IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

12katrina20050829.jpg

Hva kan vi vente oss av klimameldingen?

I disse dager tar Stortinget og regjeringen sommerferie, og klimameldingen er utsatt flere ganger. Det er grunn til å klage, mener Yngve S. Kristiansen. Han er IS-medlem og 1. kandidat for Miljøpartiet de Grønne i Hordaland.

linje

Publisert: 18.08.2007

En konsekvens kan bli at tiltak ikke blir iverksatt før slutten 2008 og dette kan ødelegge Norges forberedelser før neste klimatoppmøte. «Regjeringen setter oss i forlegenhet internasjonalt gjennom sin sendrektighet», sier Børge Brende. Men sannheten er at når vi setter som mål å ikke være dårligere enn EU, mens vi åpner opp flere oljefelt, bygger flere veier, og lemper ansvar for kutt på individer har vi for lengst sakket akterut.

Årsaken er at det er noe grunnleggende galt med det politiske og økonomiske systemet vi lever i og det verdensbildet det bygger på. Slik sett ville neppe klimameldingen gjort store forskjeller om den kom i tide.

Globalt foregår det en maktkamp mellom liberalister og nasjonalister, de som mener makt skal ligge på statsnivå, og de som mener den skal være i markedets flyt. Mye står på spill siden statsmakt er under relativt demokratisk kontroll, mens markedet kontroleres av det private næringsliv. Mye regulerende ansvar legges på stater, men svært ofte har disse liten reell håndhevende makt.

Kapitalismen og dens tilpasningsmekanismer

Transnasjonale selskaper og konserner er kroneksempler på udemokratiske institusjoner. De har nedfelt prinsippet om økende avkastning, og de skal prioritere hensyn til aksjonærer. De har privat eiendomsrett og kan ifølge vekstkriteriets forutsetning om uendelig vekst i prinsippet skaffe seg ubegrenset rikdom. Det tar nemlig ikke med i beregningen at jordens ressurser er begrensede.

Når klimaendringene og miljøforringelser etter hvert ble innlysende, ble de derfor urovekkende også for kapitalister. Men nyliberalismen er svært tilpasningsvillig innenfor dens egne rammer. Dermed har flere systembevarende «løsninger» på klimaproblemet dukket opp. Løsningene skal holde hjulene i gang og forhåpentligvis lette problemene, men disse må ikke være systemoverskridende.

De aller fleste av løsningene er høyteknologiske siden det har flere fordeler. De krever forskning og kompetanse, som er innbringende for dem som gjør forskningen og får patentrettighetene. Videre ender man opp med teknologi som muligens er innbringende å produsere.

Et eksempel er å prøve å bedre CO2-balansen med å dumpe store mengder natron i havet for å få til en algeoppblomstring som kan omdanne CO2-til oksygen. Dette vil sette store økosystemer ut av balanse, og man vet ikke om det vil virke.

Atomkraft, CO2-rensning, bombe atmosfæren med svovel for å avkjøle planeten, alle slike ting er løsninger som kan bøte på problemet, men som ikke vil gi noen langsiktig løsning. I tillegg er de fleste potensielt skadelige for verdens fattige, økosystemer, og biologisk mangfold. Det er noe mer grunnleggende som er årsak til at vi driver rovdrift på miljøet. Om man «utopisk» løser klimaendringene med atomteknologi vil man få store problemer med atomavfall i nær fremtid.

Klimameldingen

Hva kan vi vente oss av klimameldingen når den kommer? Lite konkret har blitt røpet men vage ting har blitt nevnt og kutt hjemme har blitt antydet. Det blir nok strengere krav til husbygging, og vi kan vel håpe på den forgjettede satsningen på «fornybare energikilder».

