IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

190 år siden han ble født:

Karl Marx

marx_1839.jpg

pilKarl Marx som 21-åring, i 1839

I dag er det 190 år siden Karl Marx ble født. Artikkelen som følger ble skrevet av Lenin til et leksikon i 1914.

linje

Publisert: 05.05.2008

Karl Marx ble født i Trier (Rhinprøyssen) den 5. mai 1818. Hans far var advokat; han var jøde og gikk over til protestantismen i 1824. Familien var velstående og dannet, men ikke revolusjonær. Etter at Karl Marx var ferdig med gymnaset i Trier, tok han fatt på universitetsstudiet, først i Bonn og senere i Berlin. Han studerte jus, men framfor alt historie og filosofi. Etter avsluttet studietid la han i 1841 frem en doktoravhandling om Epikurs filosofi. På denne tid var Marx i sin tenkemåte ennå hegelianer, idealist. I Berlin hørte han til "venstrehegelianerne" (Bruno Bauer o. a.), som søkte å trekke ateistiske og revolusjonære slutninger av Hegels filosofi.

Etter å ha gjort seg ferdig med universitetsstudiene, flyttet Marx til Bonn. Han regnet med å få et professorat der. Men den reaksjonære regjeringen som i 1832 hadde tatt embetet fra Ludwig Feuerbach, og som i 1836 på nytt hadde nektet ham adgang til universitetet og i 1842 nektet den unge dosenten Bruno Bauer retten til å holde forelesninger i Bonn, tvang Marx til å gi avkall på en vitenskapelig karriere.

På denne tid gjennomgikk de tyske venstrebegelianernes syn en meget rask utvikling. Ludwig Feuerbach tok til å kritisere teologien, særlig etter 1836. Han vendte seg til materialismen, som fra 1841 helt behersker hans tenkning (Das Wesen des Christentums - Kristendommens vesen); i 1843 kom hans Grunnsetninger for fremtidens filosofi. "En må selv ha opplevd den befriende virkningen av disse bøkene" - skrev Engels senere om disse Feuerbachs skrifter. "Vi" (dvs. venstrehegelianerne, deriblant også Marx) "ble øyeblikkelig feuerbachianere". På denne tid startet en del radikale borgere fra Rhinlandet, som hadde visse berøringspunkter med venstrehegelianerne, et opposisjonelt blad i Køln: Rheinische Zeitung (det kom ut fra 1. januar 1824).

Marx og Bruno Bauer ble bladets fremste medarbeidere. I oktober 1842 ble Marx bladets sjefsredaktør og flyttet fra Bonn til Köln. Under hans redaksjon ble bladets revolusjonær-demokratiske retning stadig mer utpreget, og regjeringen underkastet det til å begynne med en dobbelt og tredobbelt sensur, og den 1. april 1843 ble bladet forbudt. Marx så seg på dette tidspunkt nødt til å nedlegge sin stilling som redaktør, men heller ikke hans fratreden kunne redde avisen. Den gikk inn i mars 1843. Blant de betydeligste av de artikler Marx offentliggjorde i Rheinische Zeitung, nevner Engels foruten de som er oppgitt lenger nede, artikkelen om vinbøndenes stilling i Moseldalen. Avisarbeidet hadde gjort Marx klar over at han ikke hadde tilstrekkelig kjennskap til politisk økonomi. Han kastet seg derfor ivrig over dette studium.

1 1843 giftet Marx seg i Kreuznach med sin ungdomsvenninne Jenny von Westphalen, som han hadde vært forlovet med allerede i studietiden. Hans hustru kom fra en reaksjonær prøyssisk adelsfamilie. Hennes eldre bror var prøyssisk innenriksminister i en av de mest reaksjonære perioder, 1850-1858. Høsten 1843 reiste Marx til Paris og grunnla her, i utlandet, et radikalt tidsskrift sammen med Arnold Ruge (1802- 1880; venstrehegelianer, 1825-1830 i fengsel, etter 1848 politisk emigrant, etter 1866-1870 tilhenger av Bismarck). Det kom bare et eneste hefte av dette tidsskriftet, Deutschfranzösische Jahrbücher (Tysk-franske årbøker). Det måtte slutte på grunn av vansker med den hemmelige distribusjonen i Tyskland, og fordi det oppsto uenighet med Ruge. I sine artikler i dette tidsskriftet trer Marx allerede frem som revolusjonær og går inn for "en hensynsløs kritikk av det bestående", i særdeleshet forkynner han "våpnenes kritikk" og vender seg til massene og til proletariatet.

I september 1844 kom Friedrich Engels i noen dager til Paris, og fra denne tid ble han Marx' nærmeste venn. Begge deltok aktivt i det intense livet som preget de revolusjonære gruppene i Paris den tid. (Av særlig betydning var Proudhons lære, som Marx gjorde opp med i sitt skrift Filosofiens elendighet, 1847). I heftig kamp mot den småborgerlige sosialismens forskjellige lærer utarbeidet Marx og Engels teorien og taktikken for den revolusjonære proletariske sosialisme eller kommunisme (marxisme). (Se Marx' skrifter fra denne perioden, 1844-1848). 1 1845 ble Marx etter påtrykk fra den prøyssiske regjeringen utvist fra Paris som fattig revolusjonær. Han flyttet da til Brüssel. Våren 1847 sluttet Marx og Engels seg til et hemmelig propagandaselskap, "Kommunistenes forbund". De tok meget aktivt del i forbundets annen kongress (november 1847 i London) og avfattet ifølge oppdrag av dette møte det berømte Kommunistiske manifest, som ble utgitt i februar 1848. Med genial klarhet og styrke legger dette verket frem det nye livssynet, den konsekvente materialimen som også omfatter samfunnslivet, dialektikken som den dypeste og mest allsidige lære om utviklingen; klassekampens teori og proletariatets verdenshistoriske, revolusjonære rolle som skaperen av det nye, kommunistiske samfunn.

