IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Bhatti-saken:

”Krig mot terror” i rettssalen

bhatti.jpg

pilArfan Bhatti

USAs ”krig mot terror” føres også på det juridiske plan. Etter 11. september har de fleste vestlige land innført strengere lovgivning, gitt politiet videre fullmakter og økt politiets fokus på muslimer. Vil Arfan Bhatti bli det første norske offeret for den juridiske ”krigen mot terror”?

linje

Publisert: 29.04.2008

31. mars startet rettssaken mot Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Bhatti er sammen med Anders Bog Kristiansen og Ibrahim Øzabacan tiltalt for terror (Straffeloven §147a om terrorhandlinger). De skal ha planlagt terroranslag mot den amerikanske og den israelske ambassaden. I tillegg er Bhatti tiltalt for å ha skutt mot Det mosaiske trossamfunns synagoge på St. Hanshaugen i Oslo. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har slengt med en rekke andre tiltalepunkter, der skyting mot huset til en av toppene i svindlerselskapet T5PC er det mest alvorlige. Det er ventet at rettssaken vil vare til midten av juni.

Det er første gang siden Treholtsaken at overvåkingspolitiet går til retten med en sak.

Bhatti og hans to medtiltalte har vært fengslet siden september 2006. Politiets Sikkerhetstjeneste har store mengder lydbånd fra rom- og telefonavlytting som sine viktigste bevis i saken.

Overvåkinga og avlyttinga av Bhatti er svært omfattende, og det er noe media burde være mer opptatt av enn hvilket strikkeplagg hovedtiltalte har på seg.

Det er terrorpåstanden som har gitt grunnlag for overvåkinga. Forsvarerne har kritisert at overskuddsinformasjon (det som ikke har med terror å gjøre) blir brukt for å tiltale de tre for planlegging av ran og skuddene mot finanssvindlere. Tingretten har delvis gitt forsvarerne medhold i dette.

Det er på det mest alvorlige tiltalepunktet – terror – at påtalemyndigheten har de svakeste bevisene.

Ran=terror?

Men på tross av omfattende overvåking og avlytting har det kommet fram særdeles lite som styrker aktoratets påstand om planlegging av terror.

Statsadvokat Kristian Nicolaisen hevder at dersom de tiltalte er i stand til å danne et forbund om ran så sier det noe om viljen til å danne terrorforbund. Det samme påstår Nicolaisen om skytinga mot gråsone-forretningsmennene.

Dette er virkelig latterlig. Konsekvensen av statsadvokatens påstand er at enhver som raner eller planlegger å rane en kiosk i Oslo er en potensiell terrorist. Men mest av alt viser det hvor lite PST og påtalemyndigheten har å komme med etter en omfattende etterforskning.

La det være sagt: Det er ikke noen tvil om at Bhatti & Co er kriminelle. Bhatti har flere dommer på seg, blant annet for drapsforsøk. Han er en sentral skikkelse i det kriminelle miljøet med et omfattende kontaktnett. Dette nekter han heller ikke for selv.

Men når flere måneder med etterforskning ikke klarer å gi PST noen konkrete terrorbeviser er det tydelig at prestisje og signaler fra toppen og fra Washington har veid mer enn virkeligheten.

Etter 11. september strammet Stortinget inn straffeloven. Terror skulle bekjempes, også med juridiske midler. Over hele den vestlige verden var trenden den samme. I Norge ble ikke innstrammingene så ille som Patriot Act i USA. Men norske politikere var en del av en global terrortåke som gjorde at de strammet inn et lovapparat som allerede var tilstrekkelig til å dømme noen for terror.

Krekar og hawala

Dette fikk selvsagt også konsekvenser for politiets fokus.

Bush-administrasjon må hate at en av deres allierte huser en av deres fiender. Mullah Krekar har vært under etterforskning over flere år. Siden 2005 har norske myndigheter prøvd å få sendt mannen tilbake til Nord-Irak. Det har ikke vært mulig, fordi Norge fortsatt respekterer noen internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Norge kan ikke sende folk til land hvor de risikerer dødsstraff eller tortur.

Flere ganger har somaliere bosatt i Norge blitt etterforsket for mistanke om terrorfinansiering, fordi de har overført penger til hjemlandet gjennom det såkalte hawala-systemet.

Hawala er en måte å overføre penger på til land der det ikke finnes et bankvesen. I Norge er dette i en juridisk gråsone, mens det er fullt lovlig f.eks. i Sverige og Storbritannia. En full legalisering av hawala er nå under vurdering av norske myndigheter.

