IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Svikter fagbevegelsen i kampen mot rasisme?

Da senterpartiets Per Olaf Lundteigen før sommeren krevde strengere regler for tildeling av velferdsgoder til østeuropeere, var fagbevegelsen kjapt på banen med refs av Lundteigen. – Hold fingrene vekk fra polakkenes trygd. Polakker som har jobbet i Norge har lik rett på dette som alle andre, er svaret fra Fellesforbundets leder Arve Bakke.
linje

Publisert: 16.06.2009

Det er godt å se at Fellesforbundet fører kampen mot sosial dumping med utgangspunkt i klassekamp og ikke med utgangspunkt nasjonalisme. ”Fagbevegelsen er i sitt vesen internasjonal. Vi har alle et ansvar for arbeidstakeres vel i alle deler av verden” poengterer Fellesforbundet i sitt prinsipprogram.

Arbeidere har ingenting å tjene på nasjonalisme og rasisme. Den virkelige motsetningen i verden står ikke mellom nasjoner, men mellom klasser. Nasjonalisme og rasisme bidrar til å splitte arbeiderklassen, avlede oppmerksomheten fra de reelle maktforholdene i samfunnet og svekke fagbevegelsens kampevne.

Krisa og nasjonalisme

Med den økonomiske krisa skjerpes behovet for marxistiske strategier for arbeiderkamp. I krisetider er det ofte lettere for nasjonalistiske ideer å få fotfeste, også i fagbevegelsen. Dette gjelder for eksempel argumenter om at norske arbeidere må samarbeide med sjefene for å redde norske bedrifter, at innvandringspolitikken må bli mer restriktiv for å verne om norske arbeidsplasser eller Lundteigens forslag om at østeuropeiske arbeidere bør ha dårligere rettigheter enn norske av hensyn til norsk økonomi. Slike ideer begrunnes alltid med hensyn til den vanlige mann i gata: ”Det er jo nettopp av hensyn til alle som har krav på norske ytelser at vi må sørge for å opprettholde et bærekraftig system. Den debatten må vi tørre å ta.” er Lundteigens svar på kritikken.

LO-leder Roar Flåthens svar på utspillet om apartheid-trygd er ikke helt beroligende i så måte. ”Når vi i flere år har tatt imot disse menneskene med åpne armer fordi vi så sårt trengte deres arbeidskraft for å bygge landet, skylder vi å behandle dem på en ordentlig måte” svarer Flåthen. Én ting er hvor åpne armer øst-europeiske arbeidere har blitt møtt med. Ifølge FAFO (2007) har 1/3 av polske bygningsarbeidere blitt lurt på lønn mens de jobbet i Norge, 60 % av utstasjonerte polske bygningsarbeidere jobber mer enn 50-timers uke og enkelte har tjent under 20 kr timen. Men det som er mest trist med svaret til Flåthen er at også han tyr til nasjonalistisk retorikk for å begrunne hvorfor østeuropeere ikke skal fratas rettigheter. De skal få rettigheter fordi de har bygget landet (vårt), ikke fordi alle arbeidere i Norge har krav på like rettigheter. Norges behov for arbeidskraft vektlegges mer enn polske arbeideres behov for anstendige arbeidsforhold.

En marxistisk analyse

Karl Marx er en av de som best har forklart hvorfor arbeidere i alle land har interesse av å stå sammen på tvers av landegrensene, mot sitt eget borgerskap. I 1870 analyserte han forholdet mellom engelske og irske arbeidere, og konkluderte med at ikke bare irske, men også engelske arbeidere tapte på den engelske koloniseringen av Irland og den omfattende engelske nasjonalsjåvinismen. I et brev skriver han at:

Og viktigst av alt! Alle industri- og handelssentre i England har en arbeiderklasse som er splittet i to fiendtlige leire, engelske proletarer og irske proletarer. Den vanlige engelske arbeideren hater den irske arbeideren som en konkurrent som senker hans levestandard. I forhold til den irske arbeideren føler han seg som en del av den herskende nasjon, og så forvandler han seg til et redskap for adelen og kapitalistene i sitt land mot Irland, og styrker dermed deres herredømme over ham selv. Han holder kjært religiøse, sosiale og nasjonale fordommer mot den irske arbeideren. […]

Denne motsetningen er holdt kunstig i live og forsterket av pressen, prekestolen, humorbladene, kort sagt alle midlene som herskerklassen disponerer. Denne motsetningen er hemmeligheten bak den engelske arbeiderklassens impotens, til tross for dens organisasjon. Det er hemmeligheten bak hvordan kapitalistklassens opprettholder sin makt. Og sistnevnte er fullt klar over dette. (Brev til Sigfrid Meyer og August Vogt, London april 1870).

