IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Kenya:

”Unge sinte menn” i kapitalismens periferi

kibaki.jpg

pilKenyas president Kibaki besøker kollega Bush i 2003.

Stereotypiene om de irrasjonelle stammefeidene, uttrykt som ”etniske motsetninger”, blir henta frem når norske og internasjonale media rapporterer om uro og opptøyer i Afrika som de ikke forstår. Krisa i Kenya de siste par månedene er et eksempel.

linje

Publisert: 18.03.2008

Uheldigvis ble mytene også forsterka av kenyaneren Koigi Wa Wamwere som i januar holdt foredrag i Norge, og der media utbaserte hans budskap om at situasjonen i Kenya minner om den i Rwanda (der minst 800.000 ble drept i et folkemord i 1994).

Gjennom mange år i Norge bidro Koigi positivt til en kritisk offentlighet, særlig i kampen mot rasisme. Tilbake i Kenya tok han opp en karriere som rikspolitiker og ble viseminister i sittende President Mwai Kibakis regjering. Under besøket i Norge varslet Koigi om ”borgerkrig”, ”folkemord” og ”etnisk rensing”, men dette var ikke et konstruktivt bidrag til å forstå konflikten(e) i Kenya. Det bidro snarere til å sementere myten om stammefeidene i Afrika, noe late journalister i Dagbladet og VG spredte videre sammen med sensasjonsbildene av voldshandlingene.

Presidentvalget i desember

Det er viktig å huske at tumultene starta med presidentvalget i desember – og at den viktige presidentmakta lå i potten til vinneren. Det enorme sinnet til folk skyldtes åpenbart valgfusk. Likevel erklærte President Kibaki seg som valgvinner og, i rekordfart den 30. desember, tok han seg selv i ed for en ny periode. Utfordrerkandidaten Raila Odinga underkjente valget, og det var de påfølgende demonstrasjonene som eskalerte og etter hvert utarta i angrep og drap på sivile på bakgrunn av etnisitet.

Åpenbart var det en kritisk situasjon i Kenya i januar, da kanskje så mange som tusen ble drept i voldshandlingene. Men noe folkemord er det ikke snakk om. Svært mange av de drepte var demonstranter som ble skutt av politiet, men det var ingen statlig organisert drapskampanje slik tilfellet var i Rwanda i 1994. Det var ikke utelukkende en etnisk gruppe som fikk gjennomgå, selv om mye av volden var retta mot Kikuyuer. Tidlig i januar var det asiater på kysten som fikk sine butikker plyndra. Etter hvert gikk bander av Kikuyu-sjåvinister til angrep på folk av Luo-folket til opposisjonsleder Odinga.

At demonstrasjonene kunne utarte i opptøyer som retta seg mot Kikuyuer var ikke tilfeldig. President Kibaki er selv Kikuyu og enkelte har spredd en ubegrunna myte om at Kikuyuer har blitt favorisert under Kibakis styre. Det finnes også myter om de andre etniske gruppenes egenskaper, slik det eksisterer myter og forestillinger om sunnmøringer, nordlendinger, samer og Oslo Øst-folk i Norge: De har liten rot i virkeligheten. I den grad mytene i Kenya har rot i virkeligheten, skyldes det statlige manipulasjoner av etniske grupper, særlig i forbindelse med jordfordeling og handelsprivilegier, en spesialitet utvikla av koloniherrene. Men de aller fleste, deriblant Kikuyuer, har sett lite til privilegier. Følgelig ser de heller ikke etnisitet som noen stor hindring, noe en stor og økende tendens til interetniske ekteskap vitner om.

Sosiale frustrasjoner har god jord i et Kenya der de siste åras økonomiske vekst har ført til at kun de rikeste har blitt rikere. Frustrerte lutfattige og arbeidsløse ungdommer (som oftest var involvert i voldshandlingene) mangler en politisk ledelse som kan kanalisere frustrasjonen mot den herskende eliten rundt president Kibaki. I stedet blir et mindretall ledet av opportunister av ulike kategorier: Noen har en uttalt etnisk sjåvinistisk agenda, enkelte er bare kriminelle som ser sitt snitt i kaoset, andre er arbeidsløs ungdom som bare blir med ”der det skjer” i mangel på andre spenningsmomenter. Den underliggende årsaken er frustrasjonen som skapes blant millioner i desperat fattigdom, mens rike businessfolk, internasjonale kapitalister og korrupte politikere velter seg i luksus (parlamentsmedlemmene i Kenya er blant verdens best betalte!).

For øyeblikket har voldshandlingene lagt seg – men de underliggende klassemotsetningene, den sosiale desperasjonen og mytene om de etniske ulikhetene vil forbli. Det nye kompromisset mellom Kibaki og Odinga vil ha lite og tilby de fattigste. Det blir ”business as usual” før nok en krise vil vokse ut av Kenya, eller et av de andre landene i Afrika – kapitalismens periferi. Her skapes rikdom for noen ytterst få, ekstrem fattigdom for de aller fleste, og millioner av ungdommer som av og til ledes ut i etnisk sekterisme, av og til i religiøs eskapisme, og av og til i klassekamp.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.