IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Hvordan oppstår undertrykking?

Utbytting er noe marxister kan definere klart og vitenskapelig. Undertrykking derimot, er det vanskeligere å gi en presis definisjon av. Likevel er det en konkret realitet for veldig mange. Vi ser på hvordan undertrykking oppstår.

linje

Publisert: 01.02.1991

Sjøl om undertrykking ikke kan “måles”, så er den ikke mindre reell av den grunn. For liberalere handler undertrykking først og fremst om å nekte folk rettigheter; diskriminering, ulikhet for loven, kvinners økonomiske avhengighet av menn osv. Dette er sider ved undertrykking, men langt fra tilstrekkelig til å definere hva undertrykking er. Disse elementene gir liten forståelse av helheten omkring undertrykkinga. De forteller ingenting om hvordan og hvorfor den oppsto, hvorfor den fortsetter og hvilke formål den tjener. Å avgjøre om en bestemt gruppe eller nasjon er undertrykt, er ikke enkelt. Det fins ikke skjema over bestemte kriterier man kan trekke fram, og krysse av på for å se om en bestemt gruppe kvalifiserer til å være undertrykt; 6 av 10 kryss betyr undertrykt osv.

På samme måte er det umulig å lage hierarkier over hvem som er mest undertrykt. Er ei svart lesbe mer undertrykt enn en vietnamesisk flyktning? Forsøk på sammenligning og gradering av undertrykking er meningsløst og fungerer splittende.

Om grupper er undertrykt er på mange måter et spørsmål om følelser og sjølbilder.

Det betyr ikke at undertrykking er en svevende følese uten sammenheng med materiell erfaring. Marxister aksepterer ikke automatisk alle som hevder de er undertrykte. Bevissthet om undertrykking er en “følelse”, men det er en følelse knytta til ei historie om underkuelse, tvang og ufrihet.

Trotski sa:

"Abstrakte kriterier er ikke avgjørende i dette spørsmålet. Langt mer avgjørende er en gruppes historiske bevissthet, deres følelser og impulser. Dette har heller ikke oppstått vilkårlig, men er et resultat av situasjonen og de følgende omstendighetene."

Derfor er ei konkret historisk analyse nødvendig. Ut fra et slikt grunnlag avviser marxister påstandene fra israelske sionister, nord-irske protestanter, og hvite i Sør-Afrika om at disse er undertrykte grupper. Undertrykking er et produkt av historia, av et sosialt system - et klassesamfunn.

Fra utbytting til undertrykking

Undertrykking er et direkte resultat av den måten ethvert klassesamfunn skaffer seg overskuddet sitt på. Undertrykking er direkte knytta til utbytting.

Av og til er sammenhengen mellom undertrykking og utbytting umiddelbar og direkte. Ekstrem undertrykking av slaver i sørstatene gjorde det mulig for borgerskapet å oppnå superprofitter. Når det gjelder homser og utbytting, er ikke sammenhengen like direkte. Men uansett kan enhver form for undertrykking knyttes til kapitalens behov for profitt.

For å opprettholde og øke utbyttinga er rasisme, sexisme og nasjonal undertrykking nyttige virkemidler. Det skapes en identifikasjon som rase, kjønn eller nasjon som bidrar til en splittelse og konkurranse arbeidere imellom. Dermed kan lønninger holdes nede og arbeidsfolk kan slåss mot hverandre istedenfor mot systemet. Splittelsen hindrer folk i å utvikle ei kollektiv sosialistisk bevissthet, klassesamfunnet opprettholdes lettere. Undertrykking er i tillegg viktig for å opprettholde viktige sosiale institusjoner for systemet, som f.eks familien.

Og i kampen mellom en nasjonal kapital mot en annen på verdensmarkedet, er både nasjonalisme og rasisme nyttig.

Hvorfor er undertrykking utbredt?

Viss utgangspunktet er at undertrykking henger sammen med utbytting, ser vi fort at spørsmålet ikke bare dreier seg om spesifikke undertrykte grupper. Undertrykking er nødvendig for at utbyttinga skal eksistere. Alle arbeidere er undertrykt, uten undertrykking ingen utbytting.

I de før-kapitalistiske samfunna var dette tydelig. Overskuddet (jordleie eller skatter), ble med makt tatt direkte fra produsentene.

For å skape en arbeiderklasse, krevde kapitalismens framvekst ei enorm undertrykking; i England ble bønder fordrevet fra jorda, stua sammen i byene og drevet inn i fabrikkene. Tvangskollektiviseringa under Stalin og knusinga av sjøleiende småbønder som en egen klasse på 30-tallet, tjente samme hensikt.

Sett i en sånn sammenheng kan vi se at apartheidstyret i Sør-Afrika, som i utgangspunktet ble utvikla for å få den svarte landsbybefolkninga til å jobbe som underbetalte gullgruvearbeidere, sjølsagt ikke er et resultat av en slags spesiell boersk kultur eller psykologi. Derimot er det et uttrykk for hvordan kapitalismen på et tidlig utviklingsstadium skaffa seg arbeidskraft.

Under oppbygginga av kapitalismen ble det i tillegg brukt massiv undertrykking for å sikre tilgang av kapital fra koloniene og fra slavedrift. Ei primitiv akkumulering av kapital som var en av grunnpilarene og av avgjørende betydning for reisinga av industri i Europa.

Men utbytting i dag ville også vært umulig uten undertrykking. Å gå på jobben er ikke noe folk gjør helt frivillig. Vi selger ikke arbeidskrafta vår p.g.a. en frivillig inngått avtale på likeverdige vilkår, som ideologene for den frie markedsliberalismen påstår. Til sjuende og sist er folk nødt til å gå på jobb av ren og skjær nødvendighet, for å overleve.