Internasjonalisme og antirasisme er helt sentralt i kampen for en mer rettferdig verden, og har veldig lite med å være snill å gjøre. Alle ideer om at det eksisterer et nasjonalt felleskap er en hindring for kampen for rettferdighet, fordi det som fremstilles som nasjonens interesser i bunn og grunn alltid handler om de rikes interesser. Det er ingen som gir arbeidere mer lønn eller bedre rettigheter fordi nasjonen har råd til det, arbeidere får bare mer lønn og bedre rettigheter når de organiserer seg og slåss for det. Dersom norske bygningsarbeidere hadde lagt skylda for lave lønninger på polakker i stedet for på oppdragsgiverne, vil det vært langt vanskeligere å organisere en felles kamp for tarifflønn til alle. I stedet har bygningsarbeiderforeningen gjort en kjempeinnsats for å organisere polske bygningsarbeidere, og sørget for at det har blitt innført tarifflønn på en rekke arbeidsplasser. Slik vinner både norske og polske bygningsarbeidere.

Svikter fagbevegelsen?

Når det gjelder kampen mot sosial dumping er den norske fagbevegelsen ganske bra. Men hva med den mer generelle kampen mot rasisme i Norge?

Det er nok å ta tak i. Frp vil stenge grensene for alle asylsøkere og kaste ut innvandrere som ikke følger ”norske lover, normer og regler”. Aps Jan Bøhler vil ha bomiljøvaktmestere som løser gnisninger mellom etnisk norske og innvandrere ved å lære innvandrerne norsk tradisjon. Martin Kolberg vil ha mer innstramminger i asylpolitikken og kamp mot radikal islam. Regjeringa har satt ned Brochmann-utvalget som skal vurdere å tilby et mindre attraktivt trygdesystem for å få flere innvandrere i jobb. Norge kriger mot Afghanistan og kaster ut afghanske flyktninger.

I en slik situasjon hadde det vært et fantastisk friskt pust dersom fagbevegelsen hadde gått på barrikadene med sin internasjonalisme og antirasisme og talt makta midt i mot. La dem komme la dem bli! Black and white, unite and fight! Vi er alle muslimer! Det er dessverre et stykke igjen før vi er der. Det kan virke som om fagforeningene behandler antirasisme som et ”verdispørsmål” som er litt på siden av de prioriterte oppgavene, i stedet for som et klassespørsmål som kan avgjøre fagbevegelsens styrke.

Når LO og resten av fagbevegelsen argumenterer mot Frp, er det alltid med argumenter mot privatisering og markedsliberalisme, aldri med argumenter mot Frps rasisme.

I LOs 41 spørsmål til partiene før stortingsvalget i år er det ikke ett eneste spørsmål som går på kampen mot muslimhets, arbeidstillatelse til asylsøkere, styrking av asylretten eller rettigheter til minoriteter fra ikke-vestlige land.

Når det gjelder diskriminering av minoriteter i arbeidslivet, er det mange medlemmer som opplever at de ikke blir tatt på alvor av fagforeninga si. For eksempel kan tospråklig assistenter i barnehagene gå på midlertidige kontrakter i mange år og få strålende tilbakemeldinger fra kolleger og foreldre, mens ledige faste stillinger tilfaller etnisk norske arbeidere som gjerne ikke har noen erfaring fra arbeidsplassen. Mange arbeidere som opplever rasistisk mobbing på arbeidsplassen går heller til organisasjoner som OMOD (Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering) enn til fagforeninga, fordi de opplever at fagforeninga ikke tar problemet seriøst. Her må fagforeningene bli bedre, og gjøre handlingsplanene om til praksis.