Vi kan få se tilrettelegging for biodrivstoff, noe som er en prisverdig kompensasjon for fossilt brensel til biltransport. Tiltaket har imidlertid ikke vist seg like miljøvennlig som man hadde tenkt seg. Istedenfor utfasing av unødvendige og miljøskadelige jordbruksprodukter som bomull har det blitt underlagt nye områder for soyaproduksjon, og ofte går verdifulle økosystemer til grunne. Om biobrensel slår an og vi følger markedets logikk, vil det på sikt bli mer attraktivt å dyrke til biobrensel enn enkelte matsorter flere steder, som kan gå utover fattige og matproduksjon. Skulle man drive bilparken på biobrensel ville det gå utover verdens skoger. Strukturelt sett er biobrensel en typisk halvgod, systembevarende løsning. Det er ikke noen motsetning mellom biobrensel og et postkapitalistisk samfunn, men vi må ha et annet transportsystem og avskaffe privatbilismen om det skal være en løsning.

Vi kan få økte bensinpriser, satsning på biodrivstoff og bedret kollektivtrafikk hånd i hånd. Det er bra. Men mange buss-selskap er private og utenfor statlig kontroll, da kan man bare stimulere til bedre priser. Jeg er mindre optimistisk til en jernbanesatsning fra regjeringen.

Teknologiutveksling

Ifølge enkelte skal teknologiutveksling bli en av Norges fremtidige næringsområder, og det foregår allerede med Hydro som en stor aktør. I all hovedsak deles ikke teknologi uten videre. Den må enten selges, leies ut, utvikles i samarbeid, eller en aktør gir fra seg miljøvennlig teknologi og får noe (f.eks. tilgang til oljefelter) tilbake fra mottakerlandet.

Juridisk er dette slik på grunn av patentlovgivning og intellektuelle eiendomsrettigheter, men i bunn og grunn «er det bare sånn»; patentrettighetene er ikke så fryktelig gamle. Når det står om alle mennesker og biosfærens skjebne, hvorfor er det da en selvfølgelighet at denne teknologien skal reguleres av et marked hvor ikke alle har råd til å delta? Det er få som stiller spørsmålene om hvorfor man ikke kan dele ren teknologi yten motytelser. Hver gang et slikt spørsmål har blitt antydet, sist i forbindelse med Biokonvensjonen, har transnasjonale selskaper reist seg på bakbeina i sinne og panikk.

Teknologiutveksling skjer gjennom særavtaler og er ikke regulert av noe overordnet rammeverk. Dette betyr at maktforhold i forhandlinger og korrupsjon er betydelige faktorer som spiller inn, og at fattige land og små selskaper ikke har mye å stille opp mot store transnasjonale selskaper.

Kvotehandel

En tiltagende trend er at et mangfold av områder skal reguleres gjennom handel. Det har gått fra varer til arbeidskraft, til symboler, tjenester. Med patent på liv og Biokonvensjonen har varegjøring fått et nytt omfang, og markedet regulerer også biologisk mangfold. For mange er det et håp at Kyoto-protokollen gjør det mulig for markedet å regulere CO2-utslipp.

De fleste I-land, mange nyindustrialiserte og noen u-land som har undertegnet Kyoto-avtalen, og det er disse landene kvotehandelen gjelder ettersom handelen skal reguleres under dens regler.

Det er jo bra at utviklingsland ikke går samme vei som vi har gått i vesten, at nyindustrialiserte land går over til renere teknologi eller legger ned forurensende bedrifter.

Men som vi har sett skjer ikke utveksling av ’ren’ teknologi gratis og på solidarisk grunnlag. Det er maktspill i klimapolitikken og for mange er disse forhandlingene som alle andre en arena for handelspolitikk, en arena som Norge deltar i.

Systemet gjør at rike land får fortsette å forurense mot at kompensasjoner gjøres i andre land, eller at disse landene aldri begynner å forurense. Mange av miljøprosjektene som igangsettes har vist seg å være feilslåtte eller virke mot sin hensikt. Kvotehandel er et godt bilde på vestens manglende politiske vilje til å gjøre noe med klimaproblematikken, en illusjon av kutt skapes, mens i virkeligheten fortsetter man å produsere tilnærmet samme mengde utslipp.

