IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Victor Serge: Revolusjonen i Spania

Victor Serge var anarkist, men sluttet seg til bolsjevikene etter Oktoberrevolusjonen. Senere spilte han en viktig rolle i den internasjonale venstreopposisjonen. Denne teksten om Spania stod opprinnelig på trykk i de norske trotskistenes avis, Oktober i 1937.

linje

Publisert: 17.02.2008

Det som ingen vil si, må likevel bli sagt. Den som tier, gjør seg med eller mot sin vilje medskyldig. Visse sider ved den spanske revolusjon som ligner på den russiske, omgis med en merkverdig taushet. Den moderne nyhetstjeneste tjener først og fremst til å spre bevisst løgn. Det som skjer er likevel alvorlig. La oss være på vakt mot de overraskelser som venter oss i morgen og ivermorgen. Historien byr på bitre overraskelser for den som føler seg trygg når han har stukket hodet i et hull.

I den spanske revolusjon finner man tre hovedstrømninger. Den første er Stalin-kommunistene og det høyreliberale borgerskap. (Det sier seg selv at stalinistene øver sin innflydelse i sosialistpartiet, som de delvis har underminert, og i hele Valenciaregjeringen som er avhengig av dem ved den understøttelse som den får fra Sovjetunionen). Deres tese er: Spania gjennemgår sin borgerlige revolusjon. Man må åpne dørene for den kapitalistiske utvikling. Spania fører krig mot de fascistiske makter for det borgerlige demokratis sak. Den hellige borgfred, en sterk stat, en regulær hær, og – respekt for eiendomsretten. Den som går inn for sosialismen eller sosial revolusjon, tjener fienden og er hans agent. La oss bli stående på den demokratiske forfatnings grunn, la oss slå fascismen og så får vi siden se.

Den annen hovedretning omfatter det radikale borgerskap, reformistiske og sentristiske sosialister som bekjenner seg til sosialismen og som er vant til å forsvare tomme for tomme arbeidernes dagsaktuelle krav. (Companys, Prieto). Deres tese er: Det er umulig å vende tilbake til republikken slik den var før militæropprøret brøt ut. Dyptgående samfunnsreformer til fordel for arbeiderklassen tvinger seg frem. Men la oss enda ikke gi folkemassene fullstendig frihet. Store reformer, javel, men la oss ikke nevne sosialistisk styre for ikke å skremme småborgerskapet og for ikke å få hele den kapitalistiske verden i ryggen på oss.

Den tredje hovedretning, den revolusjonære, omfatter FAI (anarkistene), CNT (syndikalistene) og POUM (det forente marxistiske arbeiderparti). Det hevder: Umulig å skille krigen fra revolusjonen, for det er umulig å seire uten å gi arbeiderne et slikt program at de vet hva de gir sitt blod for. Kampen står i virkeligheten mellem sosialismen og fascismen. La oss ikke slåss for den republikk som har betrodd sin hær til Franco, til Quepo, til Mola, etter at de hadde myrdet anarkistene ved Casas-Viejas og sosialistene ved Oviedo. Vi vil ha en annen republikk. Agrarreform, arbeiderkontroll med produksjonen, nasjonalisering av storindustrien og transportvesenet og arbeiderkontroll med hærvesenet. For å bygge opp må man skape en rasjonell planøkonomi: den skal gavne arbeiderbefolkningen og ikke kapitalister som kommer tilbake fra emigrasjonen.

Siden de spanske sosialister innskrenker seg til en antifascisme uten klare perspektiver, står den politiske kampen mellem de meget aktive stalinister, som ledes av russiske spesialister – og den revolusjonære anarkistiske (FAI, CNT) og den marxistiske (POUM) retning. La oss ta for oss igjen de viktigste begivenheter:

1. Etter dannelsen av Madrids forsvarsråd er POUM, - det eneste parti hvis komité ikke har forlatt hovedstaden – blitt ekskludert av dette rådet, til tross for at dets militssoldater kjemper overalt på fronten og til tross for at sosialistene og anarkistene holder fast ved samarbeidet med dem. Veto fra den sovjetrussiske ambassadør er lov, og man trenger sovjetrussiske våpen.