På LO-konferansen i år ble det vedtatt en uttalelse om Internasjonal solidaritet og et anstendig globalt arbeidsliv. Uttalelsen har mange gode poenger og krav, den kritiserer den internasjonale kapitalismen og setter blant annet fokus på solidaritet med fagbevegelsen i Colombia, Zimbabwe, Vest-Sahara og Burma. Det som er litt pussig er at hver gang LO snakker om internasjonal solidaritet, snakker de om solidaritet med noe som skjer i andre land, gjerne langt borte. Krav om at ofrene for den internasjonale kapitalismen skal ha rett til å komme til rike Norge eller arbeidstillatelser til de som går og venter på å få søknaden sin avklart blir ikke nevnt.

I 1939 argumenterte den norske marxisten Jeanette Olsen for å åpne grensene for flyktningene. Argumentene hennes er like gyldige i dag:

Så lenge det finnes arbeidsledighet i vårt land, kan vi ikke gi oppholdstillatelse til flyktninger". Det er aldeles merkverdig hvordan den borgerlige presse plutselig oppdager sitt hjertelag for de arbeidsledige som den hittil har skjelt ut for å være arbeids- og lyssky elementer. Men om vi hjelper flyktningene, behøver vi ikke å glemme de arbeidsledige for det. Hva har dere tenkt å gjøre for å avskaffe arbeidsløsheten?

Vi foreslår overgang til 40-timersuke under bibehold av samme ukelønn som nå. Og hvis dette ikke strekker til, innføring av 30-timersuken. Dere er ikke enige? Da vil vi ikke være konkurransedyktige overfor utlandet? OK, da skal vi innskrenke profitten og rentene. Og hvis borgerskapet ikke er villig til å produsere under slike vilkår, da vil vi organisere produksjonen uten dem. Vi kan!

Svikter vi flyktningene, da svikter vi samtidig oss selv. Gjør vi flyktningene til heloter uten utrykningsfrihet og borgerlige rettigheter for øvrig, da må vi ikke forbause oss om borgerskapet snart tar konsekvensen av dette og frastjeler også landets egne arbeidere demokratiske rettigheter. Derfor må enhver arbeider, enhver sosialist, enhver oppriktig demokrat slutte seg til kravet om ubetinget solidaritet med flyktningene. Gi dem oppholds- og arbeidstillatelse, gi dem full borgerrett!

Nederlag for ytre høyre i Køln

I Europa er ytre høyre på fremmarsj, godt hjulpet av den massive muslimhetsen. Et av de mest gledelige eksemplene på hvilken rolle fagbevegelsen kan spille i kampen mot ytre høyre og rasisme så vi i Køln sist høst, da IG Metal og en rekke andre fagforeninger og organisasjoner stoppet en ”anti-islamiseringskonferanse” med deltakere fra brune partier fra hele Europa. Det var organisasjonen ”Pro Köln”, som fikk 5 % i lokalvalget etter en kampanje mot bygging av en moske, som stod bak konferansen. Arrangørene var opptatt av at konferansen skulle fremstå som stueren, og nettsiden stormfront.org skrev følgende i forkant av konferansen: ”For at dette skal bli en suksess er det avgjørende å ikke presentere det som et ’rasistmøte’, men en offisiell samling av folk fra hele kontinentet som er bekymret for Europas kulturelle framtid. Dette er en viktig mulighet for å rehabilitere høyreekstrem politikk overfor de hjernevaskede massene.”

Flere tusen personer blokkerte torget der de høyreekstreme skulle ha en markering ”mot islamisering”, og flere titalls tusen demonstrerte mot konferansen. Det var en rekke eksempel på arbeidermakt mot rasisme: ”Bartendere har nektet å servere dem, restauranter og hoteller har kasta dem ut med en gang de oppdaget hvem de var, buss- og taxisjåfører har nekta å kjøre dem” skriver Marte Michelet. Bare 70 nazister og rasister klarte å ta seg frem til stedet der rasistmarkeringen skulle finne sted. Det endte med at både konferansen og markeringen ble avlyst.

En av grunnsteinene i fagbevegelsen er internasjonalisme. Vi trenger å se mer internasjonalisme fra fagbevegelsen på hjemmebane.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.