IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Seierherrene forbereder seg:

Gribbene venter på Kuwait

“Om frigjøring av Kuwait betyr at Kuwait må jevnes med jorda; da vil jeg heller det” sa Sheikh Ali al Sabah nylig. At et medlem av Emirens familie stiller seg likegyldig til om landet sitt (og en god del av folket) utslettes er ikke tilfeldig. På økonomi-sidene i borgerlige aviser, langt unna reportasjer om “våre gutter” og artikler som sammenligner Saddam med Hitler kan man få et bilde av hva slags rikdommer og ressurser krigen egentlig dreier seg om.

linje

Publisert: 01.03.1991

Den opprinnelige krangelen mellom Irak og Kuwait var nettopp et resultat av at Iraks eksport-inntekter er helt avhengig av oljeprisen. Kuwait kunne derimot tåle en lav pris da de bl.a. eier 4 500 bensin stasjoner i Vesten. Kuwaits herskere skiller seg ut i araberverdenen ved sine mangfoldige og gunstige investeringer i utlandet. I tillegg styrer Kuwaiti Investment Office ubegripelige summer rundt om på verdens pengemarkeder fra sine kontorer i Bank of England.

al Sabah familien har allerede undertegna “gjenoppbygingskontrakter” tilsvarende 4 milliarder. De største bygningsfirmaene i England har klaget over at amerikanske selskaper får urettferdige fordeler i kappløpet om kremjobbene.

Engelskmennene er sure fordi de mener de bør få sin del av kaka. Av de vestlige land er det USA og England som ofrer flest ungdommer i krigen, derfor skal engelske og amerikanske kapitalister tjene mest på den… Eller som Dan Quayle sa det, "hvis Tyskland ikke er med og slåss, så får de heller ikke være med på utbyttet."

Krigen dreier seg om kontroll over olja. Men kapital er stadig på leting etter nye markeder og investeringsmuligheter. Utplyndring av råvarer, og jakten på markeder var kjernen i det imperialistiske systemet som vokste fram på 1800-tallet. I dag er kolonistyret er erstatta av de flernasjonale selskapenes styre i samarbeid med lokale borgerskaper. Men Gulfkrigen illustrerer at til syvende og sist er det et system som fremdeles hviler på rå makt.

Drivkraften den gang som nå var sjølsagt kapitalens umettelig profitthunger. Da Frankrike og England trakk seg ut av sine kolonier (som regel i en sjø av blod) sørga de for at de nye herskerne tjente deres interesser. Det var slik Kuwait ble skapt da England trakk opp grensene i 1922. Kuwait forble engelsk koloni helt fram til 1961. Uavhengighet spilte liten rolle fordi britenes favorittfamilie fikk de viktigste økonomiske og politiske stillingene.

Ettersom oljereserverne i resten av verden minsker blir Midt-Østen desto viktigere. Kuwait sitter på oljereserver for 250 år. Det er mulig at man får noen kosmetiske endringer i et “frigjort” Kuwait. Men den herskende eliten har neppe tenkt at fremmedarbeiderne som skaper de kolossale rikdommene skal få noen rettigheter.

Før invasjonen var bare 2% av arbeiderne i privat sektor kuwaitere. De dårligste betalte av disse tjente tre ganger så mye som arbeiderne fra andre arabiske og asiatiske land. Fagforeninger og politisk aktivitet var strengt forbudt. Selv blant kuwaitere var det bare et lite mindretall av den mannlige befolkningen som hadde stemmerett. Ikke at det spilte så stor rolle. Emiren oppløste parlamentet med jevne mellomrom uansett, seinest i 1986.

Velstående kuwaitere i Kairo har fått beskjed om å tone ned nattklubb-besøkene og krigsfeiringene. I London ble to kuwaitiske prinsesser, (halvsøstre til Emiren), dømt til å betale 3 millioner kroner i erstatning til en indisk tjenestekvinne som de hadde mishandla i fire år.

Emiren har planer om å opprette en “intern sikkerhets komité” som opposisjonelle sier vil betyr militært unntakstilstand under kontroll av al-Sabah familien. Men uansett utviklinga i Kuwait ville politiske endringer få konsekvenser i nabolandene.

Saudi-Arabia og Gulfstatene er like rike, reaksjonære og udemokratiske som Kuwait. De har ikke gått til krig for at en demokratisk utvikling i Kuwait skal inspirere deres egne befolkninger.

Kuwait ble skapt for å tjene vestlig imperialismen. Et “frigjort” Kuwait vil uten tvil fortsette i samme rollen, en mini-stat som sikrer oljeselskapenes profitter, kongefamiliens velstand, og fortsatt beinhard undertrykking av 90% av befolkningen.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.