IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Klassiske tekster

Karl Marx' brev 1870 til Sigfrid Meyer og August Vogt i New York

I 1870 tok Karl Marx for seg “det irske spørsmål” i sitt brev til Sigfrid Meyer og August Vogt. Marx skriver her om det nasjonale spørsmål og argumenterer for at det avgjørende slag mot den engelske herskerklassen ikke kan bli avlevert i England, men i Irland. Det engelske aristokratiets fall i Irland ville også føre til dets fall i England og dermed gi den engelske arbeiderklassen store muligheter til selv å bli fri. “Og dette ville skaffe til veie den foreløpige forutsetningen for den proletariske revolusjon i England”, skriver Marx.

linje

Publisert: 27.12.2009

... I overimorgen (11. april) skal jeg sende deg de dokumentene fra Internasjonalen som jeg har for hånden. (Det er for sent å sende dem i dag.) Jeg skal likeledes sende noen flere av Basel-rapportene. [a]

Blant det oversendte materialet vil du også finne flere kopier av generalrådets resolusjoner fra 30. november vedrørende det irske amnestiet, resolusjoner som du allerede kjenner og som ble initiert av meg; likeledes en irsk pamflett om behandlingen av fenian-fangene.

Jeg hadde planlagt å framsette ytterligere forslag om den nødvendige omvandlingen av den nåværende unionen, fra at Irland er en slavestat til å bli en fri og likeverdig føderasjon med Storbritannia. For øyeblikket har videre framdrift, hva gjelder offentlige resolusjoner, i denne saken blitt utsatt p.g.a. mitt tvungne fravær fra generalrådet.

Intet annet medlem av det har tilstrekkelig kunnskap om irske forhold og høy nok anseelse blant de engelske medlemmene til å kunne erstatte meg i dette henseende.

Likevel har man ikke kastet bort tiden, og jeg ber dere om å være ekstra oppmerksomme på følgende:

Etter å ha studert det irske spørsmål i mange år har jeg konkludert med at det avgjørende slag mot den engelske herskerklassen (og det vil være avgjørende for arbeiderbevegelsen over hele verden) ikke kan bli avlevert i England, men bare i Irland.

1. januar 1870 [b] utstedte generalrådet et konfidensielt sirkulære forfattet av meg på fransk (for det er bare de franske avisene, ikke de tyske, som har noen avgjørende innflytelse i England) om den irske nasjonale kamps forhold til frigjøringen av arbeiderklassen, og dermed om hvilken holdning Det internasjonale forbund burde ha til det irske spørsmål.

Jeg skal her kun ganske kort gjengi hovedpoengene.

Irland er bolverket til den engelske landadelen. Utbyttingen av det landet er ikke bare en av hovedkildene til deres materielle rikdom; den utgjør deres fremste moralske styrke. Faktum er at de representerer dominasjonen over Irland. Irland er derfor det viktigste middelet det engelske aristokratiet har til å opprettholde sin dominasjon innenfor England selv.

Hvis, på den annen side, den engelske hæren og politiet skulle bli trukket ut av Irland i morgen, så ville man umiddelbart få en jordbruksrevolusjon i Irland. Men det engelske aristokratiets fall i Irland fører nødvendigvis med seg dets fall i England.

Og dette ville skaffe til veie den foreløpige forutsetningen for den proletariske revolusjon i England. Å knuse den engelske landadelen i Irland er en uendelig mye enklere operasjon enn i England selv, fordi i Irland har landspørsmålet fram til nå vært den eneste form det sosiale spørsmål har tatt, fordi det er et spørsmål om eksistens, på liv og død, for den altoverskyggende majoritet av det irske folk, og fordi det samtidig er uatskillelig fra det nasjonale spørsmål. Rent bortsett fra at den irske karakter er mer lidenskapelig og revolusjonær enn den engelske.

Hva gjelder det engelske borgerskapet, så har det først og fremst felles interesse med den engelske adelen av å gjøre Irland om til et simpelt beitemarksområde som forsyner det engelske markedet med kjøtt og ull til lavest mulige priser. På samme måte er det interessert i å redusere den irske befolkning gjennom utkastelser og tvungen utvandring, til et så lite antall at engelsk kapital (kapital investert i land utleid for jordbruk) kan fungere der med «sikkerhet». Det har den samme interesse av å rydde de irske eiendommene som den hadde av å rydde jordbruksdistriktene i England og Skottland. 6 000-10 000 punds inntjening som fraværende landeier [absentee landlord] og andre irske profitter som nå årlig strømmer til London må også tas med i betraktning.

Men det engelske borgerskapet har også langt viktigere interesser i Irlands nåværende økonomi. På grunn av den konstant økende konsentrasjonen av leiebruk, så sender Irland hele tiden sitt eget overskudd til det engelske arbeidsmarkedet, og tvinger på denne måten lønningene ned og senker det materielle og moralske nivået til den engelske arbeiderklassen.

Og viktigst av alt! Ethvert industri- og handelssenter i England er nå i besittelse av en arbeiderklasse som er splittet i to fiendtlige leire, engelske proletarer og irske proletarer. Den alminnelige engelske arbeider hater den irske arbeider i egenskap av å være en konkurrent som senker hans livskvalitet.

