise. De gjennomførte lønnsstopp, velferdskutt og devaluering av krona (=høyere priser). Dette var for å bedre ”konkurranseevnen.” Samtidig gikk daværende justisminister Helen Børsterud hardt ut mot ”falske” asylsøkere. Arbeiderpartiet snakket høyt om milliardutgifter pga innvandring og at mange som kom bare var ”lykkejegere.” Denne agitasjonen gjorde FrPs politikk mer stuerein og de økte kraftig i oppslutning. Arbeiderpartiet var redd for å miste flere velgere til FrP. Men i stedet for å ta opp kampen mot dem, valgte de å ta opp i seg deler av FrPs argumentasjon. Rune Gerhardsen gikk ut før valget i 1991 og tok et oppgjør med den såkalte ”snillismen.” Hele den politiske diskusjonen ble igjen flytta til høyre. Ved å definere innvandrere og asylsøkere som et problem, fikk man en synlig syndebukk. Arbeiderpartiet sviktet klassesolidariteten. Siden da har norsk asyl- og innvandringspolitikk vært prega av flere og flere restriktive tiltak.

”Ventemottak”

I 2006 ble det første såkalte Ventemottaket åpna. UDIs beskrivelse lyder: ”Ventemottakene skal ha en nøktern, men forsvarlig standard med enkel forpleining.”

Hensikten med ”ventemottakene” skulle være å innlosjere mennesker som i følge myndighetene oppholdt seg i Norge uten lovlig opphold, i påvente av uttransportering. (Det vil si tvangsdeportasjoner til land som Afghanistan, Irak, Somalia, Sudan, Kongo, Iran osv.) Flere bodde i slike ventemottak i opptil 4 år.

De som bodde der (ventemottakene er stengt nå), kunne fortelle om umenneskelige forhold og menneskerettighetsbrudd. Sivilombudsmannen og Likestillings- og diskrimineringsombudet har behandlet klage fra beboerne. Det var brudd på personopplysningsloven. Ventemottakene hadde intern videoovervåking i flere rom. Og det var mistanke om at både bilder og papiropplysninger om beboerne ble gitt til politiets utlendingsenhet. Beboerne i ventemottak mottok 100 kr per uke, et beløp som ikke engang holder til bussen inn til byen. (Men intensjonen var heller ikke å være rause. Intensjonen var sosial kontroll over beboerne og å avskrekke andre fra å søke asyl i Norge.) På UDIs nettsider står det: ”Beløpet skal være konfliktforebyggende. Ved brudd på husordensregler kan mottaket redusere ukestøtten, eller fjerne den helt.”

Menneskene der ble utsatt for mental tortur. De fikk ikke lov til å arbeide. Noen var ikke ute av mottaket på et halvt år. Fire voksne mennesker delte et rom på tretti kvadratmeter. Folk levde i konstant engstelse og frykt som førte til mentale lidelser og depresjoner, men legehjelp fikk de ikke. Formelt var ”ventemottakene” et frivillig bosted, selv om beboerne var strengt bevokta innenfor høye gjerder, overvåket av kameraer.

De som drev ventemottakene tjente grovt. De hadde også en merkelig forståelse av hva som var til det beste for asylsøkerne: ”Vi er opptatt av å ruste dem til hjemreise. Vi ønsker å lære dem noe, gi dem kunnskap, slik at de kan få jobb, slik at det blir lettere å komme hjem uten å komme hjem i skam med halen mellom beina. For det er dessverre ofte tilfellet. Derfor har vi kontaktet Norsk Folkehjelps Mineryddingsprogram, som straks tente på ideen. Men så viser det seg å være litt vanskelig i praksis. Folkehjelpa har ikke kurs her i landet, bare i de landene hvor de har mineryddingsprosjekt. Vi jobber imidlertid videre…” (Fra Nyhetsavisa Fagerli mottak)

7. juni 2010 brant ventemottakene på Lier og Fagerli ned. Det var noen av beboerne som starta brannen.