2. Før juli fantes der neppe noen stalinister i Katalonia, hvor POUM som var grunnlagt av Joaquin Maurin (som ble skutt av opprørerne) var det eneste marxistiske parti med en basis i folket. Et stalinistisk parti blir dannet der ved sammensmeltning av flere små sosialistiske grupper. Det disponerer helt fra begynnelsen av uuttømmelige pengemidler og får støtte fra Sovjetunionens generalkonsul Antonov Ovsejenko. (Fullstendig kompromittert ved sitt vennskap med Pjatakoff, Rakovski og andre som er skutt eller fengslet i Moskva, men desto større vil hans nidkjærhet som bøddel være). Dette nye parti, PSUC, forlanger POUM fjernet fra regjeringen og skaper regjeringskrise. CNT og det radikale Esquerra ville i og for seg gjerne motsette seg, men handelen er klar: Sovjetunionen leverer ikke våpen til en regjering som omfatter et arbeiderparti som betegnes som ”trotskistisk”, fordi det står avgjort fiendtlig overfor Stalin-byråkratiet; CBT og Esquerra gir etter; alt for å få våpen. Isvestia skriver at POUM ble jaget ut av den katalanske regjering med skam og skjendsel.

3. Etterat Generalidad har kjøpt våpen og betalt dem i gull, blir de likevel ikke levert av Sovjetunionen: Stalinistene henviser til den meget alvorlige fare som Madrid befant seg i for å undgå den omtalte transport til hovedstaden, dernest påberoper de seg torpederingen av ”Komsomol”, som etter sigende førte våpen til Katalonia. Kort sagt, de våpen som var årsaken til dette politiske intrigespill, er enda ikke kommet…

4. På samme måten fortrenges POUM fra Asturias forsvarsråd (hvor POUM har mistet Germinal Vidal, Pedro Villarosa og fl. a. og hvor det har seiret ved Monte – Aragon og ved Estrecho – Quinto.

5. Katalonia er og blir for rødt for stalinistene som utøver en hemmelig og ofte avgjørende innflydelse på regjeringen (5 anarkistiske ministre…) og man opplever at Valencia nekter Katalonia den nødvendige kreditt til sin begynnende krigsindustri og avslår å sende ammunisjon til de katalanske militstropper. Den stalinistiske presse hevder at Barcelona er full av folk som ikke vil slåss. Hvorfor, spør den, griper man ikke til offensiven ved Aragon? Solidaridad Obrera (CNT) og La Batalla svarer: ”Fordi dere nekter oss patroner”. Le Journal de Barcelona som Generalidad utgir i Paris og som viser en beundringsverdig og taktfull måteholdenhet, skriver den 18. mars at hva bevæpningen angår, er Katalonia blitt boikottet og tilsidesatt.

6. Ikke mindre skandaløs er kornmangelen i Barcelona på et tidspunkt hvor det ville være en lett sak å få kjøpt fra utlandet… Hvem nektet eller nøler med den nødvendige kreditt, og hvorfor? De revolusjonære arbeidere er foruroliget over dette og skjuler det ikke.

7. I Madrid forsøkte stalinistene, som rådet grunnen der takket være den internasjonale brigade, å få CNT forbudt og oppnådde å frata POUM alle propagandamuligheter (som radio og presse). Largo Caballero nekter å påta seg ansvaret for disse forholdsregler og lover en undersøkelse. Men han kan øyensynlig ikke gjøre noen ting… Sensuren i Madrid stryker av avisene enhver kritisk bemerkning om Sovjetunionen. Man opplever at den forbyr et avsnitt av Det kommunistiske manifest, ja den går så langt som til å nekte bruken av ordet revolusjon.

8. En bakvaskelseskampanje av uanede dimensjoner setter inn mot POUM og, mindre åpenlyst, mot anarkistene. Michael Kolzov, korrespondent for Isvestia (akk, disse Isvestia-korrespondenters triste bestilling) skriver i en artikkel som står offentliggjort i l’Humanité, Paris, i La Voix du Peuple i Brüssel og i en mengde andre lignende blader, at POUM består av agenter for Franco – Hitler – Mussolini som driver forræderi ved fronten, og som bak den organiserer trotskistisk-terroristiske attentater (!!). – Samtidig som denne fantastiske artikkelen blir offentliggjort, blir Jesus Blanco, lederen for POUM-ungdommen, drept ved Madrid, da han ledet stormangrepet på en fiendtlig stilling. En og tyve år gammel… Alle politiske organisasjoner i Katalonia – undtatt det stalinistiske PSUC, og fagforeningen UGT, som står under dets innflydelse – forplikter seg ved en høitidelig erklæring til i sin polemikk ikke å anvende hverken injurier eller bakvaskelser. Treball, Mundo Obrero og Ahora påviser utrettelig ved hjelp av Moskvaprosessene av POUM står i Francos tjeneste.

