IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Nullvekst er ikke miljøvern

Vekst har vært et fy-ord i miljøvernkretser. Nullvekst er de grønnes håpløse slagord, og er også en realitet i mange land, det er selve kjennetegnet på kapitalisme i krise.

linje

Publisert: 01.03.1992

Vekst blir automatisk oppfattet som økonomisk vekst, eller vekst i brutto nasjonalprodukt. Kapitalistene og økonomene regner vekst som et objektivt gode, mens mange i miljøbevegelsen mener vekst leder rett i økologisk katastrofe. Herskerklassen forsøker å overbevise alle om at vekst er det eneste som kan redde miljøet, jfr. Brundtlandrapporten.

Alle oppfatter vekst som et begrep uten klasseinnhold. Borgerskapet definerer begrepet, og miljøbevegelsen tror at de er anti-kapitalistiske gjennom sin nullvekst-fiksering.

Verdensbanken

Verdensøkonomiens to monstre, Verdensbanken og Pengefondet, har et solid grep på den fattige verdens økonomi. De later også som de er eksperter på bl a. vekst. Ledende økonomer i Verdensbanken hevder at verden nærmer seg metningspunktet for vekst. Blant annet hevder de at jordas biologiske produksjon, begrenset av fotosyntesen, ikke tå ler stort mere vekst. Det hevdes at 40% av all planteproduksjon i dag blir brukt til å holde verden i gang. Og med barneskoleaddisjon hevder de at en fordobling av verdens befolkning betyr at 80% av fotosyntesen blir brukt (1).

Slik dommedagsprofeti er ikke ny. Tilsvarende tanker var grunnlaget for "Grenser for vekst" - et bestillingsverk fra en italienske kapitalist utgitt i 1972 - som ble spredt til alle vestlige verdens ledere. Med en banal datamaskinmodell "beviste" forfatterne at verden ikke ville tåle ressursutnytting og befolkningsveksten de neste 30 åra. Tilsvarende profetier kom på løpende bånd; veksten kunne ikke fortsette.

Alle spådommene om ressurskrise og befolkningseksplosjon slo feil. Verdens engangsressurser (metaller, olje, mineraler) tar ikke slutt i oversiktlig framtid. Det som begrenser disse ressursene er hele tiden hvilken teknologi som brukes i utvinningen av disse. Bedre teknologi gjør at man er i stadig bedre stand til å finne ressursene og utnytte dem. Det er lønnsomheten som begrenser hvor mye slike ressurser som er tilgjengelig.

Fornybare ressurser som vann, skog og mat blir i dag ekstremt dårlig utnyttet. Likevel er det mat nok til mange ganger verdens befolkning, og drikkevann kan skaffes til alle uten særlig stor innsats av teknologi. Selv verdens skogressurser står ikke i umiddelbar fare, rundt 4% av verdens regnskoger er hogget ned de siste ti åra.

Krisa vi likevel ser skyldes det økonomiske systemet, og framtidsutsiktene til "framtidsforskerne" baserer seg på at kapitalismen fortsetter sin skjeive gang.

Brundtland

Brundtlandkommisjonen, som skulle være FNs miljøeksperter, baserer sin rapport om miljøkrisa på det samme synet på verdenssystemets fortreffelighet. De fattige landa kan bare komme ut av krisa gjennom av verdensøkonomien vokser. "Det frie markedet" kan løse problemene ved at alle land utnytter sine lokale fordeler i verdenssystemet, og dermed vil en økt internasjonal arbeidsdeling føre til at alle land får styrka sin økonomi og dette gjør miljøtiltak mulige.

Etter rapporten kom i 1987 har vi opplevd at verdenssystemet er stadig dypere økonomisk krise. Nyindustrialiserte land opplever fortsatt vekst, mens de klassiske imperiene og de fattigste landa har nullvekst eller negativ vekst. Det har bl a ført til at internasjonale miljøreguleringer har fått et skudd for baugen.

Verken når det gjelder osonødelegging eller drivhuseffekt blir man enige om tiltak som virkelig vil gi resultater. Og dette blir brukt av den samme Brundtland når hun hevder at Hydro ikke må pålegges "urimelige norske miljøkrav" som svekker konkurranseevnen fordi andre land ikke innfører samme krav.

Også Verdenbankens miljømotiver er like grumsete. Mens de på den ene siden bygger opp under miljøbombe-tanken, har de ganske klare syn på hvordan den tredje verden kan oppleve vekst.