Regjeringen innrømmer at ”Ventemottaksordningen” ikke har fungert: - Når vi ser at en ordning ikke fungerer etter hensikten er det viktig å ta tak og gjøre nødvendige endringer. Det er det regjeringen nå gjør. Vi vil fortsatt gi personer med endelig avslag tilbud om innkvartering inntil de returnerer til hjemlandet, enten frivillig eller med tvang. Det er viktig å markere at en person har plikt til å forlate Norge etter å ha fått endelig avslag på asylsøknaden sin. Regjeringen vil bruke alle tilgjengelige virkemidler for at personer som oppholder seg ulovlig i Norge forlater landet, sier justisminister Knut Storberget (UDIs hjemmeside).

Regjeringa ønsker nå å opprette såkalte retursentre i stedet. I følge UDI skal man der legge vekt på ”returfremmende informasjon og aktivitetstilbud.”

Etter opptøyene på Lier og Fagerli ventemottak, valgte regjeringa å prøve enda mer av ”det som ikke virker.” I stedet for å velge en annen løsning for asylsøkere som lever i en håpløs situasjon, går UDI inn for å opprette et spesielt godt bemanna mottak. Der kan personer som opptrer voldelig og truende plasseres. UDI foreslår også at Justisdepartementet skal kunne fengsle asylsøkere som protesterer mot f. eks. umenneskelig behandling. På hjemmesiden til UDI står det: ”Asylsøkere som frihetsberøves vil kunne flyttes over til ordinære utreisesentre når de begynner å samarbeide med norske myndigheter om å avklare identiteten sin og reise frivillig til hjemlandet.”

”Papirløse”

Høsten 2010 jobbet regjeringa med å få innført et EU-direktiv som skulle gjøre det mulig å holde utlendinger uten lovlig opphold, fengsla i opptil halvannet år. De ønsket også å senke beviskravet for fengsling av papirløse asylsøkere. Forslaget innebar blant annet at flere med ulovlig opphold ville bli utvist med et framtidig innreiseforbud, i følge Justisdepartementets egen hjemmeside (4.10.2010). I land som Italia og USA er fengsling av asylsøkere utbredt. Omtrent 400 000 papirløse sitter fengsla i USA. Dette tjener private selskaper millioner på. Er det slike tilstander vi bør ha? Det er en skam at regjeringa kriminaliserer asylsøkere samtidig som Norge deltar i USAs krig i Afghanistan – en krig som skaper hundretusenvis av asylsøkere. Men i sommer og høst har vi sett at det finnes kritiske røster og at regjeringa har latt seg presse. Etter demonstrasjoner, møter og protester har regjeringa gitt etter og stoppa uttransporteringer til Hellas. Det har også vært demonstrasjoner og protester i Hellas som har satt fokus på asylsøkeres situasjon og tvunget fram løsninger som har gitt flere opphold. Men vi bør likevel ikke være fornøyde med dette. Vi må være oppmerksomme på at den norske regjering kan finne andre måter å utvise papirløse asylsøkere på, som å unngå å sende folk til Hellas, men lage avtaler med andre land.

Kan et menneske være ulovlig?

”Kan et menneske være ulovlig?” var tittelen på en konferanse som markerte starten på en kampanje for å løfte fram de papirløse og den virkeligheten de er tvunget til å leve i. Norsk Folkehjelp og en rekke andre organisasjoner ønsker å få til et press som kan endre norsk asylpolitikk. Den norske asylpolitikken har de siste månedene stått på dagsorden i større grad enn på lenge. Flere organisasjoner har gått ut med krav om amnesti for papirløse og såkalte ”ureturnerbare.” Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) foreslår at barn får opphold etter 3 års botid og voksne etter 5 år fra endelig avslag. Norsk Folkehjelp, NOAS (Norsk Organisasjon for asylsøkere) og SEIF krever rett til ny vurdering av asylsøknaden 5 år etter endelig avslag.

Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, sier i en kronikk i KK 16. mars at Norge har fått en papirløs underklasse. Dette er utenlandske statsborgere som har levd i Norge i opptil 16 år uten grunnleggende rettigheter. Regjeringen mener at alle papirløse skal ut av landet. Det kan tydeligvis ikke tas noen andre menneskelige hensyn.

Statistisk Sentralbyrå anslår at antall papirløse er ca. 18 000 i 2010. Andre mener at tallet er lavere. Mange av de papirløse er de såkalte ureturnerbare asylsøkerne. De har fått avslag på asyl, men kan ikke sendes tilbake.

Det er vanlig i andre europeiske land med forskjellige amnesti-ordninger. I Sverige fikk 17 000 asylsøkere med avslag asyl. Noen av disse hadde levd lenge ”under jorda.” I Finland får papirløse opphold to år etter endelig avslag.

Den rødgrønne regjeringen sa i 2008 at praksis i asylpolitikken skal samsvare med andre land vi kan sammenligne oss med. Tydeligvis gjelder ikke dette når andre land har mer positive ordninger å vise til.

Barn uten rettigheter

Det er nå flere organisasjoner som mener det må bli en grense for hvor lenge mennesker skal leve i Norge uten lovlig opphold. I følge UDI bor over 1200 barn under 18 år med utvisningsvedtak hengende over seg, på asylmottak. Barneombud Reidar Hjermann sier til Aftenposten 22.08.10: – Disse barna har samme rettigheter som andre barn. Etter barnekonvensjonen skal alle barn på norsk jord behandles likt.

På Hvalstad asylmottak sitter 23 ungdommer mellom 15 og 18 år. De venter på svar på asylsøknadene sine. Noen har venta i 6 måneder, noen et år. De kan ikke ta seg jobb. De har ikke lovfesta rett til videregående skole. FNs barnekomité sier at alle som venter på asyl skal ha rett til utdanning. Disse ungdommene får ikke det.

Våren 2011 skal det komme en Stortingsmelding om hvordan vi behandler, og bør behandle, asylsøkerbarn (KK 26/10). Det ble vedtatt i 2007 at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere skulle overføres til barnevernet. Men denne regelen gjelder visst ikke alle. For barn mellom 15 og 18 år, som er den største gruppen, er overføringen til barnevernet utsatt. Vergeordningen fungerer heller ikke. Det første avhøret enslige mindreårige asylsøkerbarn har hos politiet i Norge, foregår ofte uten verge til stede. Barn blir henta på mottak uten verge til stede og til og med kasta ut av landet uten at verge er informert. Norsk Folkehjelp har nå overlevert en rekke krav til justisminister Storberget når det gjelder barns rett til verge.

Festning europa

Men det er ikke bare i Norge det er innstramninger i asylpolitikken. Vi har sett lignende tendenser over hele Europa de siste åra. Tvangsdeportasjoner har blitt dagligdagse. Fly med flyktninger og asylsøkere letter fra flyplasser i Europa med destinasjon Afrika eller andre steder daglig. Ofte er deportasjoner linket til internasjonale avtaler land har seg imellom når det gjelder kampen mot ”terrorisme.” F.eks. har USA presset mange land til å utvise folk pga. av antiterrorlover. Over hele Europa har tilstramninger i asylpolitikken og betingelser rundt oppholdstillatelser gått utover ytringsfriheten til flyktninger og asylsøkere. For noen kan dét å bruke ytringsfriheten sin føre til tvangsdeportasjoner og tap av oppholdstillatelse i et land.