Bevæpna politi har trengt seg inn i hjemmene til sovende barn midt på natta og arrestert deres foreldre. Massiv medieoppmerksomhet og skråsikre politifolk bidro til ytterligere stigmatisering av somaliere i Norge. Men fortsatt er ingen dømt for terrorfinansiering i Norge. Heller ikke den gang kom politiet noen vei.

Det krigsherja Somalia er uten sentralregjering og banksystem. Verken norske banker eller selskaper som Forex eller Western Union kan hjelpe med overføringer til Somalia. Hawala-agenter er eneste mulighet for somaliere i Norge til å sende penger til familien i hjemlandet. Det er ikke noe mistenkelig i at mennesker ønsker å sende noen kroner til sine slektninger. I mange tilfeller vil disse overføringene sørge for at slektningene overlever.

I februar ble tre somaliske menn arrestert sikta for terrorfinansiering gjennom hawala-overføringer. Dersom en organisasjon har mottatt pengene, er det like sannsynlig at denne kan karakteriseres som en frigjøringsbevegelse som at det er en terrorgruppe.

Det gjenstår å se hvilke beviser politiet har. Så langt ser det ikke ut som om de har mer enn forrige gang, men de har gått offensivt ut i media med karakteristikker som ”De må jo tro vi nordmenn er veldig naive”.

Nulltoleranse for rasisme i politiet, sa politidirektør Ingelin Killengreen etter Obiora- og Ali-sakene i fjor. Det er tydelig hvor lite slike uttalelser er verdt. Krigen mot terror og islamofobi går hånd i hånd og påvirker sannsynligvis politiet mer enn andre institusjoner i samfunnet.

Med alle tilgjengelige midler

Arfan Bhatti er den første som er tiltalt etter de nye terrorbestemmelsene i straffeloven etter innstrammingene i 2002.

I løpet av året skal nye endringer i terrorlovgivningen opp i Stortinget. Intensjonene er blant annet at det skal bli lettere å straffeforfølge krigsforbrytere og strafferammen skal økes til 30 år.

I fjor høst ble det kjent at USA har blandet seg inn i hvordan den nye loven skal se ut. Den amerikanske ambassaden var ikke høringsinstans, men fikk forslaget vurdert av sine jurister i Washington og sendte et brev til justisminister Knut Storberget. Arbeiderpartiets justisminister syns det var helt greit.

Ikke uventa mente Bush-administrasjonen at lovforslaget ikke var strengt nok. Derimot mente de blant annet at forslagets krav til bevis for terrortilknytning var for strengt. På en rekke områder hadde Bush, ved ambassadøren, innvendinger mot høringsutkastet.

Det er ganske uvanlig at dette skjer åpent. Datatilsynets direktør Georg Apenes stilte spørsmål ved hva politikerne hadde sagt dersom Putins ambassadør blandet seg inn i utformingen av norske lover. Da hadde man nok hørt mer kritiske røster.

Den amerikanske innblandinga i andre staters utvikling av lover og regler er offisiell politikk. ”Transformational diplomacy” kalles det.

Bush-administrasjonen har en ”med alle tilgjengelige midler”-tilnærming til jussen rundt ”krigen mot terror”. De ønsker å påvirke lovgivning og praksis, men klarer de ikke å få sine lover vedtatt, vil de bestride dem.

Mens Knut Storberget ønsker strengere straffer for krigsforbrytere sitter det hundrevis av jurister i Washington og jobber med å finne juridisk grunnlag for neste invasjon og neste Abu Ghraib.

En prøvestein

Angrepet på World Trade Center har hatt enorme juridiske, politimessige og kriminalpolitiske konsekvenser i en rekke land.

Bhatti-saken er en prøvestein for den nye terrorlovgivningen i Norge. Det blir også nok en test for politiet, som verken har klart å bevise terrorfinansiering for norsk-somalierne eller få en terrortiltale mot Mullah Krekar.

Dersom Arfan Bhatti skulle bli dømt for planlegging av terror vil det ha alvorlige konsekvenser. Fordi dette vil være den første terrordommen vil det påvirke eventuelle seinere saker. Dersom beviskravene skal være så lave vil nok Bush-administrasjonen være svært så fornøyd.

Vi trenger ikke å like Arfan Bhatti, like lite som vi trenger å ha noe til overs for Mullah Krekar.

Men når ”krigen mot terror” i rettssalene føres på like svakt grunnlag som USAs våpenbevis mot Irak, er det grunn til å ta til motmæle.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.