I forhold til den irske arbeider betrakter han seg selv som medlem av den herskende nasjonen, og følgelig blir han et verktøy for den engelske adelen og kapitalistene mot Irland, og styrker på denne måten deres dominasjon over ham selv. Han verdsetter religiøse, sosiale og nasjonale fordommer overfor den irske arbeider. Hans holdning til ham er i stor grad den samme som den de «fattige hvite» hadde til negrene i de tidligere slavestatene i USA. Iren betaler ham tilbake med renter av sine egne penger. Han ser i den engelske arbeideren både en medløper og et stupid verktøy for de engelske herskerne i Irland.

Denne motsetningen blir holdt kunstig i live og forsterket av pressen, prekestolen, tegneseriebladene, kort sagt med alle midler som herskerklassen besitter. Denne motsetningen er hemmeligheten bak den engelske arbeiderklassens impotens, til tross for dens organisering. Det er hemmeligheten som kapitalistklassen bruker for å opprettholde sin makt. Og sistnevnte er meget klar over dette.

Men ondskapen stopper ikke der. Den fortsetter på den andre siden av havet. Motsetningen mellom engelskmenn og irer er det skjulte grunnlaget for konflikten mellom De forente stater og England. Den umuliggjør ethvert ærlig og seriøst samarbeid mellom arbeiderklassen i de to land. Den gjør det mulig for styresmaktene i begge land, når de måtte finne det for godt, å ta brodden av den sosiale konflikten gjennom gjensidig hetsing og, om nødvendig, gjennom krig mellom de to land.

England, kapitalens metropol, makten som hittil har hersket over verdensmarkedet, er for øyeblikket det viktigste landet for arbeidernes revolusjon, og i tillegg det eneste landet der det materielle grunnlaget for denne revolusjonen har nådd en viss grad av modenhet. Det er følgelig det viktigste formålet til Den internasjonale arbeiderorganisasjonen å påskynde den sosiale revolusjonen i England. Den eneste måten å gjøre dette på er å gjøre Irland uavhengig. Dermed er det Internasjonalens oppgave overalt å fremheve konflikten mellom England og Irland, og åpent å ta Irlands side. Det er en særskilt oppgave for sentralrådet i London å få engelske arbeidere til å innse at for dem er Irlands nasjonale frigjøring ikke et spørsmål om abstrakt rettferdighet eller humanitære følelser, men den første betingelsen for deres egen sosiale frigjøring.

Dette er i grove trekk hovedpunktene i sirkulæret, som således på samme tid grunngir resolusjonene vedtatt av sentralrådet om det irske amnestiet. Litt senere sendte jeg en anonym artikkel [d] som i sterke ordelag tar for seg engelskmennenes behandling av fenianene o.s.v., angriper Gladstone o.s.v., til Internationale (organet til vår belgiske sentralkomité [e] i Brussel). I denne artikkelen har jeg også fordømt de franske republikanerne (La Marseillaise hadde trykket noe nonsens om Irland skrevet her av den forbaskede Talandier) fordi de gjennom sin nasjonale egoisme sparer all deres vrede for Imperiet.

Det virket. Min datter Jenny skrev en serie artikler til La Marseillaise, underskrevet «J. Williams» (hun hadde kalt seg selv Jenny Williams i sine private brev til redaksjonen) og utga, blant annet, O'Donovan Rossas brev. Dermed enormt oppstyr.

Etter kynisk å ha fornektet dette i mange år var Gladstone dermed til slutt tvunget til å gå med på en parlamentarisk høring om behandlingen av fenian-fangene. Jenny er nå La Marseillaise' regulære korrespondent for irske saker. (Dette må naturligvis forbli en hemmelighet mellom oss.) Den britiske regjeringen og pressen er rasende fordi irlandsspørsmålet på denne måten nå har kommet på dagsordenen i Frankrike og for at disse bøllene nå blir holdt øye med og utlevert på hele kontinentet, via Paris.

Vi traff en fugl til med samme stein, vi har tvunget de irske lederne, journalistene o.s.v. i Dublin til å kontakte oss, noe som generalrådet ikke har vært i stand til å oppnå tidligere!

Du har gode muligheter i Amerika for arbeid langs de samme linjene. En koalisjon mellom de engelske og amerikanske arbeiderne som er rede til det) er den største bragd du kunne oppnå nå. Dette må gjøres i Internasjonalens navn. Den sosiale betydningen av irlandsspørsmålet må gjøres klart.

Neste gang noen få bemerkninger som spesielt tar for seg de engelske arbeidernes ståsted.

Hilsener og brorskap!

Karl Marx

Noter

a Henvisningen er til resolusjonene til Den første internasjonales Basel-kongress, utgitt av generalrådet. ― Red.

b Marx skrev: “1. desember 1869”; tilsynelatende en skrivefeil. ― Red.

c Karl Marx, “Le Conseil Général au Conseil Fédéral de la Suisse Romande” (“Generalrådet til forbundsrådet i Romandie [den fransktalende del av Sveits]”). ― Red.

d “Le gouvernement anglais et les prisonniers fénians” (“Den engelske regjeringen og fenian-fangene”) utgitt 27. february 1870. ― Red.

e Marx henviser til Det belgiske føderale rådet. ― Red.

Kilde: Karl Marx og Friedrich Engels, Selected correspondence

Progress Publishers, 1975, side 220-224;

Skrevet: 9 April 1870;

Transkribert: Rick Kuhn.

London, 9. april 1870

Oversatt av Espen Gjøstøl


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.