IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Menneskets natur:

Maktsyk og egoistisk?

Når vi diskuterer med folk om sosialisme er mulig er mange enige i deler av det vi sier, hvem vil ikke foretrekke en verden uten sult, krig, og forurensing? Men så kommer den vanlige avslutnings kommentaren; "det høres fint ut, men du kan ikke forandre menneskets natur".

linje

Publisert: 01.04.1992

Men spør de samme folka om de sjøl regner seg som egoistiske og vonde. De svarer helt sikkert nei. Det er altså "alle andre" som er vonde. De sjøl har tydeligvis brutt med sin egen oppfatning av menneskets natur. Er det da utenkelig at "alle andre" har samme syn, bare at samfunnet de lever i gjør dem egoistiske?

Det er en viktig del av borgerlig ideologi at mennesket er egoistisk og konkurrerende. "Det vil alltid være ledere og de som lar seg lede. Arbeidere er for sløve til å ta vare på seg selv, og de er av natur rasistiske og sexistiske. Revolusjon mislykkes alltid fordi makt korrumperer".

Det sies at mennesket er et dyr, som oppfører seg "naturlig" på bestemte måter. På samme måte som det er naturlig for en ulv å drepe, så er det menneskets natur å være aggresiv, dominerende, ærgjerrig og grådig. Det er derfor naturlig at noen tar makta og bestemmer over andre. Fordi dette er en del av menneskets natur går det ikke an å forandre på dette.

De herskende idéer

Disse ideene er sterke, fordi de umiddelbart ser ut til å bunne i virkeligheten. Vi lever i en korrupt, konkurrerende verden. Det kapitalistiske samfunn bygger på konkurranse mellom virksomheter og mellom land, og kapitalistklassen gjør alt de kan for at den konkurransen også spres mellom arbeidere.

Marx skrev en gang: "De herskende ideer er herskerklassens ideer" og det er det som ligger til grunn for at de fleste tror det er naturlig at folk er egoistiske. Det kapitalistiske systemet er tjent med at det er disse tankene som er rådende og dette blir vi podet inn med fra vi er barn, hver dag i tv, media, på skoler og universiteteter.

For å bevise at dette er sannheten bruker herskerne teorier til filosofer som Darwin og Kant. Konklusjonen deres er at "menneskenes forhold til hverandre ble utvendiggjort og menneskelige relasjoner var bestemt av egennytten". En annen mye brukt filosof, særlig blandt de konservative, er Burke. Hans syn på mennesket var: "Menneskets drivkraft er en trang til å øke sin eiendom".

For Marx er det først når mennesket bearbeider omgivelsene sine at det bekrefter seg selv som menneske, og at "det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet". Dette ble skrevet for over hundre år siden, historia før og etter har vist at det stemmer. "Menneskets natur" er i konstant forandring.

Hvis det hadde vært slik at det er naturgitt hvordan vi lever er det merkelig at denne "menneskenaturen" er forskjellig fra samfunn til samfunn.

Konkurransemotivet, som er sjølsagt i vårt samfunn, fantes ikke i mange tidligere samfunnstyper. Da vitenskapsmenn for første gang skulle foreta IQ test på sioux-indianerne, oppdaget de at indianerne ikke forsto hvorfor de ikke kunne hjelpe hverandre med svarene. Samfunnet deres var bygd på samarbeid, ikke på konkurranse.

Det finnes også mange eksempler fra dagens samfunn. I enkelte land er det helt naturlig å ha flere kvinner, i andre er det stikk motsatt; i en liten stat i India er det helt naturlig at kvinnene har 10-15 menn.

Fram til for rundt 10.000 år siden eksisterte det et primitivt klasseløst samfunn. En slags primitiv kommunisme. Folk levde av jakt og sanking. Det fantes ikke krig, klasser, militærapparater eller fengsler, slike ting som folk sier er helt naturlig i dag.

Hva er et menneske?

Mennesket er et sosialt dyr som nedstammer fra apeliknende vesener. Som hos andre dyr, er dets første bekymring å skaffe seg mat og beskyttelse overfor vær og vind. Måten andre dyr gjør dette på avhenger av deres nedarvede biologiske sammensetning.

Men menneskelivet er ikke fastlagt på denne måten. Allerede levesettet til de første menneskene var svært forskjellige fra andre dyr. Dette fordi de kunne bruke den spesielle fysiske utrustning som særkjenner mennesket, stor hjernekapasitet, hender til å håndtere gjenstander og dette gir igjen mulighet til å forme omgivelsene slik at de passer deres behov.

Marx skrev det slik: "Menneskene begynner å adskille seg fra dyrene så snart de begynner å produsere sine livsnødvendigheter, et skritt som er betinget av deres kroppslige organisasjon. Idet menneskene produserer sine livsnødvendigheter, produserer de indirekte sitt materielle liv".

Om menneskets første bekymring er å skaffe seg mat og vann, er ikke dette de eneste grunnleggende behov et menneske har. Også omsorg er et basisbehov, en nyfødt baby kan ikke klare seg alene og for å mestre forskjellige ferdigheter trenger den respons og stimulans fra andre mennesker. Andre behov som er viktig for å leve er sosial kontakt, sosial tilhørighet og sex. Dette er behov som kapitalismen forvrenger og undertrykker.

Personfokusering

Borgerlig ideologi går ut på at enkeltmennesket er det som betyr noe for historias utvikling. Den ekstreme personfokuseringen bidrar til å styrke ideer om det isolerte selvstendig handlende individ, som kan og skal klare seg sjøl.

