IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Hva nå for venstresida?

Etter valget står arbeiderpartiledelsen foran to veivalg – Trondheimsmodellen eller et tettere samarbeid med sentrumspartiene. Heldigvis er det ikke bare arbeiderpartiledelsen som avgjør klassekampforholdene i Norge.

linje

Publisert: 22.10.2007

Etter valget var det på venstresiden, og spesielt i SV, en voksende pessimisme på grunn av valgresultatet.

Det nylige landsmøtet i Fellesforbundet gir grunn til å minne om Friedrich Engels lærdom om at klassekampen skjer på tre nivåer, det politiske, det ideologiske og det økonomiske. Fellesforbundets medlemmer endte opp med å stemme ned regjeringens løsning, både for avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestedirektivet, noe som legger sterke føringer for LOs syn på disse spørsmålene.

Makthavere, uansett politisk avskygning, fikk en kraftig påminnelse om at skal de angripe velferdsstaten må de også ta hensyn til fagbevegelsen. Ellers risikerer de opprør. Kommer ikke regjeringen fagbevegelsen i møte, står vi sannsynligvis overfor en storstreik, muligens generalstreik, til våren. I fagbevegelsen er selvbevisstheten for tiden på full fart oppover.

Forsiktig høyredreining

Ifølge Arbeiderpartiets Martin Kolberg skulle kommunevalget være en folkeavstemning om den rød-grønne regjeringen. Etter valget står regjeringen tilbake svekket. Hvis kommunevalget hadde vært et stortingsvalg måtte regjeringen gått av.

På grunn av Høyres gode valgresultat fortsetter høyresiden å styre både Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Det betyr fortsatt privatisering og salg av kommunale virksomheter. Ikke hele høyresiden kan feire. Frp gikk kraftig tilbake siden stortingsvalget for to år siden.

På venstresiden viste valgresultatet at velgerne har beveget seg mot sentrum, fra SV til AP. Arbeiderpartiet gikk frem til 29,6 prosent, men ligger fremdeles langt under oppslutningen i etterkrigstiden. Foruten den lave oppslutningen i 2003, var resultatet det dårligste i et lokalvalg siden 1928. Det er ikke mange år siden Jaglands smertegrense lå på 36,9 prosent.

For SVs del var resultatet katastrofalt. Hele 100.000 velgere har forsvunnet fra partiet de siste fire årene. Dermed er SV halvert, fra 12,4 prosentpoeng i 2003, til 6,1 prosentpoeng i dag. I Oslo mistet partiet halvparten av bystyrerepresentantene.

Veivalg nr. 1 for regjeringen

Et klart lyspunkt i valget er Trondheim. Der gikk Arbeiderpartiet frem med utrolige 14 prosentpoeng og gjorde sitt beste valg siden tidlig på syttitallet.

Det viktigste å lære herfra er at regelen om at "regjeringsslitasje" ikke gjelder der venstresiden faktisk tilbyr synlige reformer og forbedringer i hverdagen til folk flest. Tvert imot er en slik politikk voldsomt populær. Der folk ser at politikerne leverer, kan vi kanskje forvente "Trondheimsresultater". Under er oversikten over reformer fra de rød-grønne de siste fire årene:

- Full barnehagedekning

- Sykehjem er rekommunalisert

- Konkurranseutsettingen innen omsorg er avviklet

- Kommunen har tatt tilbake fullt ansvar for renholdere, vaktmestere og håndverkere som var i ferd med å AS-ifiseres

- Sosialhjelpsatsene er økt fra 3600 til 4600 kroner

- Utsalget av kinoen ble stoppet

- Gratis trygghetsalarm til de eldre

- Gratis leie av turnhallene

- 180 arbeidsplasser ved jernbaneverkstedet Marienborg ble reddet

I årets kommunevalg stilte AP til valg på:

- å kjøpe tilbake Trondheim Energiverk fra privat sektor

- gi alle deltidsansatte ønsket stillingsbrøk innen utgangen av 2008

- å fjerne bestiller- utførermodellen

- å gjøre hovedentreprenøren i byggeprosjekter ansvarlig for arbeidsvilkårene hos alle underleverandører, et nødvendig tiltak mot sosial dumping som Ap sentralt ikke går inn for.

@mt:Hvorfor går SV tilbake?

