IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Utdanning for livet - ikke for arbeidslivet!

Susan Lyden skriver her sin andre artikkel om skole og utdanning. Denne gang om utdanningspolitikken på 60- og 70-tallet.

linje

Publisert: 28.04.2008

På 50-tallet kom professoren inn i forelesningssalen og sa: "God dag, studenter!" og studentene svarte: "God dag, professor!". På 70-tallet kom professoren inn i forelesningssalen og sa; "God dag, studenter!" og studentene svarte; "God dag, kamerat!". I dag kommer professoren inn i forelesningssalen og sier "God dag, studenter!" og studentene noterer: "God dag studenter...".

Om man tror denne fortellingen eller ikke, så hadde studentopprørene fra 1968 konsekvenser for skolen og utdanningspolitikken også i Norge. Det skulle bli slutt med spanskrøret og kadaverdisiplin, hensyn til eleven skulle være i fokus og skolen skulle ta ansvar for utvikling av hele mennesket for alles beste.

Vi har sett også før, at det er når kapitalismen utfordres, at potensialet for meningsfull læring er størst. Radikalisering og klassekamp i begynnelsen av 1900-tallet, med revolusjonen i Russland som største utslag, fikk sosialister til å sette fokus på skolen og utdanningens rolle i et klassesamfunn. Arbeiderpartiet, som i dag er mest opptatt av å administrere den norske nasjonaløkonomien, har en mye mindre ambisiøs utdanningspolitikk enn den gang de seriøst utfordret systemet. At de legger seg så nært opp til KrF i verdi-spørsmål i skolen, og Høyre i testing og tro på ”basis kunnskaper” står i kontrast til at AP i 1918 gikk inn for å ta kristendomsundervisningen ut av skolen, og på 60-tallet nektet å delta i internasjonale tester som dagens PISA-undersøkelser. Skolen blir altså bedre, jo større bevegelsen mot kapitalisme og borgerlig ideologi er.

Mye av debatten på 70-tallet gikk på at skolen reproduserte forskjellene i samfunnet, eliten fikk den utdanningen de trengte til å forbli i sine samfunnsmessige ledende stillinger. Arbeiderklassens barn møtt en skole som ikke var relevant for deres hverdag og gjennom karakterer og andre kontrollmekanismer, som oppmøte og oppførsels rapportering, ble disiplinert inn i arbeidslivet. Faget pedagogikk ble av radikale krefter på 70-tallet omtalt som ”seleksjonsvitenskap”.

Kritikk fra venstresida

SV også i dag, har programfestet ”nei til karakterer” i grunnskolen, dette kommer av deres opprettelse i den radikale miljøet fra 70 tallet. Den gangen var det særlig to offentlige utredninger (NOU 1974 og NOU 1978) om evaluering i norsk skole som skapte stor debatt. Blant forslagene var at hele den norsk grunnskolen skulle bli fri for både karakterer og eksamen. Det kom et skriv fra utdanningsdepartement i 1974 om at karakterer skulle gjelde kun i norsk, matematikk og engelsk, ikke i orden og oppførsel. I 1978 med EVA 2 (NOU 1978: 2) ble det foreslått at ansiennitetsprinsippet og ikke karakterer ble hovedkriteriet for opptak til videregående skole. Forslagene ble ikke fulgt opp, men sier mye om den politiske stemningen på den tiden.

Fra midten av 1970-tallet ble også norsk lærerutdanning polarisert mellom kristen-konservative pedagoger som fokuserte på betydningen av kunnskap, kultur og tradisjon, og anti-autoritære pedagoger som fokuserte på trivsel, deltagelse og sosialisering. Opprøret resulterte i en splittelse innenfor pedagogikk-utdanningen ved Universitetet i Oslo. Et helt nytt og alternativt studieopplegg i pedagogikk, ”sosialpedagogikk”, ble drevet fram av radikale studenter og noen av de ansatte. Ved dette studiet hadde man ikke eksamen, men en slags 'dokumentasjon'. Helst ville de ikke bruke karakterer, men da de ble tvunget til dette, ble man enige om at alle skulle få samme karakter, 2,4! Det gikk nesten to tiår før de to fraksjonene i pedagogikkstudiet igjen sto samlet om et felles opplegg.

Klassekamp og politisk aktivitet i samfunnet på 70-tallet forente også forståelse mellom lærere og elever. I det daglige vil de ofte stå mot hverandre, og mange elever vil med rette oppfatte læreren som fienden. Forståelsen av at det er kapitalismen som har satt dem opp mot hverandre, og visjonen om en demokratisk skole, er likevel det beste utgangspunktet for å unngå unyttige konflikter. Det vil huskes tilbake som et av de mer absurde trekkene ved kapitalismen at elevene ikke bestemte sammen med lærerne hva de skulle lære.

Sosial utjevning i fokus … igjen

Stortingsmelding 16:2007 … og ingen sto igjen, slår fast at norsk skole i mindre grad enn land vi kan sammenligne oss med, greier å kompensere for elevenes sosiale bakgrunn. Dessverre er svaret fra de rødgrønne de samme som fra høyresiden i 60-tallet. Flere timer i norsk og matte og flere tester. Kampen om skolens innhold og organisering deles på de politiske skillelinjene, høyresiden vil ha mer kontroll på skolens innhold og utvelgelsesmekanismer, mens venstresiden bør utfordre et slikt syn. Den best mulige skole er en skole som bygger på mest mulig frihet for dem skolen gjelder: foreldre, elever og lærere. En slik skole respekterer at livet til barna i hovedsak er forankret utenfor skolen, og som en del av et globalisert samfunn.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.