IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

1968_paris2.jpg

pilFrankrike 1968

Arven fra 1968

Det er snart 40 år siden mai 1968. Enhver ny generasjon av aktivister som tror en annen verden er mulig vil ofte distansere seg fra forrige gang slike ideer hadde masseoppslutning. "De vant jo ikke i 1968, la oss derfor finne på noe helt nytt." Men 1968 markerte starten på en løfterik periode for den revolusjonære venstresiden, og det er viktig for sosialister i dag å ta med seg det beste fra de nye bevegelsen som vokste frem i og etter 1968. I forbindelse med 40-årsjubileet har vi samlet en del tekster og annet materiale om hendelsene i 1968.

linje

Publisert: 17.02.2008

Det finnes perioder da prosesser som til vanlig utspilles over mange år, med ett presses sammen til en heseblesende kjede av begivenheter, og da konflikter som vanligvis ulmer under overflaten, plutselig framstår klart og tydelig. Årene etter den russiske revolusjon i 1917 er én slik periode – og de årene som kan sammenfattes under merkelappen "1968", en annen.

1968 var året da studenter bygde barrikader i Paris, og da streiker og fabrikkokkupasjoner truet den borgerlige statens eksistens i Frankrike.

Maidagene i Paris fikk sin parallell i den varme høsten» i Italia året etter. En hel verden var i opprør, og ingenting syntes umulig eller uoppnåelig: I Vietnam pågikk USA sin krigføring for fullt, og frigjøringshæren FNL innledet den såkalte Tet-offensiven.

I USA var antikrigsbevegelsen på frammarsj; i løpet av få år hadde den nådd en slik styrke at det var umulig for myndighetene å fortsette krigen. Sammen med Israels seksdagerskrig i 1967, bidro den amerikanske krigføringen til fremveksten av en anti-imperialistisk stemning blant mange i Vesten.

SDS

”Kulturrevolusjonen” i Kina var på sitt voldsomste. Den var i utgangspunktet et oppgjør mellom ulike fløyer innenfor det herskende byråkratiet, men meldingene om unge rødegardister som skulle fornye og videreføre den knapt 20 år gamle kinesiske revolusjonen, ga håp og optimisme til mange i Vesten.

I Øst-Europa hadde ”sosialismen” blitt innført ved hjelp av russiske tanks og med aksept fra de vestlige stormaktene etter 1945. Men ikke en gang i de stalinistiske øst-statene syntes tingene lenger å være uforanderlige. I Tsjekkoslovakia ble det åpnet opp for reformer og gjennomført en politikk som mange i vest oppfattet som en «sosialisme med et menneskelig ansikt». Den sovjetiske invasjonen i august 1968 knuste både det tsjekkiske regimet og drømmen om å reformere de byråkratiske systemene i østblokken.

1968 var også året da Black Power-bevegelsen i USA for alvor stod frem.

Under OL i Mexico den sommeren fikk en hel verden se tv-bildene av de amerikanske medaljevinnerne på 200-meteren, Tommie Smith og John Carlos, som da nasjonalsangen ble spilt, lukket øynene, bøyde hodene og løftet hver sin knyttede neve til protest mot undertrykkingen av de svarte i USA.

Ut av alle disse bevegelsene oppstod et nytt venstre, i form av revolusjonære grupper og partier som avviste vesentlige sider av både stalinisme og reformisme. I Frankrike florerte ulike maoistiske retninger, mens ut av den italienske ”mai i slow-motion” i 1968-69 kom

organisasjonen Lotta Continua (LC, ”Kampen fortsetter”), som på det meste telte rundt regnet 30 000 medlemmer og hadde en egen dagsavis. LC var inspirert av maoismen, men det fantes også deler av dette nye, aktivistiske venstre som var var påvirket av trotskisme og andre «kjetterske» retninger. Også eksisterende grupper og partier opplevde en voldsom vekst. I Storbritannia var det den vesle organisasjonen

International Socialists, forløperen til IS sin søsterorganisasjon Socialist Workers’ Party (SWP), som opplevde den største veksten. Fra 1966 til 1968 økte medlemstallet fra 200 til 1.000, og fram til 1972 vokste det videre til 2.500. David Widgery beskrev senere hvordan det opplevdes:

”Det var som om et internasjonalt politisk drama ble spilt ut for øynene våre – de ideene som vi hadde hyllet i pamfletter og diskutert i små publokaler, var kommet til live, i tre dimensjoner. Marxismen var kommet ut av kulden.”

Vi mener at sosialister i dag har mye nyttig lærdom å hente i denne perioden.

Ut på nett

Chris Harmans monumentale bok, The fire last time, finnes dessverre ikke online. Men den kan bestilles fra Bookmarks. Den blir forresten anbefalt av Rage Against the Machine, som brukte den på omslaget til Evil Empire.

Ian Birchall har nylig skrevet et artikkel om arven fra et år da de undertrykte og utbyttede slo tilbake og viste at det er mulig å vinne. Artikkelen ligger her. Jonathan Neale skriver med et amerikansk utgangspunkt om 1968: The year the monolith cracked. Tariq Ali, en sentral figur i det britiske 1968, har nylig levert et bidrag om 1968 - the year that changed the world. Alain Krivine, revolusjonær sosialist og en av lederne for mai-opprøret i Paris, skrev en artikkel kort tid etter mai, og den kan leses her.

Våre danske IS-kamerater har en solid samling tekster om 1968 her.

marxistarkiv.se har samlet noen tekster om 1968 her (svensk tekst, i .pdf-format).

Selv i det stalinistiske Kina fantes det folk som gjenoppdaget den virkelige marxistiske tradisjonen, slik Sheng-wu-liens tekst, Hvor går Kina, viser.

I denne artikkelen diskuterer Frans-Arne Stylegar et av de viktigste politisk-organisatoriske resultatene av 1968 her hjemme, nemlig utviklingen i det som på det tidspunktet var SFs ungdomsorganisasjon, SUF.

Denne våren blir det arrangert flere internasjonale konferanser om det som skjedde i 1968, og hva vi kan lære av det.

I Storbritannia har konferansen 1968 and all that samlet et imponerende galleri av innledere fra bl. a. England, Frankrike, Tyskland og flere østeuropeiske land.

Die Linke arrangerer en stor konferanse 2.-4 mai. Med tittelen "Die letzte Schlacht gewinnen wir!" (Den siste kampen vinner vi!) og en like imponerende rekke av folk som konferansen i London (Angela Davis, Alain Krivine, Jonathan Neale, Alex Callinicos…) er kanskje Berlin stedet å være i mai?

Ellers kan det være verdt å høre på Suzie Wylies foredrag om mai 1968, When we demanded the impossible, på Kerri Parke om Malcolm X to The Black Panthers eller Colin Barker om Internationalism of the 1960s.

IS har en profil på YouTube der vi har samlet en del videsnutter med tema fra 1968. Sjekk dem ut her.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space
space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.