IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Katastrofekapitalisme

Chiles andre jordskjelv

Først rystet et kraftig jorskjelv landet, så ble en mangemilliardær fra høyresida innsatt som president. Chile er på ny blitt et frontavsnitt i katastrofekapitalismen.

linje

Publisert: 06.05.2010

Da Chiles nye president innledet sitt første offisielle USA-besøk, var stoppested nummer en New Orleans. Der fikk han møte borgermester Ray Nagin, og høste erfaringer fra rekonstrueringsarbeidet etter orkanen Katrina.(1) Besøket er en farlig pekepinn på det mange har fryktet: At Sebastian Piñera, en konservativ milliardær med utdannelse fra Harvard, vil utnytte situasjonen i etterkant av jordskjelvet til å gjennomføre sin nyliberale agenda. I boka Sjokkdoktrinen beskriver den kanadiske forfatteren Naomi Klein hvordan høyreeliter bruker katastrofetilstander til å gjennomføre en markedsliberalistisk sjokkterapi, og her trekkes nettopp New Orleans fram som et skrekkeksempel. Katrinakatastrofen ble brukt som en brekkstang for blant annet å privatisere skoler og erstatte kommunale boliger med luksusleiligheter for de rike.(2) Jordskjelvet som traff Chile 27. februar var det kraftigste siden 1960. Dødstallene på ca. 400 er ikke store sammenlignet med jordskjelvet på Haiti, men i de verst rammede områdene står folk uten hus og hjem når vinteren nærmer seg. Skoler og sykehus er ødelagt, og det er store skader på infrastruktur,  og i et av verdens mest klassedelte samfunn er det de fattige som blir hardest rammet av tragedien.

Det første nyliberale eksperiment

For å forstå bakgrunnen for dette må vi skru klokka tilbake til et annet sjokk. Som Klein skriver var Chile under Pinochets kuppregime (1973 – 1990) ikke bare et blodig militærdiktatur, men også et nyliberalt eksperimentet. Bak den økonomiske politikken til militærregimet sto de såkalte Chicago Boys, chilenske studenter som hadde fått sin opplæring i Milton Friedmans markedsliberalistiske ideer på universtitetet i Chicago. Dette var et nøye planlagt program, som i løpet av 50- og 60-tallet utdannet hundrevis av nyliberale disipler, klare til å ta opp den intellektuelle kampen med Latin-Amerikas radikale økonomer. Det var nemlig en stor utfordring for USAs økonomiske elite at det på den tiden blåste en uavhengighetsvind over Latin-Amerika. Landene i den sørlige kjegle ville ikke lenger være råvareleverandør for den internasjonale kapitalismen, men bygge opp sin egen industri og bli økonomisk selvstendige. Debatten blant de intellektuelle i Latin-Amerika var ikke om man skulle ha nyliberalisme eller keynesianisme, men om hvor radikalt oppgjør med imperialismen man skulle ta. Var økonomisk selvstendighet og oppbygging av en uavhengig handelsblokk nok, eller skulle man iverksette nasjonalisering av bedrifter og omfattende jordreform? Uansett hvor mange som ble økonomiutdannet ved universitetet Chicago, slo aldri Friedmans teorier rot. Da sosialisten Salvador Allende ble valgt som president i Chile i 1970, sto blant annet jordreformer og nasjonalisering av den viktige kopperindustrien på programmet. Dette ble svært dårlig likt både blant Chiles overklasse og i Washington, og det ble igangsatt en sabotasjekampanje mot Allende.