Da februarrevolusjonen brøt ut i 1848, ble Marx utvist fra Belgia. Han reiste tilbake til Paris, men etter marsrevolusjonen dro han tilbake til Tyskland, til Køln. Her utkom i tiden fra 1. juni 1848 til 19. mai 1849 avisen Neue Rheinische Zeitung, der Marx var sjefredaktør. Den nye teorien ble på en strålende mate bekreftet av de revolusjonære hendingene i 1848 og 1849, slik som den også senere er blitt bekreftet av alle proletariske og demokratiske bevegelser i alle land i verden. Da kontrarevolusjonen hadde seiret, ble Marx først stilt for retten (han ble frikjent februar 1849), og senere ble han utvist fra Tyskland (16. mai 1849). Han reiste først til Paris, men etter demonstrasjonen 13. juni 1849 ble han igjen utvist derfra og flyttet til London, der han bodde til sin død.

Emigrantlivets vilkår, slik som det så levende er skildret i brevvekslingen mellom Marx og Engels (utgitt i 1913 ), var overmåte tunge. Marx og hans familie levde i den aller største nød. Hvis ikke Engels stadig hadde understøttet ham økonomisk på en så oppofrende måte, hadde det ikke bare vært umulig for Marx å skrive Kapitalen ferdig, men han ville uten tvil ha bukket under for trykket av den materielle nød. Dessuten tvang de herskende lærer og strømninger i den småborgerlige og i det hele tatt ikke-proletariske sosialisme Marx stadig til en hensynsløs kamp, ja, han måtte til og med verge seg mot de mest forbitrede og absurde personlige angrep (Herr Vogt). Marx holdt seg borte fra emigrantkretsene og utviklet i en rekke historiske arbeider sin materialistiske teori og konsentrerte seg framfor alt om studiet av den politiske økonomi. I sine verker Kritikk av den politiske økonomi (1859) og Kapitalen (bd. 1, 1867) revolusjonerte han fullstendig denne vitenskapen (se lenger nede, "Marx' lære"). Det nye oppsvinget i de demokratiske bevegelsene i slutten av femti-årene og i løpet av seksti-årene kalte også Marx til praktisk virksomhet igjen. I 1864 (28. september) ble den berømte første internasjonale, Den internasjonale arbeiderassosiasjon, grunnlagt i London. Marx var sjelen i denne organisasjonen, forfatter av organisasjonens første "adresse" og en lang rekke resolusjoner, erklæringer og opprop. Ved å knytte sammen arbeiderbevegelsen fra forskjellige land, og ved samtidig å søke å lede de forskjellige former for ikke-proletarisk, førmarxistisk sosialisme (Mazzini, Proudhon, Bakunin, den engelske liberale tradeunionisme, de lassalleanske høyresvingninger i Tyskland osv.), inn i de samme baner gjennom felles handling og ved å bekjempe teoriene til alle disse sekter og skoler, utarbeidet Marx en enhetlig taktikk for arbeiderklassens proletariske kamp i de forskjellige land. Etter Paris-kommunens fall (1871) - som Marx på revolusjonær måte vurderte så dyptgående, rammende, strålende og virkningsfullt - og etter at Internasjonalen ble sprengt av Bakunins tilhengere, var det blitt umulig å fortsette dens virksomhet i Europa. Etter Internasjonalens kongress i Haag (1872) satte Marx gjennom at Internasjonalens generalråd ble flyttet til New York. Den 1. internasjonale hadde utspilt sin historiske rolle og gav plass for en epoke med en uten sammenlikning større vekst i arbeiderbevegelsen i alle land da den utviklet seg i bredden og det ble skapt sosialistiske massearbeiderpartier i de enkelte land.

Denne intense virksomhet i Internasjonalen og de enda mer intense teoretiske studiene undergrov fullstendig Marx' helbred. Han fortsatte med å omarbeide den politiske økonomi og med å fullføre Kapitalen. Han samlet i dette øyemed en mengde nytt materiale, studerte en rekke språk (f. eks. russisk), men sykdom hindret ham i å skrive Kapitalen ferdig.

Den 2. desember 1881 døde hans hustru. Den 14. mars 1883 sovnet Marx stille inn i sin lenestol. Han er begravd på Highgate-kirkegården i London ved siden av sin hustru og Helene Demuth, deres hengivne hushjelp, som nesten var et medlem av familien. Av barna Marx hadde, døde noen i tidlig alder da familien levde i stor fattigdom i London. Tre døtre giftet seg med engelske og franske sosialister: Eleonora Aveling, Laura Lafargue og Jenny Longuet.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.