En sjefsøkonom i banken hevder at mer møkkete industri må flyttes til U-landa:

"den økonomiske logikken bak dumping av giftig avfall i land med billig arbeidskraft er udiskutabelŠunderbefolka land i Afrika er enormt under-forurenset, luftkvaliteten der er sannsynligvis enormt lav (sic) i forhold til Mexico by og Los Angeles.

...Bekymringen for et stoff som øker risken for prostatakreft med en på en million er selvsagt mye høyere i et land der folk lever til de kan få prostatakreft enn i et land der 200 av 1000 barn under 5 år likevel dør.

(Synlig luftforurensing) kan ha liten helsemessig betydning. Det er klart at handel med varer som inneholder estetiske forurensingshensyn vil øke velferden. Mens produksjon er mobil, så er forbruket av ren luft ikke en del av handelen." (2)

Kapitalismens logikk er utrolig. Ved å få fattige land til å overta forurensende produksjon vil de oppleve økonomisk vekst. Disse landa har jo så altfor lite forurensing! Samtidig vil vestlige forbrukere oppleve mindre forurensing, slik at miljøkrav ikke lenger presser industrien til å rense opp møkka.

Lønnsvekst

Konkurranseevnen er borgernes beste argument mot lønnskrav. Men også SV-leder Solheim klapper borgerne på ryggen og går mot lønnsvekst fordi han er i mot økonomisk vekst ‹ av globale hensyn. Lønnsvekst gir økt forbruk, og dermed økonomisk vekst og mer forurensing.

Nå har ikke den lille lønnsveksten vi har sett det siste året ført til økt forbruk. Handelen er i krise og nybil-salget er på 1960-talls nivå. Folk sitter opp til øra i gjeld, og prøver å kvitte seg med sine bånd til kriseramma banker. Lønnsmottakere har stadig mindre å rutte med. Derimot får høyintektsgrupper og næringsdrivende skattelette, økte lønnsforskjeller er statlig politikk.

Kravet om et nulloppgjør er borgerskapets krav, og har ingen ting med solidaritet med tredje verden eller miljøet å gjøre. Meninga med et nulloppgjør er nettopp å styrke kapitalismens krav til vekst. Å få ned lønnskostnadene (gjerne også utgiftene til miljøkrav) er viktig for norsk kapitalisme. Slik at de kan konkurrere internasjonalt.

Kapitalakkumulasjon

Kapitalismen kan ikke leve lenge uten vekst. Konkurransen mellom kapitalister som produserer det samme fører til jakt på stadig nye måter å produsere billigere på (språk). Og da må arbeiderne enten gå ned i lønn eller produsere mere for samme lønn. Økt produktivitet får man gjennom strengere disiplin, "arbeidsmoral", og stadig utvikling av mer effektivt produksjonsutstyr.

Investeringer i nytt produksjonsutstyr forutsetter profitt, dvs at arbeiderne produserer et overskudd som de ikke får betalt for. Dette kalte Marx merverdi. Når denne merverdien blir investert i produksjonsutstyr kalte han dette for akkumulasjon eller oppsamling av verdi.

Akkumulasjon er det sentrale i kapitalistisk produksjon. Akkumulasjon er resultat av profitt, for kapitalisten ser merverdien ut som profitt i regnskapet. Kapitalismens mål er ikke å produsere ting og tjenester som trengs, men å produsere profitt. For å få profitt må varer og tjenester omsettes på et marked.

Denne omsetningen på markedet må øke for at vi skal ha vekst. dette er kapitalismens oppfatning av vekst. Nå vil ikke vekst nødvendigvis bety økt profitt. Uten å gå inn på sammenhengen her, kan vi si at nullvekst betyr at gjennomsnittsprofitten går ned. Nullvekst er kritisk for kapitalismen, og det må skje noe drastisk for at veksten skal gjenopprettes. Krisa i verdenskapitalismen er en lovmessighet i systemet, nedlegginger, nedskjæringer og arbeidsløshet er tiltak kapitalistene setter i gang for å komme ut av krisa.

Vekst betyr at den teknologiske utviklinga fortsetter. Slik er vekst progressivt, mennesket tar i bruk stadig bedre metoder i produksjonen. Derfor produserer en arbeider langt mere stål på en arbeidsdag i 1990 enn i 1950. Denne utviklinga kunne gjort oss i stand til å jobbe mindre, til å løse forurensingsproblemene, å utnytte rein energi og bygge opp osonlaget igjen. Men akkumulasjon er motivet under kapitalismen, og ikke slike menneskelige krav.

