IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

”I høyden vi ei frelse venter”

Internasjonalens ord appellerer til enhver sosialist som tror at samfunnet bare kan forandres grunnleggende nedenfra. Det er et budskap som av påtrengende betydning for dagens arbeiderklasse i Venezuela og Bolivia.

linje

Publisert: 01.02.2008

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.

Slik lyder det andre verset av Internasjonalen. Det er sjelden det blir sunget i Norge. Men budskapet er svært viktig.

Det betyr ikke bare at det samfunnet revolusjonære sosialister ønsker er mer demokratisk enn kapitalismen; det anerkjenner at store historiske forandringer ikke er et resultat av enkelte helter eller heltinner, men av store massekamper, av klasser i konflikt med andre klasser. Individer spiller en rolle bare i den grad de uttrykker og gir retning til disse kampene. De kan ikke erstatte slik kamper.

Det er et budskap som altfor ofte blir ignorert. Hver gang store samfunnsmessige endringer skjer, er det en tendens til å se dem som et resultat av et enkelt individs handlinger. Hyllest erstatter analyse; underdanighet settes i stedet for solidaritet.

Farene ved dette er åpenbare i Bolivia og Venezuela – land der de siste åtte årenes anti-kapitalistiske kamper har gått særlig langt. Mange her hjemme som med full rett vil vise sin støtte til disse kampene, mener at det krever blind tro på de to landenes presidenter, Evo Morales og Hugo Chavez.

Jubelen er ikke begrenset til Europa. I Bolivia har store skarer av urbefolkningsgrupper satt sin lit til den første presidenten med urbefolkningsbakgrunn. I Venezuela har Chavez hatt stor nok folkelig støtte til å bli valgt til president tre ganger med en større stemmeandel enn noen britisk statsminister i løpet av de siste hundre årene.

Men begivenhetenes logikk tvinger folk til å forstå ting i andre termer enn bare personligheter. I Bolivia har guvernørene i de østlige provinsene truet med løsrivelse dersom Morales ikke bøyer seg for olje- og gassoligarkiet. I Venezuela er ikke de umiddelbare truslene mot prosessen like store. Men den har lidd sitt første nederlag i og med nei-seieren i grunnlovsavstemningen før jul.

Ordlyden i lovforslaget var en legemliggjøring av ”frelse fra høyden”-tilnærmingen. Det sentrale grepet var å styrke presidentens makt og fjerne begrensningene med hensyn til hvor mange ganger han kan gjenvelges. Det ble brukt ord som ”sosialisme”, men overlatt til presidenten å avgjøre hva det innebærer – enten et vestlig sosialdemokrati, noe lignende de gamle østeuropeiske eller kubanske systemene eller noe radikalt nytt.

Chavez’ ”ovenfra og ned”-tilnærming har bare delvis kunnet gjøre noe med den fattigdom og usikkerhet som preger livene til mange av dem som har gitt ham sin støtte. Han har vært i stand til å bruke oljeinntekter for å tilby nye helse- og utdanningsmuligheter. Men han har ikke vært i stand til å stanse det som i løpet av de siste måneder har utviklet seg til den høyeste inflasjonen i Latin-Amerika i den fremdeles kapitalistiske økonomien, med mangel på grunnleggende ting som melk, og med en minstelønn som er mindre enn en familie kan leve av.

For å forandre disse forholdene ville han måtte slutte å støtte seg til den statsstrukturen han arvet fra tidlige korrupte kapitalistiske regjeringer. Men han er avhengig av denne strukturen for å gjennomføre sine beslutninger, og ministrene hans bruken den til og med når de etablerer lokale former for ”folkemakt”.

Folkeavstemningen avslørete det store gapet mellom mange av de fattigste i samfunnet og statsapparatet. En del av de tre millioner menneskene som stemte på Chavez et år tidligere, unnlot å stemme for lovforslaget. Blant disse var flere enn én million medlemmer av Chavez’ nye Forente sosialistparti. Nedgangen i antall stemmer var størst i de statene som har den betydeligste konsentrasjonen av arbeidere.

De følte helt klart ikke at den nye grunnloven satte dem i stand til å oppnå de tingene de så desperat trenger. Den venezuelanske revolusjonære Roland Denis finner to årsaker til nederlaget: ”Den ene, helt enkelt, at melk og andre basisvarer er borte fra butikkhyllene – et hardt slag som fører til enda mer frykt. Den andre, mer grunnleggende, at statsadministrasjonen er en katastrofe, at korrupsjon er utbredt og at regjeringen slår ned på demonstrasjoner, streiker og okkupasjoner.”

Man kan ikke sette likhetstegn mellom Chavez og de korrupte byråkratene som iverksetter hans avgjørelser. Men hans ”ovenfra og ned”-holdning gjør at han ikke evner å se årsakene til nederlaget. Derfor har han også omtalt de tre millioner av hans tilhengere som nå unnlot å stemme, for ”forrædere, feige og utilregnelige”.

”Enhver som sier at han ikke vil stemme på meg fordi stipendet deres ikke kom tidsnok… eller fordi de har ventet i tre år på et sted å bo – jeg vil heller at slike folk går over til opposisjonen, for revolusjonære er de ikke.”

Dette er et ”ovenfra og ned” moralistisk angrep på millioner av fattigfolk bare for å unngå å måtte innse hvor han har feilet, og det kan bare tjene kapitalistiske og imperialistiske interesser.

Men det er mer som står på spill enn fremtiden til Chavez eller Morales. Dersom de blir styrtet av høyresiden ville det innebære et tilbakeslag for den pågående bølgen av kamper over hele Latin-Amerika, potensielt like alvorlig som nederlagene i Chile og Argentina i 1970-årene eller i Sentral-Amerika i 1980-årene.

Det er derfor det er så viktig at aktivister nå diskuterer lærdommene fra de ferske tilbakeslagene. Klassesamfunnet kan bare forandres grunnleggende gjennom massekamp, og den eneste måten man kan bygge massekamp på, er nedenfra, blant massene og med hensyn til deres behov og ønsker. Ordlyden i Internasjonalens andre vers er like relevante som tidligere.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.