IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Krisa i Hellas

Kampen har nettopp begynt

Hellas er i den globale krisas øye. For bare to år siden, da finanskrisa brøt ut, var den sunne fornuft som ble båret fram av media og regjeringen at den økonomiske krisa aldri ville nå Hellas fordi greske banker verken hadde giftige derivativer eller seriøse problemer med lønnsomheten. Nå synes verden å være snudd på hodet. De snakker alle om en “gresk tragedie”, og prøver å presentere den som et spesielt problem ved den greske økonomien.

linje

Publisert: 06.05.2010

Den greske PASOK-regjeringen (sosialdemokratisk) har selv blitt fanget i midten av denne floken. De vant valget i oktober 2009 etter at den høyrevridde regjeringen til Nytt Demokrati (ND) kollapset og gikk av.

Den forrige statsministeren sa rett ut at “det sosiale klimaet var altfor dårlig til at vi kunne fortsette med reformene vi ønsket”. Med “dårlig sosialt klima” mente han en stor bølge med streikeaksjoner, studentokkupasjoner og motstand mot den nyliberale offensiven. Den nye regjeringen vant valget med slagord som “det er nok penger”. Men bare en måned etterpå, måtte de innrømme at krisa er dypere enn de hadde forestilt seg.

"Løsningen” 

Nå er vår regjering sammen med alle lederne i den europeiske unionen (EU) enige om “løsningen”: Dype kutt i offentlig sector, nedskjæringer i lønn, pensjoner og levestandard. De er uenige om hvordan dette bør gjøres (direkte redningspakke til Hellas, europeiske eller IMF-lån) og dette har skjerpet spenningen mellom forskjellige blokker innenfor EU.

Til tross for deres interne uenighet, er problemet de må takle, den store motstanden som allerede har brutt ut, mot det såkalte stabiliseringsprogrammet. Inntil nå har vi vært vitne til tre generalstreiker og en rekke streiker i flere sektorer.

Det er den største sosiale eksplosjonen i løpet av de 30 siste åra. Det er første gangen vi ser en slik streikebølge umiddelbart etter valg og med sosialdemokratiet i regjering. Hele denne dynamikken har kommet nedenfra.

Fiendtlig innstilt

Fagforeningsbyråkratiet var ikke bare uvillig, men fiendtlig innstilt til streikeaksjoner. I desember bestemte de at de ikke ville sette i verk aksjoner mot budsjettet for 2010. Det var to lokale lærerfagforeninger som tok initiativet til streik den 17. desember, og de var i stand til å gi et fokus for andre fagforeninger: lærere, sykehus og privat sektor. Streikens suksess satte press på ledelsen i fagforeningen. Den 10. februar gikk Fagforbundet for offentlig ansatte til en 24-timers streik. Den feide med seg ansatte på skoler, sykehus, søppelarbeidere og annet lokalt offentlig personell. Deler av privat sector sluttet seg også til streiken. Toll- og skattearbeidere satte allerede i tidlig februar i gang en 48-timers streik – som en advarsel og de utnyttet stemningen rundt generalstreiken for å organisere videre aksjoner.

Brannansatte gjennomførte også sin egen streik og massedemonstrasjoner mot lønnskutt. Bønder satte opp veisperringer med traktorene sine på de viktigste motorveiene under de foregående månedene i det de protesterte mot inntektstap som et tidlig tegn på at den nye regjeringen ikke fikk noen nådeperiode og at den ikke var i stand til å overtale noen om at de fattige skulle betale for krisa.

Slo tilbake

Ledelsen for fagforbundet for privat sektor som prøvde å stoppe momentumet, bestemte seg for ikke å tilslutte seg streiken den 10. februar og i stedet erklære streik den 24. februar. Dette forsøket på å bryte enheten i arbeiderklassen slo tilbake. Streiken den 10. februar var en slik suksess at offentlig ansatte bestemte at det skulle være en ny streik sammen med privat sektor 24. februar. Denne aksjonsdagen var enda større. Mer enn 2,5 millioner arbeidere deltok i streiken, titusener demonstrerte i Athen, flere tusener i andre byer rundt i landet.  

