IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Etter valget – hva nå?

Den rødgrønne regjeringen ble gjenvalgt. Det er bra. Alternativet var en mørkeblå, markedsliberal Høyre/Frp-regjering. Men den rødgrønne seieren har en sterk bismak: et svært styrket Ap og et sterkt svekket SV. Tiden er inne for handling. Rødt og venstresida må sette folk i bevegelse.

linje

Publisert: 26.11.2009

En Høyre/Frp-regjering ville betydd sterke angrep på velferdsstaten og faglige rettigheter. Høyre og Frp vil ha mer privatisering av utdanning, helse og omsorg. Erna Solbergs kritikk av statsbudsjettet for ikke å inneholde det hun kaller reformer i offentlig sektor handler om dette. Det er forståelig at mange ser ut til å ha stemt Ap i frykt for å få en mørkeblå markedsliberal regjering.

Bismak

Men den rødgrønne seieren har en kraftig bismak. Med 35,4 prosent gjorde Ap et meget godt valg, mens SV ble en av valgets klare tapere med bare 6,2 prosent. Sp fikk også 6,2 prosent. Vi får altså et større og styrket Ap i regjering og et svekket SV som gjorde det enda dårligere enn i 2005.

Oljepartiene Ap, Høyre og Frp fikk tilsammen tre av fire stemmer eller 75,5 prosent ved valget mens SV, Venstre og Krf ble de store taperne. Rødt gikk fram, og det var partiets nest beste stortingsvalg.

Med et så kraftig styrket Ap kan vi vente oss mer rein Ap-politikk. Ap har både statsminister, utenriksminister og finansminister i den nye regjeringen. Dermed har partiet også sikret seg kontrollen over Finansdepartementet og pengesekken.

Kanskje har nyansatt NHO-sjef John G. Bernander grunn til å smile. Han ønsker seg ”Gamle Jens” tilbake slik at den såkalte ”moderniseringstakten” fra Stoltenberg I-regjeringen kan føres videre. Igjen har representanter for ”direktør-Ap” fått sine ministre. Opprettnæringen har fått sin direktør med Lisbeth Berg-Hansen som fiskeriminister. Hun er styremedlem i Kjell-Inge Røkkes Aker Seafood og familieier i opprettsbedriften Sinkaberg-Hansen. Leder av Pensjonskommisjonen (2000-2002), Sigbjørn Johnsen, har igjen blitt finansminister. En av hans viktigste oppgaver blir etter alt å dømme å redusere bruken av oljepenger slik at pengebruken over statsbudsjettet de nærmeste åra er mer i samsvar med handlingsregelen. Det vil i så fall bety trangere budsjetter og nedskjæringer.

Fryktet et verre alternativ

Etter alt å dømme bidro frykten for en Høyre/Frp-regjering til mye taktisk stemmegiving.

Mange som vanligvis stemmer SV, stemte denne gangen Ap. Ikke fordi det var noen stor entusiasme for det rødgrønne prosjektet, men fordi man fryktet et enda verre alternativ. På samme måte stemte sannsynligvis mange som vanligvis stemmer Rødt/RV på SV av samme årsak.

I LOs valgkamp var dette svært tydelig. Roy Pedersen, leder i LO Oslo, uttalte på seminaret ”Sosialisme Nedenfra” at i organisasjonens valgkampoppsummering sto regjeringsspørsmålet svært sentralt. Under valgkampen hadde man sett for seg to alternativer: enten å beholde den rødgrønne regjeringen eller få en mørkeblå markedsliberal regjering.

Selv om Rødt gjorde sitt nest beste stortingsvalg noensinne, kan vi ikke være fornøyd med 1,3 prosent på landsbasis og cirka 1000 stemmer fra et mandat i Oslo.

SV gjorde et dårlig valg. Partiet har blitt fullstendig disiplinert av å sitte i regjering. Det holder kjeft om Norges deltakelse i krigspolitikken i Afghanistan og støtter dermed opp om Nato og USAs okkupasjon. Hvorfor var det da ikke flere som stemte Rødt?

I tillegg til frykten for en mørkeblå regjering, var også partiets størrelse en viktig årsak til det skuffende resultatet. Rødt må derfor ta rekruttering mer seriøst. Partiet må også få eiendomsrett til noen få saker.

Kanskje skulle Rødt ha stilt konkrete krav som bryter med markedslogikken. Hvis vi ser bort fra noen få gode tiltak i begynnelsen av de rødgrønnes første regjeringsperiode, er den politikken som har blitt ført fanget av markedslogikken. Klimapolitikken er et godt eksempel. Derfor er det viktig å fremme krav som peker fram mot en annen type samfunn, et samfunn der markedet ikke rår. Slike krav kan være ”Bolig og sykehus ut av markedet”og ”Gjør oljeplattformene om til havvindmøller”.

Vi savnet klare antirasistiske stemmer under valgkampen, et skikkelig antirasistisk oppgjør med Frp, men også Ap. Torstein Dahle ga Siv Jensen knusende kritikk på TV, men det er ikke nok. Rødt burde vært den klare antirasistiske stemmen i valgkampen, men hadde så vidt jeg vet ikke en eneste antirasistisk løpeseddel.