I Trondheim sitter SV med varaordfører. På tross av at partiet er med og styrer skuta i riktig retning, går partiet kraftig tilbake også der. Hvorfor?

Heller ikke i Trondheim er velgerne bare opptatt av partienes lokale rolle, men skuer til hva partiet får til, stilt overfor tidens utfordringer.

Ifølge Kristin Halvorsen viser valgresultatet at "regjeringspartiene som helhet gjør det bra i dette valget, mens vi tar støyten." En forklaring på SVs tilbakegang må spores tilbake til partiets innsats i regjeringen. Den holder ikke mål.

Siden partiet ikke skiller seg nevneverdig fra AP og fra regjeringen stemmer folk like godt originalen AP i stedet for dens bleke kopi.

SVs rolle i regjeringen forklarer likevel bare en del av tilbakegangen, siden fallet var større i foregående toårsperiode. I bunn og grunn mislykkes SV fordi det ikke har bestått testen på områder hvor folk hadde forventninger: i forhold til nyliberalisme, rasisme, krig og klima. SV har ikke klart å fornye seg.

Foran stortingsvalget i 2005 uttalte Kristin Halvorsens at ”Vi kan fornye den politiske kulturen”. SV skulle få til et skifte i miljøpolitikken, skape en radikal utenrikspolitikk og verdens beste skole. Dessuten skulle både makta og pengene flyttes fra eliten til samfunnets svakeste. Fattigdommen skulle kastes på historiens skraphaug, vi skulle ut av Afghanistan og absolutt ikke bore oss ned i oljefeltene i Barentshavet.

I stedet administrerer SV høyreskolen, fortsatte med nasjonale prøver og stilte seg bak pensjonsforliket. Partiet forsvarer norske soldater i Afghanistan og forsonte seg med USA og NATO. Rasisme er et ord partiet knapt tør nevne, for eksempel i Trondheim, der varaordfører Knut Fagerbakke har spilt en skammelig rolle i Obiora-saken. Verken innvandrere eller fattige har fått lettere liv med SV.

Det er illevarslende når Halvorsen etter valget oppsummerer SVs nederlag med at SV ikke har vært flinke nok til å fronte sine seire i regjeringen. Da viser hun at hun lite har forstått av dybden i mistilliten. Det er i politikken, ikke i mediekommunikasjonen, SV feiler.

Dermed skyver også SV fra seg sin historiske basis, de ulike sosiale bevegelsene. En ting er arbeiderbevegelsen, som SV holder på en armlengdes avstand. Men også i miljøbevegelsen øker skepsisen dag for dag.

Veivalg nr. 2 for regjeringen

Som en følge av SVs tilbakegang og Venstres fremgang var Stoltenbergs første reaksjon på valgnatta å fri til sentrumspartiene.

Sjansen er derfor stor for at Arbeiderpartiet sentralt tar <@k>en motsatt Trondheim<@$>, altså at AP-politikken dreier mot høyre. Det er god grunn til å anta at strategene i partiet frem mot stortingsvalget i 2009 vil legge politikken tettere inn mot sentrum, for å kunne fortsette å sitte med regjeringsmakten sammen med sentrumspartiene etter neste valg.

Og siden SV har låst seg til regjeringsprosjektet, vil partiet bli med på ferden, og dermed øke avstanden enda mer til sine grunnleggende verdier og kjernevelgere.

Samtidig ser selv høyresiden i SV et behov for i større grad å markere seg som seierherre i spillet mellom regjeringspartiene. Dermed kan vi vente oss mer friksjon og maktkamp innad i regjeringen, og ikke minst internt i SV, i de to årene som kommer.

Dette vil i sin tur åpne for mobilisering nedenfra, ikke minst i AFP-kampen, hvor SV i dag står på feil side.

Dersom ikke SV gjennomfører et grunnleggende skifte er sjansen stor for at nedgangen vi nå har sett gjennom to valg vil fortsette ved neste stortingsvalg, siden folk ikke ser hensikten med partiet. Noe som igjen kan øke pessimismen på venstresida.

Dermed er Rødts fremgang viktigere enn noensinne. En fortsatt vekst for Rødt kan demme opp mot pessimisme. Og kan bidra til å dreie politikken mot venstre.

