IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Iran

USA øker presset mot Iran

USA forbereder nye sanksjoner mot Iran i kjølvannet av undertrykkelsen av landets demokratiske bevegelse. Men selv om Obama-administrasjonen blir populær ved å presse Iran økonomisk, vil det bare være en gavepakke for Irans president Mahmoud Ahmadinejad i hans forsøk på å anklage opposisjonen for å være redskap for Vesten.

linje

Publisert: 02.06.2010

Gjennom massearrestasjoner i forkant av feiringen av Revolusjonsdagen 11.februar (Khomeini til makten), hindret regimet opposisjonen i å vise sin styrke på gatene.

Demonstrantene - under paraplyorganisasjonen “Den grønne bevegelsen” ledet av Mir Hussein Mousavi, som ble slått i det jukspregete valget i juni 2009 - planla å delta på regjeringens offisielle feiring av Den islamske revolusjonen, for så å brette ut grønne paroler. Men regjeringen var bestemt på å hindre en gjentakelse av de store gateprotestene i desember i fjor, hvor opposisjonen tvang politi og sikkerhetsvakter til retrett flere steder.

Arresterte

Denne gangen arresterte regjeringen aggressivt opposisjonsledere, journalister og andre regimekritikere med preventiv begrunnelse.

Undertrykkelsen, sammen med regjeringens anstrengelser for å fylle offentlige plasser med sine tilhengere tre dager før Revolusjonsdagen, gjorde det nesten umulig for opposisjonen å organisere mer enn spredte protester. Sikkerhetsvakter angrep til og med folk som Mousavi - en tidligere statsminister- og nå en ledende opposisjonskandidat. Utenriksminister Hillary Clinton brukte arrestasjonene som argument for sin siste kampanje for sanksjoner mot Iran på bakgrunn av kjernekraftprogrammet. Dette programmet sto igjen i sentrum i Ahmadinejad sin tale på Revolusjonsdagen.

På et besøk i Qatar, sa Clinton at i følge USA, beveger Iran seg i retning et militærdiktatur.

Noen dager tidligere offentliggjorde Obama de siste USA-baserte straffetiltakene - som innebærer et ønske om å fryse amerikanske verdier administrert av en general i den iranske Revolusjonsgarden og fire selskaper tilknyttet han. USA anklager generalen for å ville utvikle masseødeleggelsesvåpen.

Men dette er bare en liten manøver for å forberede et mye større økonomisk angrep på Iran, som USA håper vil få støtte av FN.

Visepresident Joe Biden agiterte 14.februar på NBC-programmet “Meet the Press”: “Vi har støtte fra alle fra Russland til Europa“.

Kina

Han fortsatte med å mene Kina også ville godta sanksjoner for å isolere, og hindre utvikling av atomvåpen.

For å få Kina med på laget, vil Clinton få Saudi-Arabia til å erstatte Irans oljeeksport til Kina, i følge Financial Times.

I mellomtiden har Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkt Moskva for å få Russland til å gå god for sanksjoner og overbevise Putin til å avbryte salg av det sofistikerte luftvernsystemet S-300 til Iran. Israel har flere ganger sagt at det vil angripe Iran fra luften hvis man antar Iran er nær ved å utvikle atomvåpen.

Riktig tidspunkt for sanksjoner har vært diskutert i Kongressen i USA i mange måneder. I fjor godkjente Det hvite hus en lov som innebærer straffetiltak overfor individer og selskaper involvert i eksport av bensin til Iran, eller som hjelper landet til bedre raffineringsmuligheter.

Senatet vedtok en liknende lov, men med hardere budskap. Irans avvisning av å stanse atomprogrammet vil bli brukt for å legitimere et stadig strengere strafferegime.

Faktum er at Iran har tilbudt å utveksle dets beholdning av anriket uran med brenselsstaver fra andre land, men for USA er ikke dette nok.

Voice of America rapporterte at Irans annonsering av at landet anriker 20% uran, vil utløse akselererende handlinger fra Det hvite hus og Senatets lovavdeling for å formulere og sende en endelig lov til Obama. Denne vil angripe Irans energiproduksjon, men det er uvisst når den vil bli laget.

Topartisamarbeid

Det anti-iranske hardkjøret er et topartisamarbeid. 11.februar introduserte senatorer fra republikanerne og demokratene en lov som anmoder Obama om å lage en liste over de i den iranske regjeringen som er hovedansvarlig for menneskerettighetsbrudd.

Senator John Mccain utbasunerte: “Vi vil belyse navnene til Irans menneskerettighetsforbrytere, og vi vil gjøre dem berømt for deres forbrytelser”.

