IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Kypros:

Historisk valgseier for venstresiden

Presidentvalget på Kypros sist søndag endte med seier til kommunistpartiets (AKELs) leder, Dimitris Christofias, som med 53 % av stemmene henviste den konservative kandidaten Yiannis Kasoulides (46 %) til andreplassen. Som det største av de gresk-kypriotiske partiene har AKEL en oppslutning på ca. 30 %, men dette var første gang i partiets 82-årige historie at man stilte med en egen kandidat til presidentvalget. Kommunistene har tidligere foretrukket å inngå i et strategisk samarbeid med et mer sentrumsorientert parti og selv spilt en mer tilbaketrukket rolle. Det var ingen overraskelse at søndagens valgresultat førte til jubelscener i Nicosias gater, der AKELs tilhengere – og blant dem også mange tyrkisk-kyprioter fra den nordlige delen av øya – veivet med røde flagg, tutet med signalhorn og feiret med fyrverkeri.

linje

Publisert: 26.02.2008

Christofias’ overraskende seier kom etter at den nåværende presidenten, Tassos Papadopolos, like overraskende led nederlag i første valgomgang.

Samtlige meningsmålinger frem til første valgomgang (17/2) viste at de tre hovedkandidatene – Christofias, Kasoulides fra det høyreorienterte DISY-partiet og Papadopoulos som også kunne støtte seg på to småpartier, lå helt likt.

74 år gamle Papadopoulos, som er beryktet for sine anti-tyrkiske holdninger og la seg på en uforsonlig linje i Kypros-spørsmålet, var på forhånd storfavoritt til å vinne valget. Papadopoulos ledet nei-kampanjen mot Annan-planen på et nasjonalistisk grunnlag under folkeavstemningen i 2004, da 76 % av gresk-kypriotene avviste avtalen. Gjennom hele valgkampen var nasjonalismen og den uforsonlige linjen mot tyrkisk-kypriotene hovedsaken for Papadopoulos, so hevdet at valget nå var en ny ”folkeavstemning”. De to andre kandidatene ville gjenoppta fredsforhandlingene, som under fem år med Papadopoulos har vært lagt på is – og de uttalte seg til fordel for en løsning basert på at begge folkegruppene skal tas hensyn til.

Interessant nok stemte 60 % av dem som var mot Annan-planen i 2004, denne gang for én av de to utfordrerkandidatene i første valgomgang. Resultatet av den første valgomgangen bekreftet dermed det vi i Workers Democracy har hevdet i vår oppsummering av folkeavstemingen, nemlig at ikke alle de gresk-kypriotene som stemte ”nei” gjorde det på nasjonalistisk grunnlag, men at de avviste Annan-planen fordi de ikke stolte på at George Bush og hans medsammensvorne Tony Blair som fredsengler, men mistenkte at disse to var mest opptatt av å sikre seg Kypros som lojalt ”hangarskip” i regionen.

AKELs rulleblad

In februar 2003 vant Papadopoulos presidentvalget med støtte fra AKEL og to mindre nasjonalistiske partier. Etter det gikk AKEL inn i en koalisjonsregjering der de fikk 4 av til sammen 11 ministerposter.

Papadopoulos’ valgseier falt sammen i tid med de massive demonstrasjonene mot Irak-krigen både på Kypros og internasjonalt.

På tross av Papadopoulos’ retorikk om han ville sørge for at stormaktenes konspirasjoner mot ”lille Kypros” tok slutt, viste han seg å være en trofast alliert for USA og Storbritannia i krigen mot ”terror”. I løpet av sine 5 år ved makten tilbød han USA alle fasiliteter innenfor logistikk og kommunikasjon i forbindelse med krigen i Irak; han åpnet havner, luftrom og de to britiske militærbasene på øya for amerikanske krigsskip og hangarskip – til AKELs frustrasjon.