På arbeidsplassene er folk til stadighet utsatt for smålig trakassering fra ledelsen; demokratiske og politiske rettigheter er prisgitt sjefen sine nykker og luner. En klasse som utbytter andre vil uunngåelig utvikle og bruke former for politisk dominans og undertrykking mot de som blir utbytta.

Historisk sett har alltid kampen for demokrati vært knytta til motstand mot både utbytting og undertrykking.

Ved å forstå sammenhengen mellom utbytting og undertrykking, ser vi at undertrykking ikke er et produkt av enkeltindividers reaksjonære holdninger, enten det er rasisme eller sexisme.

Ikke et spørsmål om enkeltindivider

Det finns ikke individuell undertrykking, akkurat som det ikke finns individuelle løsninger på undertrykking. Det er noe som er institusjonalisert og systematisert innafor det sosiale samfunnet.

Det kan sjølsagt ikke benektes at f.eks individuelle menn behandler kvinner undertrykkende; sosiale relasjoner er alltid mellom enkelt mennesker. Men skylda må plasseres i klassesamfunnet, ikke hos de enkelte utøvere.

Kvinneundertrykking står i motsetning til både mannlige og kvinnelige arbeidere sine interesser. Ei motsetning bare den herskende klassen tjener på. Det samme gjelder rasisme.

Rasismens opprinnelse

Alle ulike former for undertrykking som eksisterer i dag er produkter av kapitalismens utvikling. Undertrykte grupper er produkt både av den spesifikke formen for undertrykking, og av motstanden mot den. “Svarte” eksisterte ikke som en egen kategori mennesker før kapitalismen. Slavehold ble rettferdiggjort utifra kultur (“barbarer” eller “siviliserte”), ikke hudfarge. Rasismen vokste fram med kolonimaktenes slavehandel, men var nyttig for kapitalismen også etter slutten på slaveriet. Den rettferdiggjorde den europeiske imperialismens ekspansjon, og har i det siste århundret vært nyttig i splittinga av arbeidere, også i imperialismen sine hjemland. Kapitalismen tvinger arbeiderne til å konkurrere mot hverandre på arbeidsmarkedet, og produserer med dette en uavbrutt kilde for rasistiske ideer.

Det er de historiske erfaringer med rasisme, og svarte menneskers forsøk på å leve med og slåss imot den, som har skapt en egen svart identitet.

Det samme gjelder andre undertrykte grupper. Det fantes verken nasjoner eller nasjonal undertrykking før kapitalismens framvekst. Derfor var det ikke mulig å være anti- italiensk eller anti- pakistansk fordi katorgoriene italiensk og pakistansk ikke eksisterte.

Likedan kvinner, som et eget sosialt lag heller enn et kjønn, er et produkt av samfunnet og menneskelig historie. Og den spesielle katogorien kvinner som vi kjenner idag er et produkt av kapitalismen, og den fortsetter å forandre seg ettersom kapitalismen utvikler seg.

Det er et annet element som kommer fra utbytting og som henger sammen med undertrykking - fremmedgjøring. Sammenhengen mellom det personlige liv og resten av samfunnet blir godt skjult under kapitalismen. Dominerende er idéen om individet alene, utafor samfunnet uten bevissthet om hans eller hennes plass i et ordnet system.

Den andre sida ved fremmedgjøring som Marx skrev om, var fremmedgjøring av arbeidere som ikke har kontroll over produksjonen og ikke over produktene av sitt eget arbeid. Personlig liv er fremmedgjort fra den menneskelige aktiviteten i produksjonen. Det synes som om individet har en frihet til å bestemme over seg selv, mens det egentlig er underlagt klassesamfunnets behov, inkludert familien og kjønnsroller.

Kampen mot undertrykking

Forhodet mellom utbytting og undertrykking er viktig for å forstå motstand mot undertrykking. På den ene sida kan undertrykte folk ha ønsker om å tilpasse seg sine undertrykkere og passe inn i samfunnet. På den andre sida har undertrykte gang på gang eksplodert i kamp. Hvordan kan vi forstå hvilken av disse tendensene som vil komme fram?

For det første må vi forkaste idéen, som er vanlig blant deler av venstresida, at det er de mest undertrykte som vil være de mest radikale i revolusjonære tider. Om arbeiderklassekvinner kun hadde vært hjemmeværende, hadde de vært nesten maktløse, slik som pensjonister, unge barn. Det avgjørende i kampen mot undertrykking er ikke elendigheten til de undertrykte, men deres styrke. Utgangspunktet for en kamp mot kvinneundertrykking er ikke selve undertrykkinga, men stedet der arbeiderklassekvinner er sterke. På arbeidsplassene, sammen med sine klassefeller av begge kjønn, kan de slåss for å forandre samfunnet.

Undertrykking kan føre til oppgitthet og til og med deltagelse i undertrykking av andre for å overvinne følelsen av håpløshet. F. eks. var det mange homofile som ble med i nazipartiet i Tyskland på slutten av 20-tallet, og idag er det vanlig at pensjonister står til høyre for yngre folk.

For å slåss trenger de undertrykte håp. Det kommer fra klassekampen, den bredere kampen mot utbytting og undertrykking. I tider med store forandringer og omveltninger, som i Sovjet i dag, kan alle undertrykte grupper og nasjonaliteter, som fra før er nærmest ukjent, komme fram og slåss for sine egne krav.

Når en ser at undertrykkinga i samfunnet kommer fra utbyttinga, ser en også at i det sosialistiske samfunnet vil grunnlaget for undertrykking være fjerna.

(Oversatt fra den australske avisen The Socialist)


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.