Opp imot dette menneskesyn vektlegger marxismen samspillet mellom individ og kollektiv som forutsetning for det Marx kalte kommunismens mål: utviklinga av menneskets rike og mangfoldige individualitet. Ingen kan oppnå frihet uten at alle oppnår det.

Menneskets tanker er nært knyttet til måten det lever på. Ta f.eks. egoisme. Dagens kapitalistiske samfunn utvikler egoisme, sjøl hos folk som hele tida prøver å tenke på andre først. En arbeider vil gjerne gjøre sitt beste for barna sine. Svaret er at måten du gjør det på er å kjempe mot andre mennesker - bedre jobb, mer overtid osv.

Arbeiderklassen har erfart gang på gang at ved å kjempe kollektivt har man oppnådd best resultater. Faktisk kan ethvert eksempel på grådighet og konkurranse stilles overfor eksempler på det motsatte som rommer samarbeid og omsorg.

Solidaritetstreiker er et eksempel. Typografer, jernbanearbeidere og mange andre streiket i solidaritet med gruvearbeiderne i England, da de felte regjeringa i 1972-74. Under streiken på Spigerverket for noen år tilbake ble det opprettet suppekjøkken i nabohusene til Spigerverket. Nylig streiket heismontørene en dag for å kjempe mot oppsigelse av to kolleger som var truet med oppsigelse.

Dette blir vanskelig å forklare hvis grådighet er en del av den menneskelige natur. Tvert imot gjennom den erfaring arbeidere gjør seg i kampen for sine interesser utvikler klassebevissthet seg. Bevistheten om at "sammen er vi sterke". Dette gjør i sin tur individet klar over sin skapende evner og evnen til å kontrollere sosiale forhold. Mennesket blir bevisst sin evne til å bearbeide opg kontrollere naturen.

Det er heller ikke grådighet som får folk til å gi blod til blodbanken eller til frivillig å jobbe i idrettsklubben. Det er ikke grådighet som får millioner av mennesker til å gi store summer når det er innsamling for å hjelpe syke og sultende verden over, og det er ikke egoisme som får folk til å hjelpe når en katastrofe har oppstått.

Både konservative og sosialdemokrater har vedtatt at arbeiderklassen er død. Motsetningene går ikke lenger mellom dem som jobber og dem som eier produksjonsmidlene. Samstemt prøver de å få oss til å tro at vi gjennom talent og hardt arbeid kan nå til topps. Og de som er på bunnen av samfunnet er der på grunn av deres udugelighet.

Er det slik at enkelte er "fødte ledere"? Ble Thatcher Storbrittanias første kvinnelige statsminister på grunn av sin medfødte overlegenhet? Eller gjorde hennes giftemål med en millionær veien lettere til å nå toppen? Arbeidskjøpernes avis "Financial Times" var ikke i tvil, da de i en overskrift skrev at "det er bedre å være født rik enn intelligent" i forbindelse med en universitetsundersøkelse som hadde samme konklusjon.

Hvordan mennesket handler avgjøres ikke av dets gener, men av de historiske og politiske omstendigheter mennesket befinner seg i. Det vil si at det som mennesker oppfatter som "naturlig" varierer, avhengig av tid og samfunn.

De undertryktes festival

Et godt eksempel på at folk forandres etter omgivelsene er den russiske revolusjon. Det blir vi også konfrontert med; "der ser du, revolusjon gikk i dass på grunn av at det går ikke ann å forandre mennesket".

Men hva skjedde under den russiske revolusjon?

Fra å ha tsaren som forbilde, dyrke religiøse symboler og ikoner, hate jøder etc. ble arbeidernes bevissthet forandret i løpet av få uker. Jøder ble valgt som ledere for arbeiderrådene i Moskva og Petrograd. Nå var alt det gamle glemt, nå var de sveiset sammen og hadde et felles mål: kampen for frihet. Nå var det de som skapte historien, borte var passiviteten som kapitalismen holdt dem nede i.

Vanlige arbeidere

Vanlig arbeidere, som ikke skulle være tenkende vesener i det hele tatt, tok skjebnen i sine egne hender og utviklet en revolusjonær bevissthet. Det ble lov til å skille seg, som første land i verden innført sovjet staten fri abort og kollektive husarbeidsordninger. Når omstendighetene forandres kan selv religiøse, passive mennesker bli et kjempende folk!

Kapitalistene hevder at det sosialistiske systemet ikke er naturlig; "se bare på undertrykkingen under det stalinistiske systemet. Det er helt naturlig med klasser av fattige og rike."

Det som er det paradoksale er at menneskeheten brukte titusener av år for å finne fram til det herskerne mener er naturlig. Ergo har vi bare levd naturlig de siste 200 årene, så lenge kapitalismen har dominert. Og selv innafor den kapitalistiske tidsepoken er mye som var helt naturlig for bare 100 år siden, utenkelig i dag.

Kapitalismen har skapt en arbeiderklasse som har forutsetning for og interresser av å endre verden. Derfor vil sjefene forsøke å splitte og sette oss opp mot hverandre. Men systemet tvinger arbeidere igjen og igjen ut i kamp.

Vi har ingen kontroll over samfunnet vi er født i, men vi kan endre det. I kampen endrer vi også oss selv, en revolusjonær endring i samfunnet kommer til å gå hånd i hånd med en revolusjonær forandring av "menneskets natur". Den vil gjøre det mulig for oss å bygge en verden, der konflikt, konkurranse og kriser blir erstattet med samarbeid, fred og utvikling.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.