Vekst betyr ikke nødvendigvis at alle får det bedre. Bedra levestandard for arbeiderklassen avhenger av arbeiderklassens styrke - om den er i stand til å slåss for bedre lønninger, mot nedlegginger og arbeidsløshet. Kapitalistene driver ikke blåkors-virksomhet.

Dobbelt reaksjonært

Kampen mot vekst er kamp mot teknologisk utvikling. Dette er reaksjonært fordi vi trenger en slik utvikling for å kunne dekke menneskenes behov. Den forbedrer arbeidsprosessen, og kan være positiv for arbeiderne. Ny teknologi er også som oftest mer energiøkonomisk, mindre forurensende og gjøre oss i stand til å utnytte naturen mer effektivt. At økonomisk vekst ikke gir stor uttelling i dag skyldes at folk flest ikke kontrollerer teknologien og bestemmer hvor man skal satse.

Når kampen mot vekst betyr kamp mot lønnsøkning, og dermed kamp mot arbeiderklassens umiddelbare krav om å få sin del av profitten, er dette dobbelt reaksjonært. Lønnsøkning er i seg sjøl ikke progressivt, men arbeiderklassens kamp for det de sjøl har skapt er progressiv. En slik kamp øker det store flertallets sjøltillit, og svekker troen på kapitalismens fortreffelighet.

Dermed blir økonomisk kamp ofte en politisk kamp, der krav om bedre miljø og reinere luft og vann er nærliggende krav. Se bare hvor viktige miljøkrav ble i den politiske kampen i Øst-Europa, og hvor viktig det var med en sterk arbeiderkasse da miljøkrav sto høyt på dagsordenen i 70-åra.

Gjennom å gå inn for nullvekst, slår miljøbevisste seg sjøl på kjeften. De går i mot den krafta som nettopp kan sette makt bak krav om en mer rettferdig og mindre forurensende verden. Kampkrafta i arbeiderklassen. Det er samtidig ingen automatikk i at en sterk arbeiderklasse stiller offensive miljø- og solidaritetskrav. Nettopp en miljøbevegelse som stiller seg ved siden av arbeiderklassen kan sørge for at slike krav får en plass.

Grenser for vekst?

Nullvekstforkjemperne sier det er grenser for vekst, og de baserer seg på at utviklinga dermed fortsetter som hittil. Verdensbankens fotosyntese-regnestykke er et eksempel. Men selv innafor kapitalismen er det ikke slik. Teknologisk utvikling gjør oss i stand til å løse mye av miljøkrisa. I land der levestandarden øker, synker befolkningsveksten. WorldWatch Institute hevder at 15 milliarder mennesker kan ha en rimelig levestandard selv med et CO2 utslipp på 1/8 av dagens nivå (3).

Det er ikke grenser for ressurser, og dagens ressurser kan resirkuleres med enorm gevinst i form av spart forurensing, energi og arbeid. Men det er klart at vestlig matsløseri som kjøttproduksjon, massebilisme og luksustransport og -produksjon må endres fundamentalt. 4 milliarder biler er utenkelig, i dag er det ikke plass til mere veier i Tyskland. Kjøttfe og soya kan ikke fortsette å okkupere deler av Brasil som skulle vært brukt til matproduksjon eller regnskog. Men dette er politiske og moralske beslutninger som må tas av 5 - 7 - 12 milliarder mennesker i felleskap - og ikke av de herrer i Tokyo, London og New York.

Menneskene har som den eneste dyreart vært i stand til å kontrollere naturen. Kapitalismen har betydd at dette har blitt i gjort en klasses interesse. "Ressurskrisa" er økonomisk og skyldes ikke at jordas bæreevne er nådd. Resirkulering av ressurser blir ikke gjennomført systematisk fordi det ikke lønner seg.

Marxister er for vekst. Men for oss er det viktig å påpeke for hvem og hva slags vekst. Å gå i mot vekst i dag betyr å kjempe mot de som ikke kan klandres for utviklinga hittil. Det betyr også å gå i mot den klassen som kan sørge for at vi får en bærekraftig utvikling gjennom en global planøkonomi til alles beste.

Noter

1. Klassekampen 15. feb 1992

2. The Economist 8.feb 1992

3. State of the world 1990, New York 1990


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.