I Iran foregår det brudd på menneskerettene - og de blir verre. Siden det enorme gateopprøret i etterkant av junivalget, har Ahmadinejads indre krets gjennomført et stille kupp, ved bruk av arrestasjoner, tortur og drap på opposisjonelle for å knuse enhver alvorlig utfordring mot dem.

I dagene før den siste konfrontasjonen i begynnelsen av februar, henrettet regjeringen to politiske fanger siktet for medlemskap i en monarkistisk, bevæpnet opprørsgruppe. Anklagerne hevdet at mennene ble drept på grunn av deres bånd til demonstrasjonene etter valget. Egentlig ble de arrestert lenge før det. Henrettelsene var et forsøk på å passivisere opposisjonen - og ni fengslete demokratiaktivister risikerer dødsstraff hvis dere anke avvises. Under disse forholdene, vil økonomiske straffetiltak bli sett på av de som sympatiserer med opposisjonen som en fornuftig måte å presse det diktatoriske regimet, særlig hvis alternativet er en blodig invasjon og “regimeendring” som i Irak. Denne analysen er misforstått av ulike årsaker.

Samme mål

For det første er USAs sanksjoner, militært press og forhandlinger alle ulike metoder med samme mål; å fjerne Iran som et hinder for USAs interesser i Den persiske gulf og Sentral-Asia. Iran har stor økonomisk og politisk innflytelse i både Irak og Afghanistan, takket være Obamas forferdelige politikk, som Bush før han.

Hvis Obama hadde rullet tilbake Bush sitt Iran-angrep, ville det bare vært fordi USA trengte å reorganisere sitt image og å gjøre det godt igjen overfor allierte for så å få bred oppslutning om sanksjoner. Nå er denne perioden over, og Obama ønsker en koalisjon av villige for å tvinge Iran til underdanighet. Ved å bruke undertrykkelsen av demokratiaktivister for å rettferdiggjøre sanksjoner, er USA “meget opportunistisk”, i følge Kaveh Ehsani. Han er assisterende professor i Internasjonale studier ved De Paul universitetet i Chicago og mangeårig iransk-amerikansk aktivist:

“Det eneste USA er opptatt av er sine imperialistiske interesser. Landet vil endre herskerklassen i Iran til et medgjørlig og svakt regime, som ikke er i stand til å diktere sine interesser i regionen og som ikke har innflytelse over hva som skjer i Irak og Afghanistan. Iran skal ikke få bestemme økonomiske forhold ved å kontrollere olje- og gassomløpet.

Ganske sikkert ville ingen demokrati- eller menneskerettighetsforkjemper felt en tåre hvis iranske sikkerhetsbyråkrater ble rammet av sanksjoner, men historien viser at den herskende klassen vanligvis skyver kostnadene over på arbeidsfolk - akkurat slik som USAs og FNs sanksjoner mot Irak på 90-tallet forårsaket enorm lidelse for befolkningen. Straffetiltakene som ble solgt under dekke av å svekke Saddam Hussein, hjalp han tvert om til å opprettholde sin makt.

Samme effekt

Sanksjonene mot Iran vil sannsynligvis ha samme effekt, slik at Ahmadinejad vil kunne bruke økonomiske vanskeligheter som unnskyldning for å fullføre privatisering av statlige virksomheter for å berike sine medsammensvorne. Samtidig vil arbeidernes levestandard synke. USA vil få skylden og opposisjonen vil bli angrepet som Washingtons etterplaprere.

Kveker-organisasjonen <@k pekte på at blokkering av Irans bensinimport, som dekker 40% av behovet, vil føre til harde tider for vanlige folk og vil styrke påstanden om at USA er fiendtlig til det iranske folket”, avslutter Ehsani.

USAs sanksjoner ser ut til å bli en realitet når Obama innynder seg hos Russland og Kina. Som Washington, vil ikke Moskva og Beijing se et Iran med atomvåpen som forstyrrer den globale maktbalansen. Samtidig er de ikke villig til å hjelpe USA i etterstrebe sin agenda heller.

Mest sannsynlig er det derfor at samtalene om hvordan sanksjonene skal fungere vil fortsette, med trusler.

Gitt alt som står på spill og Irans ustabile politikk, vil et militært angrep - utført av USA eller Israel - ikke kunne utelukkes.

Det er hvorfor den amerikanske antikrigsbevegelsen må gjøre motstanden mot sanksjonene til en hovedsak. USA er ikke bare interessert i å kontrollere Irak og Afghanistan, men å utfolde seg i et mylder av militære baser fra Gulfen til Sør-Asia. Iran er et viktig hinder for denne planen. Obamas bekymring for menneskerettigheter og demokrati er underordnet.

Artikkelen er oversatt fra Socialist Worker.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.