Den rødgrønne regjeringen

Norge er kanskje det landet som har kommet best ut av den økonomiske krisa. Den største krisepakka var på 350 milliarder kroner til bankene, og den var skreddersydd til DnB NOR. Størrelsen på den private aksjekapitalen i oktober 2008 var 27 milliarder kroner. Idag, ett år senere, er disse aksjene verdt omkring 62 milliarder kroner. DnB NORs private aksjonærer sitter i dag med en formue som har vokst med 35 milliarder kroner siden 12. oktober 2008. (Kilde: www.dnbnor.com/investor_relations/aksjeinformasjon/deskaksjeinformasjon.html)

DnB NOR var aktivt med på den omfattende finansspekulasjonen som utløste finanskrisen. Banken ble selv rammet av krisen, og likevel er det DnB NOR og dets eiere som profiterer mest på regjeringens krisepakke. Dette sier det meste om hvem krisepakkene er ment å hjelpe. Kapitalismen skal reddes fra seg selv og da blir det svært tynne krisepakker til vanlige folk.

Kravet om nasjonalisering av DnB NOR er overmodent. På dette området er det slik at storbanken styrer regjering og Storting, ikke omvendt.

Kommunene som står for velferdstilbudet til folk flest fikk bare 6,4 milliarder kroner. Av dette gikk kun 483 millioner til investeringer i jernbanen. Det er rett og slett ynkelig.

Den nye regjeringserklæringen, ”Soria Moria II”, er i stor grad ribbet for konkrete reformer og tiltak, og kan på ingen måte sies å inneholde ny radikal rødgrønn poltikk. Noe av det som derimot er konkret, er innstrammingen i asylpolitikken. Det var ikke spesielt overraskende. Ap har lenge stått for det de kaller en ”streng, men rettferdig” asylpolitikk. Partiet spiller på Frps banehalvdel og vil bremse ”asylstrømmen” til Norge. Ett av de foreslåtte tiltakene er at det skal bli vanskeligere å få opphold på humanitært grunnlag. I en verden med rundt 40 millioner flyktninger skal det altså bli enda vanskeligere å få opphold i ”verdens beste land å bo i”. Grensene lukkes enda mer for mennesker som flykter fra krig, forfølgelse og klimakrise. Det er faktisk lovlig å søke asyl.

De rødgrønne liker å skryte av at kommuneøkonomien har blitt bedre under deres styre. I virkeligheten har mange kommunestyrer vedtatt kuttbudsjetter under de rødgrønne. Den forholdsvis store ressurstildelingen til kommunene som fulgte med de rødgrønnes første statsbudsjett har ikke blitt fulgt opp.

Underskuddet i 2008 var på hele 24,7 milliarder kroner. Prognosen for 2009 er et underskudd på 20,6 milliarder. I forslaget til statsbudsjett for 2010 antar regjeringen at nasjonalregnskapet i 2010 vil vise et underskudd i kommunesektoren på 19,1 milliarder kroner. Det betyr nye kutt og fortsatt tomme svømmebasseng mange steder.

Regjeringen gir opp målet for vindkraft i Norge. Målet om å bygge ut tre TWh vindkraft er forankret både i klimaforliket fra 2008 og andre stortingsvedtak helt tilbake til 1999. Utbyggingen stanset nesten helt opp selv om det ble bygd noen møller på begynnelsen av 2000-tallet. De skylder på prisnivået i energimarkedet. Også planene om å rense utslippene av CO2 på Kårstø er endelig utsatt.

Tid for mobilisering og organisering

I 2005 snakket venstresida om å presse regjeringen fra venstre. På den måten skulle vi sørge for at regjeringen førte en rødgrønn politikk. Det ble med snakket, og regjeringens politikk har verken vært spesielt rød eller grønn.

I dag er det ikke nok å si at vi skal presse regjeringen fra venstre. Vi må også gjøre det. Derfor er også LO-ledelsens ønsker om ”stø kurs” ei dårlig parole. Den sender et signal om at regjeringen skal få være i fred uten for mange protester fra fagbevegelsen og venstresida.

Skal vi få til en slik stor mobilisering fra venstre trengs også SV-aktivister. Men i dag er SV bundet til det rødgrønne prosjektet med hud og hår. Det hindrer helt klart mobilisering, og i dagens situasjon er venstresida best tjent med SV i opposisjon.

Det er flere viktige saker framover, som fredsprisutdelingen i desesember, klimatoppmøtet i København, kutt i kommunebudsjettene. Og selvfølgelig, asylpolitikken og krigen i Afghanistan.

Rødt må bli det partiet som i praksis viser at det organiserer de mest forbanna folka. Det må ta flere initiativer som Rødt og ikke være redd for å ”tråkke noen på tærne”.

Vi ser fram til den dagen det bryter ut en streik eller okkupasjon for å bevare arbeidsplasser eller forsvare andre rettigheter. Det er ikke nok at ”faneproletariatet” (tillitsvalgte med faner) stiller opp utenfor Stortinget eller NHO for å protestere mot sosial dumping.

Som Roy Pedersen sa det på ”Sosialisme Nedenfra” - fagbevegelsen må aktivisere, organisere, lede.

For Rødt må det være en oppgave å vise til arbeidere som ”ikke gir seg”. Et eksempel kan være Vestas-arbeiderne på Isle of Wight i England som i sommer okkuperte fabrikken for å hindre nedlegging. De klarte ikke å redde arbeidsplassene, men de bidro til å få klimasaken på dagsorden på en svært lettfattelig og konkret måte. Fabrikken produserte nemlig vindmøller.

Som Torstein Dahle sa på ”Sosialisme Nedenfra” må vi sette folk i bevegelse: Mot krig, mot klimakatastrofe, mot kutt i uførepensjon. La oss gjøre det til virkelighet.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.