Rødts valgkamp

Rødt gjorde sitt beste valg noensinne. Partiet gikk opp fra 57 til 77 representanter i kommunestyrene. Nasjonalt gikk Rødt opp til 1,9 prosentpoeng, en vekst på 0,3 prosentpoeng siden forrige kommunevalg og 0,8 prosentpoeng siden forrige stortingsvalg.

Rundt 42.000 mennesker stemte partiet, mot 137.000 for SV og 655.000 for AP. Også i skolevalget var RV en vinner, med 6,6 prosent av stemmene (opp 2,3 prosentpoeng), partiets beste noensinne.

I Oslo fikk Rødt 14.130 stemmer, det vil si 5,2 prosent oppslutning og tre representanter inn i kommunestyret, en vekst på 75 prosent. Kun 200 stemmer manglet på et fjerde mandat. Hadde valget vært et stortingsvalg, ville Erling Folkvord endt på Stortinget.

I Risør fikk RV 13,7 prosent av stemmene og sin første ordfører, etter direktevalg på ordfører.

En liten demper på jubelen var det at kun et lite mindretall av de over 100.000 personene som har latt være å stemme SV de siste fire årene, har gått til Rødt.

Valgkampen viste at Rødt var flinke til å reagere på saker som dukket opp i løpet av valgkampen, for eksempel ID-plikten som hindret fattige fra å stemme, opsjonssaken i Hydro, den sveitsiske bankkontoen til høyreordfører Per Ditlev Simonsen, Secoras kloakkutslipp i Oslofjorden og støtten til motstandskampen i Afghanistan.

Hovedproblemet var at Rødt-ledelsen før valget ikke hadde utmeislet noen strategi for valget. Dermed endte partiet opp med å løpe etter andres agendaer i stedet for å prøve å sette den selv. Og uavhengig av omfanget av TV-dekningen ville det vært viktig. Valget gir et parti muligheten til å tenke gjennom dets politiske prioriteringer, noe som skaper føringer også etter valget. Valget avslørte at Rødt har et problem med strategiske prioritering.

En samlet radikal venstreside

Internasjonale Sosialister deltok aktivt i valgkampen med Rødt fordi vi mente at et godt resultat for Rødt ville styrke sentrale kampsaker. Skulle Rødt derimot gjøre et dårlig kommunevalg vil det ikke bare være et nederlag for Rødt, men også for resten av den radikale venstresiden. Det vil desillusjonere radikalere og spille i hendene på mer moderate krefter på venstresiden.

Støtten bunnet i et ønske om å være med å forme et radikalt venstresideparti, med evne til å presse gjennom en radikal politisk kritikk av dagens utvikling, samt å mobilisere mot den.

De siste par årenes utvikling, samt valget, viser at Rødt er viktigere enn noensinne. En fortsatt vekst kan demme opp mot pessimismen i arbeiderklassen. Og kan bidra til å dreie politikken mot venstre.

Frem til lønnsoppgjøret må venstresiden klare å samarbeide på en rekke områder: Å få de norske soldatene hjem fra Afghanistan, oppnå en human innvandringspolitikk, en utvikling i retning av en radikal klimapolitikk og et brudd med markedsliberalismen.

Rødt har muligheten til å bli det nye politiske hjemmet, ikke bare for revolusjonære, men også for antikapitalister, nyradikaliserte, fagforeningsradikalere, antirasister og de som for første gang slåss mot en privatisering. Og ikke minst for de som går lei av SV.

Alle de som ønsker en annen verden, eller som har fått nok av regjeringens politiske feighet og manglende evne til å konfrontere de økonomiske elitene, bør ha et sted å gå: Rødt har muligheten til å bli et felles kreativt, politisk arbeidsfellesskap for aktivister og radikale intellektuelle.

Det viktigste å lære herfra er at regelen om at "regjeringsslitasje" ikke gjelder der venstresiden faktisk tilbyr synlige reformer og forbedringer i hverdagen til folk flest.

I bunn og grunn mislykkes SV fordi det ikke har bestått testen på områder hvor folk hadde forventninger: i forhold til nyliberalisme, rasisme, krig og klima. SV har ikke klart å fornye seg.

De siste par årenes utvikling, samt valget, viser at Rødt er viktigere enn noensinne. En fortsatt vekst kan demme opp mot pessimismen i arbeiderklassen. Og kan bidra til å dreie politikken mot venstre.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.