Schengen og Dublinkonvensjonen

15.01.03 tok Norge i bruk en fingeravtrykk-database beregna på bedre kontroll over asylsøkere og flyktninger. Databasen, kalt Eurodac-systemet, brukes i EU, Island og Norge. Alle asylsøkere over fjorten år blir nå tatt fingeravtrykk av og sjekka opp mot databasen. Eurodac er lansert som et redskap som skal gjøre det lettere å gjennomføre Dublin-konvensjonen, en samarbeidsavtale om asylpolitikk mellom Schengen-landene, som fastsetter at asylsøkere kun kan søke opphold i et land. Man vil hindre såkalt "asylshopping” – det vil si at asylsøkere som har fått avslag i et land, søker på nytt i et annet.

Hvert år kommer det over 400 000  asylsøkere til EU, og mange søker om status som flyktning i flere land. Dette er i strid med Dublin-konvensjonen. Opprettelsen av databasen er derfor et viktig skritt i EUs langsiktige immigrasjonsstrategi. Alle asylsøkere over 14 år som kommer til et land i EU/Schengen, blir ved hjelp av fingeravtrykk sjekket for om de har forsøkt å søke asyl i et annet EU-land tidligere.

Asylsøkere blir i utgangspunktet mistenkeliggjort og behandla som kriminelle. Eurodac-systemet strider mot FNs barnekonvensjon, som sier at barn ikke skal behandles som voksne. Datatilsynet er urolig for at systemet kan misbrukes til andre ting enn det det er ment for. Det vil gi innvandrere svakere rettsikkerhet enn nordmenn.

Alan Gibson, i Committee to Defend Asylum Seekers i Storbritannia, sier om registeret: - Den er ekstraordinær. Den behandler mennesker som ikke fortjener å bli behandlet på den måten, som kriminelle. De har ikke begått noen forbrytelse, er hans kommentar til BBC.

Registeret kan koples til andre registre i Schengen. Det vil gjøre det enkelt å registrere informasjon om religiøs og politisk tilknytning. Registeret gjør det mulig å kartlegge hvor folk er. Menneskerettsorganisasjoner er redde for at sensitiv informasjon lagres for ved seinere anledninger å kunne bli brukt av myndighetene.

Eurodac-systemet skal lagre identitet, fingeravtrykk og bilde av alle som ankommer Schengen for å søke asyl. Dette skal hindre asylsøkere å søke asyl i f.eks. Norge etter å ha fått avslag i et annet Schengen-land.

"Det kan bety at vi raskt kan se at det er saker vi ikke trenger å behandle fordi de alt har fått avslag i andre land," sa kommunalminister Erna Solberg til TV2 i 2003. Schengen og Eurodac-systemet er én ting, det spesifikt norske regelverket på dette området, som for eksempel utlendingsloven, er en annen. Begge deler bidrar til å stenge svarte mennesker ute fra Norge.

Noen mener at Norges asyl- og innvandringspolitikk ikke kan kalles rasistisk. Dette fordi de mener at uten streng innvandringskontroll og tak på antallet som slipper inn, vil situasjonen bli uhåndterlig. Men Norge har plass til mange flere. Folk som kan gå på skole, ta utdanning og jobbe. Det er ikke bare penger, varer og tjenester som skal kunne flyte fritt mellom landegrenser, men også mennesker.

Asyl- og innvandringspolitikken i Norge og andre land fungerer rasistisk. Den er strengere og hardere mot noen grupper enn mot andre. Asylsøkere omtales på en måte som skaper bilde av annerledeshet.

Den norske staten ønsker å kontrollere arbeiderklassen og tilrettelegge for kapitalen. Derfor fungerer all innvandringskontroll rasistisk i dag. Men som en del av den internasjonale arbeiderklassen har vi ingen interesse av å stenge folk ute eller av å konkurrere med arbeidere i andre land. Internasjonalisme og antirasisme er helt sentralt i kampen for en mer rettferdig verden. Sosialister bør være mot all innvandringskontroll. Vi må bekjempe kapitalismens oppsplitting av folk på grunnlag av nasjonalitet.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.