Økende klasseforskjeller

Den 11. september 1973 utfører general Augusto Pinochet, godt hjulpet av den chilenske overklassen og CIA,  militærkupp. I tillegg til å sette i gang en klappjakt på politiske motstandere med tusenvis av drap og ”forsvinninger”, ble det også gjennomført en omfattende omstrukturering av økonomien med ”the Chicago boys” i spissen. I årene som fulgte ble Chiles økonomi omformet etter nyliberalismens regler: privatiseringer, deregulering av økonomien, fjerning av importrestriksjoner, eksportorientering, oppheving av priskontroll, etc. Dette førte til økonomisk vekst for eliten, men til enorme forskjeller og en miserabel situasjon for landets arbeiderklasse. Chiles økonomiske mirakel har bare vært et mirakel for en liten del av befolkningen. Mellom 1970 og 1990 økte andelen chilenere under fattigdomsgrensa fra 20 % til 41 %, mens den rikeste tiprosenten økte sin andel av den nasjonale inntekten fra 37 % til 47 % i det siste tiåret av Pinochets periode.(3) Det er også verdt å merke seg at en stor del av den økonomiske veksten har kommet på bakgrunn av koppereksporten, en industri som ble nasjonalisert under Allende, og som selv ikke Pinochet privatiserte. De innehar med andre ord frekkhetens nådegave, de som omtaler den chilenske markedsliberalismen som et mirakel. På toppen av frekkhetsskalaen finner man Wall Street Journal spaltist Bret Stephens, som påstar at man kan takke Milton Friedman for at Chile kom bedre ut av jordskjelvet enn Haiti.(4) Ikke bare neglisjerer Stephens at Chile var et velutviklet samfunn før kuppet, og at Friedmans ideer i like stor grad er utprøvd på Haiti. Men, som Naomi Klein skriver i etterkant av skjelvet, var det Allende som i 1972 innførte en streng bygningslov som skulle sikre nybygg mot jordskjelv.(5) Denne loven har imidlertid blitt omgått av spekulative eiendomsselskap. Sebastian Piñera har selv vært involvert i flere av disse prosjektene, som i etterkant av jordskjelvet har vist seg å være for dårlig konstruert.(6)

Høyrevind over Chile?

Selv om Piñera vant presidentvalget, kan ikke dette automatisk leses som noe tegn på et ønske om mer høyrepolitikk fra Chiles befolkning. Snarere er det et tegn på at Concertacion, koalisjonen av sentrum-venstre partier som hadde styrt Chile siden overgangen til demokrati, ikke representerte noe reelt venstrealternativ. For selv om Concertacion hadde noe mer fokus på sosial utjevning enn sin forgjenger, fortsatte den samme økonomiske politikken, og Chile er i dag et av verdens mest klassedelte samfunn. Det at partiene til venstre for Concertacion til sammen fikk nesten like mange stemmer som (26,3% mot 29,6%) Concertacions egen kandidat i første valgomgang, viser at det ikke var noe unisont krav om mer markedsliberalisme.(7)

Eliten inntar regjeringskontorene

Det er et klart skifte i sosial bakgrunn hos landets statsråder når nå Piñeras har utpekt ny en ny regjering.(8) Mens Bachelets regjering var preget av folk med middelklassebakgrunn, er Piñeras regjering preget av folk fra overklassestrøk med utdanning fra private institusjoner eller USA. Selv om Piñera selv har gjort et poeng av at han stemte for overgang til demokrati i 1988, har høyrepartiet Union Democratica Independiente (UDI) (som var en del av Piñeras koalisjon) klare røtter til Pinochet-regimet. Flere av de viktigste posisjonene i regjeringa er da også gitt til tidligere Pinochet medløpere. Flere av regjeringsmedlemmene mangler politisk erfaring, og er teknokrater rekruttert fra det private næringsliv. Et eksempel her er den nye helseministeren Jaimie Mañalich som tidligere har vært direktør ved en av landets fremste privatklinikker.  Utdanningsministeren, Joaquín Lavín, har på sin side ingen erfaring fra utdanning, men har til gjengjeld en mastergrad i økonomi fra Chicago og er medlem av Opus Dei. Flere av regjeringsmedlemmene er også tilknyttet den nyliberale tenketanken Libertad y Desarollo (Kan sammenlignes med Civita i Norge).