9. Anarkistene beskyldes av de samme folk for å begå attentater. Meget støv er det blitt virvlet opp i anledning av de påståtte attentater mot Yague i Madrid og Comorera i Barcelona. Ikke i noen av tilfellene har i virkeligheten attentatene funnet sted. På den annen side er Durutti, FAIs helt, blitt drept i Madrid under meget mystiske omstendigheter av en kule som traff ham bakfra i ryggen. Av frykt for å så splittelse har anarkistene ikke anklaget noen. I februar ble 6 anarkister myrdet på en mystisk måte i en egn i nærheten av Madrid. I Alicante ble grunnleggeren av en ny POUM-avdeling arrestert, ført av stalinistene til kirkegården for å skytes der og reddet av en sosialistisk tillitsmann. Av hensyn til den antifascistiske samling ble nyheten om hendelsen ikke spredt.

10. Stalinistene krever i Barcelona oppløsning av kontrollpatruljene, et politikorps som arbeiderne selv har dannet. De oppnår at Generalidad, eller sagt de pålegger det, at det igjen oprettes et sikkerhetspoliti som rekrutteres fra det gamle. Det er begynnelsen til en avvæpning av arbeiderne og til bevæpningen av de elementer som alltid har bekjempet dem.

11. De lovpriser dannelsen av en regulær og disiplinær hær som ikke kontrolleres av arbeiderorganisasjonene og som i virkeligheten stilles under kommando av tidligere officerer og sovjetrussiske rådgivere. Men hvorledes kan CNTs og POUMs medlemmer gå med på å kjempe under den gamle hærordning og under kommando av officerer som ikke skjuler sitt ønske om å kue dem med makt, dvs. å skyte dem?

12. Malagas fall, denne unintagelige arbeiderby, som ble overgitt uten kamp, ved forræderi, har ført til at Colonel Assensio, generalstabschefen, er gått av og visse ting er blitt avslørt… Denne skandale, som man forsøker å dysse ned, får planen om å utnytte et beklagelig nederlag til å erklære beleiringstilstand for det frie revolusjonære ord til å strande. Den stalinistiske innflydelse var fremherskende så vel i Malaga som i generalstaben. Det har vist seg at den revolusjonære kritikk er meget mindre farlig enn visse tendenser hos de regjerende.

Siste dagers begivenheter i Barcelona: Den 8. mars bestiller officerene fra Karl Marx-divisjonen (som for 14 dager siden nektet å understøtte militstroppene fra CNT og POUM, da de ble angrepet ved Aragonfronten) for levering 10 tanks fra et depot. Neppe er de sendt avsted før man oppdager at leveringsordren er falsk. Disse tanks er i Vorosjilovkasernen, hvis kommanderende oberst først benekter det. Den slutter med at han gir dem tilbake. Ophisselsen var stor. Det synes å fremgå at PSUC hadde planlagt et kupp. Solidaridad Obrera og La Batalla krever en undersøkelse. Generalidad pålegger dem ikke å insistere for meget for ikke å øke spliden… Og enden på det hele blir at POUMs eget organ, La Batalla, blir forbudt på grunn av manglende respekt overfor sensuren. (En ubegripelig avgjørelse, offentliggjort den 16de).

Isvestia skrev den 24. februar:

”Man vil snart forstå i Barcelona hva man allerede har forstått i Madrid, at den virkelige kamp mot fascismen bør begynne med utryddelsen av den fascistisk-trotskistiske provokasjon bak fronten…”

Jeg kommer fra en venns hus hvor man ordrett har citert for meg disse ord fra en spansk stalinist som hadde utført et oppdrag her: ”Vi har allerede likvidert 1500 POUM-folk. Man må da skyte 5000 i Barcelona.” Deretter kommer, ifølge disse beregninger, turen til anarkistene.

En lignende politikk har tidligere vært ført i Tyskland, hvor Noske koldblodig lot skyte ned spartakistene i demokratiets navn. Det er i dag ikke vanskelig å se for hvem Noske beredte veien.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.