Røttene til klimaproblemene

Regjeringens tiltak berører ikke det som er roten til klimaproblemene, nemlig produksjonssystemet som vi lever under. Kapitalismen kan kanskje tilpasse seg klimaendringer, men på grunn av dens grunnprinsipper vil en rovdrift fortsette i en eller annen form. Et kapitalistisk system kan ikke fortsette uten kontinuerlig vekst, og en kontinuerlig vekst kan ikke fortsette med begrensede ressurser. Dessuten har kapitalismen et grunnleggende syn på mennesket som produksjonsenhet og konsument som fremmedgjør oss fra hverandre og omverdenen.

Nordmenns forbruk og kjørevaner er store utslippsmomenter. Forbruket gir store avfallsproblem, men en side vi ikke ser så lett er utslippene som kommer fra produksjonen og transporten av varene. Ved å få ned forbruket vil man begrense utslippene vi står for.

Det er viktig å få frem i hvilken grad vårt konsum går ut over fattige omkring i verden. Både direkte; gjennom eksport av søppel til fattige land og mer eller mindre uetiske produksjonsforhold fattige arbeidere ofte har når de produserer varer vi konsumerer. Men også indirekte gjennom miljøforringelser og klimaendringer som forårsakes av vårt høye konsum som de fattige er dårligst rustet til å hanskes med.

Vi må skaffe skikkelige alternativer til privatbilismen og varetransporten. Dette krever utbygging av jernbaner og kollektivtilbud. Flytrafikk er et annet problem og mange grep kan rettes mot denne. Skipsflåten må erstattes med nyere skip, og det må stilles strenge miljøkrav til alle rederier som ankrer i norske havner.

Når det gjelder energi er saken åpenbar. Det første, som er gjort i en håndvenning er å ikke gi flere konsesjoner til leteboringer og ikke selge ut flere oljefelt. Så ganske raskt stanse oljeeksporten. Dette vil være et svært betydelig tiltak, fordi det gir rimelig klare signaler til andre oljeproduserende land. Videre må staten ta over Statoil/Hydro og stanse deres oljeproduksjon globalt. Samtidig må vi gjøre alvor av denne satsningen på «alternative energikilder», slik at de ikke lenger bare er alternativene.

Holdningsendring, Samfunnsendring - Revolusjon

Norge må på et eller annet tidspunkt ut av WTO, og økonomien må demokratiseres. Men vi må også bryte ned det kapitalistiske virkelighetssynet som har preget samfunnet, industri og vitenskap; at det er en god strategi å underlegge seg naturen og utnytte den som en objektiv målbar ’ressurs’. Vi må erstatte dette, skape en holdningsendring. Det er sannsynelig at et mål om å jobbe med miljøet, et samarbeid med ressursgrunnlaget og en anerkjennelse av at ikke alt er å betrakte som ressurser er en mer materielt bærekraftig innstilling å ha.

Vi står ovenfor mange problemer som må løses. Det grunnleggende er et oppgjør med kapitalismen og miljøforringelsen som er resultatet av ressursutnyttelsen og forbruket. En rask referanse til FNs Klimapanel og dets spådommer kan oppsummeres med at vi må kutte globale utslipp med 60% på 30 år. Dette blir ikke så dyrt som det kan høres ut, men det krever et sterkt politisk press. Det krever at miljøbevegelsen og venstresiden går sammen, og at vi klarer å få med oss større lag av befolkningen.

Det er vanskelig å se hvordan man skal klare seg igjennom klimaendringene uten en samordnet systemendring. Kapitalismen er et globalt nettverk som en ikke avskaffer på egenhånd, men allerede finnes en god begynnelse i diverse globale nettverk, og med FN stort sett på vår side kan ikke slaget tapes med mindre tiden renner ut. Vi må bare aktivisere andre folk.

Vi har ikke bare forpliktelser ovenfor miljøet, men vi er også avhengige av det. Vi merker det ikke så godt her i vesten, men i fattigere deler av verden merkes miljøforringelse på kroppen. Dette er tragisk nok noe av grunnen til at de trakter etter velstandsøkning. Vår solidaritet med miljøet blir også solidaritet med oss selv som art; vi må leve i det biologer kaller symbiose; anerkjennelse av vår gjensidige avhengighet og i harmoni. Dèt krever revolusjon.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space
space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.