Piñeras privatiseringsiver

Hvordan vil så Piñera manøvrere i den situasjonen som landet nå er oppe i? De økonomiske utgiftene vil i følge myndighetene beløpe seg på omtrent 30 milliarder dollar, og i følge Piñera må staten skaffe 10 milliarder i ekstra midler. Det er ikke konsensus i regjeringa om hvordan dette skal finansieres. Kravet om økt skattlegging av kopperindustrien fra opposisjonen har delvis møtt forståelse fra landets finansminister Larrain, men blir motarbeidet fra gruvedepartementet og selvfølgelig fra industriforeningene.(9) Også finansnæringen stritter i mot økte skatter. Deutsche Bank sier i en rapport at det er svært usannsynlig at opposisjonens krav om økt skattlegging av finanssektoren vil gå gjennom i regjeringa.(10) En annen strategi er selvfølgelig å privatisere offentlige virksomheter. Dette legger ikke Piñera skjul på at kan bli en mulighet, selv om mye allerede er privatisert etter tiår med nyliberalisme. Så langt har Piñera sagt at det ikke er en del av planen å privatisere det statlige kopperselskapet Codelco, men på en konferanse i USA antydet han muligheten for å selge ut selskapets andel i energiselskapet Edelnor.(11) Og det er liten grunn til å tro at det stopper der. I 2007 publiserte nemlig nåværende energiminister Ricardo Raineri en rapport som anbefalte økt markedsliberalisering av energisektoren, og det kan være grunn til å anta at han nå vil benytte muligheten til å sette planene ut i livet.(12) Det ligger også planer inne om privatisering av jernbane og havner. Et eksempel er den tidligere statlig eide havna Talcahuano, som ligger i nærheten av den hardt ramma byen Concepcion. Havna ble totalskadd i jordskjelvet, og ettersom loven krever at private skal prioriteres først i byggingen av nye havner, kommer gjenoppbyggingen til å skje i privat regi.(13) En som hvertfall ivrer for at det private næringsliv skal spille en sentral rolle i gjenoppbyggingen, er Herman Chadwick, lederen for COPSA (en lokal  interesseorganisasjon for entrepenørbedrifter). De har fremmet to forslag, hvor det ene går ut på å etablere et ”fast-track” system for tildeling av konsesjoner, så det skal gå raskest mulig å tildele konsesjoner til private. Det andre forslaget fra COPSA går ut på at private skal få enda større adgang til å få konsesjoner til å bygge og drive sykehus, fengsler, motorveier og skoler. Chadwick ber også om at en ny konsesjonslovgivning som ble vedtatt i parlamentet i desember i fjor blir utsatt i minst et år.(14) I det rådende politiske klimaet i regjeringen kan det tyde på at Chadwick blir lyttet til.

Sosiale bevegelser mobiliserer

Motstanden mot Piñeras politikk begynner imidlertid å manifestere seg. En brei allianse av over 60 organisasjoner, har nå gått ut med et krav om full åpenhet i gjennoppbyggingsprosessen, og at det sivile samfunnet skal inkluderes. I brevet står det at folk har vist en fantastisk evne til å yte hjelp til hverandre i disse vanskelige tider, og at de ulike nabolagsorganisasjoene, fagorganisasjonene, studentorganisasjonene med flere demonstrerer en enorm solidaritet mellom folk.(15) Tiden framover vil vise om bevegelsen nedenfra kan vokse seg sterk nok til å utfordre Piñeras nyliberale ortodoksi.

(1)http://www.newstimes.com/default/article/Chilean-president-on-disaster-tour-in-New-Orleans-443837.php

(2) Klein, Naomi: Sjokkdoktrinen – katastrofekapitalismens fremmarsj, Oktober 2008

(3) Collins, Joseph og John Lear: Chile´s Free Market Miracle: A Second Look, Institute for Food and Development Policy (1995):

(4) http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703411304575093572032665414.html

(5) http://www.huffingtonpost.com/naomi-klein/chiles-socialist-rebar_b_484143.html

(6) http://www.counterpunch.org/burbach03092010.html

(7) http://en.wikipedia.org/wiki/Chilean_presidential_election,_2009–2010

(8)http://www.latinbusinesschronicle.com/app/article.aspx?id=4048

(9) http://www.elclarin.cl/index.php?option=com_content&task=view&id=20693&Itemid=6877

(10) http://www.bnamericas.com/news/banking/Deutsche_Bank_sees_10*_bank_tax_unlikely

(11) http://www.bnamericas.com/news/privatization/Sale_of_state*s_share_in_Edelnor_US*875mn

(12) http://www.bnamericas.com/news/electricpower/ANALYSIS:_New_energy_minister_to_face_number_of_major_decisions

(13) http://www.bnamericas.com/news/infrastructure/Financing_alternatives_for_reconstruction_spark_private_sector_interest1

(14) http://www.bnamericas.com/news/infrastructure/Copsa_proposes_fast-track_concessions_system_to_speed_up_reconstruction1

(15) http://www.counterpunch.org/burbach03092010.htm


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.