Landet sto stille. Ingen flygninger, ingen busser, ikke levende TV, søppel ble ikke hentet, skoler og universiteter var stengt. Dagen etter var det ikke en eneste avis i kioskene på grunn av streiken. På demonstrasjonen var det for første gang svært stor deltakelse fra immigranter uten lovlige papirer, særlig fra Afrika. Politiet prøvde å skremme ved å bruke tåregass og batonger, men de streikende var i stand til å beskytte seg selv og immigrantene.

Ga selvtillit

Denne streiken ga selvtillit til flere sektorer slik at aksjonene eskalerte. Skattearbeiderne har vært i full streik i flere dager, og aksjonen opphørte kun etter et kupp fra fagforeningsledelsen. Noe lignende skjedde med de ansatte på tollkontorene. Arbeiderne fra Olympic Airways som hadde fått sparken av den foregående regjeringen og blitt lovet arbeidsledighetstrygd okkuperte hovedkvarteret til finansdepartementet i sentrum av Athen og blokkerte en av hovedgatene i flere dager. En annen gruppe arbeidere okkuperte det nasjonale trykkeriet for å hindre regjeringen i å publisere den nye loven som gjør det mulig å gjennomføre alle disse kuttene.

Situasjonen kokte over i de ulike sektorene. Den 5. mars gjennomførte elektrisitetsarbeidere sammen med transport, telekom, lokale statsansatte og lærere en ny 24-timers streik. Offisielt var det ikke generalstreik, men med arbeiderne fra alle disse sektorene som deltok, ble det en. Den 6. mars stengte lokale statsansatte hovedsøppelplassen i Athen for å hindre at søppel ble samlet opp. De uvillige ledelsene i fagbevegelsen bestemte, etter alt presset, å iverksette en ny generalstreik 11. mars, og denne gangen ble alle rekorder slått.

Politiet fikk ordre fra regjeringen om å bryte opp hovedmarsjen i Athen. Etter mange provokasjoner med tåregass og opprørspoliti som angrep deler av demonstrasjonen, var vi i stand til å strekke oss over hele byens sentrum og bevies at det var den største arbeiderdemonstrasjonen siden 70-tallet.

Forbereder seg 

Det er ikke forventet at fagforeningslederne bestemmer seg for sine neste skritt før etter påskeferien. Men det er allerede tegn fra arbeidergrupper som forbereder seg på de neste kampene. Sykehusarbeidere gjennomfører kontinuerlig streik mot overtidsarbeid og setter sykehusene i en konstant krisesituasjon. Ansatte i retten gjør noe liknende, og rettssakene hoper seg opp i tusenvis. Ingeniørene i offentlig sektor nekter å underskrive papirer og blokkerer offentlige arbeider. Blant lærere har det oppstått en diskusjon om å organisere full streik.

Den antikapitalistiske venstresida og Sosialistisk Arbeiderparti står i front og kjemper for en slik opptrapping. Våre medlemmer på arbeidsplassene står i sentrum av diskusjonene for hvordan kampene skal fortsette og organiserer kampene. Fagforeningslederne prøver å holde folk tilbake, og den parlamentariske venstresida går utenom spørsmålet om behovet for mer kamp. De er forvirret og desillusjonert og snakker om “politiske løsninger” på problemet.

Ingen annen løsning 

Det er ingen annen løsning enn opptrapping av streikebølgen, der de mest kraftfulle sektorene i arbeiderklassen går ut i full streik. Vi argumenterer også for at individuelle fagforeninger går ut i full streik. Dette er en mulighet for fagforeninger i kraft, telekom, skoler og kommuner. Hvis noen av disse gruppene rører på seg, vil de dra alle andre med seg. Arbeidsplass-aktivister må bygge bevegelsen på sine kontorer og fabrikker mellom hver streikebølge og organisere solidaritet for de som går til aksjon.

Inntil nå har vi klart å presse fagbevegelsens ledere til å gjennomføre tre 24-timers generalstreiker. Dette er veien framover og å få dem til å erklære en 48-timers generalstreik etter påskeferien. Kampen har nettopp begynt.

Nikos Loudos er medlem av vår greske søsterorganisasjon, Sosialistisk Arbeiderparti.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.