I løpet av presidentperioden utmerket Papadopoulos seg, ved siden av sin nasjonalistiske fiendtlighet mot tyrkisk-kypriotene, ved de rasistiske tiltak han fikk i stand mot innvandrere, der han fulgte en nyliberalistisk linje mens AKEL ønsket en mer tolerant politikk. I denne perioden var det stadige konflikter mellom Papadopoulos og deler av arbeiderklassen og ungdommen, i forbindelse med at presidenten hevet pensjonsalderen for offentlig ansatte fra 60 til 63 år og også forsøkte å øke den i privat sektor. Flere større skandaler rystet også regjeringen, til vanlige folks misnøye.

Alt dette tvang AKEL til å trekke seg fra koalisjonsregjeringen seks måneder før presidentvalget, da det ble klart for partiledelsen at deres egne medlemmer ikke ville finne seg i en ny femårsperiode med Papadopoulos ved makten. Det var på dette grunnlaget at AKEL for første gang bestemte seg for å stille med sin generalsekretær, Christofias, som presidentkandidat.

Klassepolarisering

Det som ble en avgjørende faktor i dette valget var ikke nasjonalismen, men en klassepolarisering som vi ikke har sett maken til på lenge, kampen mellom venstre- og høyresiden. Valget for gresk-kypriotiske arbeidere var klart: folk måtte velge mellom det høyreorienterte DISY og det reformistiske AKEL. DISYs kandidat, Kasoulides, en ekte representant for den gresk-kypriotiske herskerklassen, snakket om de ”hellenske-kristne” idealer og om ”greskhet”, og han markerte seg med anti-kommunisme, støtte til alliansen med stormaktene og full tilslutning til Papadopoulos’ uforsonelige linje i Kypros-spørsmålet. Ikke til å undres over at Kasoulides åpent ble støttet av arbeidsgiverne, av erkebiskopen og av det ultra-nasjonalistiske ”Forbundet av eks-EOKA-kjempere”.

AKEL-kandidaten Christofias fikk i slutten av valgkampen støtte fra de to andre partiene som tidligere hadde inngått i koalisjonsregjeringen. Christofias oppfattes av mange som en representant for arbeiderklassen og et symbol for fredelig sameksistens med tyrkisk-kypriotene, og som en som historisk har vært tilhenger av gjenforening av øya. Støtten til Christofias blant tyrkisk-kypritoene er så stor som 85 %, ifølge den tyrkisk-kypriotiske dagsavisen Kibrisli.

AKEL omgir seg fremdeles med Leninbyster og røde flagg, men det er et reformistisk, ”patriotisk” parti som alt for flere tiår siden forsonte seg med den gresk-kypriotiske herskerklassens ønsker og med den gresk-kypriotiske kapitalismen. Christofias gjentok flere ganger i valgkampen at han som president ”vil forvalte kapitalismen, men på en menneskelig måte”. De mange som entusiastisk stemte på Christofias på søndag, og som nå ser frem til et bedre liv, et mer ”rettferdig samfunn” og en ”fair avtale” når det gjelder Kypros-spørsmålet, slik Chrisofias har sagt han ønsker, vil ikke forsvinne etter valget. De forventer at han skal levere. De folkene som utgjør en stor venstrefløy innenfor og utenfor AKEL, og som sammen kjempet for at Christofias skulle bli valgt, er de samme folkene som igjen vil stå i første linje for å forsvare ham når han blir presset av høyresiden, men også de samme som vil sette seg kraftig til motverge når han går på tvers av arbeiderklassens interesser.

Nå er tiden kommet for å starte byggingen av et venstrealternativ som kan slåss for sosialisme, det eneste mulige rettferdige samfunn. Et venstrealternativ som kan kjempe ufortrødent mot nasjonalisme og rasisme, som kan konfrontere og ikke tilpasse seg imperialistene mot løfter om diplomatisk gevinst i ”vårt nasjonale spørsmål”. Et anti-kapitalistisk venstre som støtter arbeiderklassens kamp.

Den enheten som først ble et faktum da Christofias kandidatur ble kjent, og den gode stemningen og selvtilliten som søndagens valgseier medfører kan gi et kraftig puff i denne retningen.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.