IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Profeten og proletariatet

22profetenogproletariatetomslag_a5_copy1.jpg

Islam er vår tids fiendebilde og muslimhets er vår tids mest utbredte rasisme. Hvorfor og hvordan forholder vi oss til det? Internasjonale Sosialister ønsker å bidra til større forståelse og klarhet i disse spørsmålene med utgivelsen av heftet Profeten og proletariatet av den engelske marxisten Chris Harman, utgitt for første gang i 1994. Her trykker vi et redigert forord til heftet, skrevet av Mariette Lobo.

linje

Publisert: 18.08.2007

Profeten og proletariatet setter det som kalles islamisme, politisk islam eller islamsk fundamentalisme inn i en historisk sammenheng. Harman viser hvordan bevegelser med en islamsk ideologi kan vokse fram i situasjoner med krig, okkupasjon og langvarig undertrykking. Islamisme blir en organiserende motstandskraft for muslimer der andre alternativer ikke finnes eller er svake. Selv om deres politikk og ideologiske mål står langt fra sosialistiske ideer, vil de i mange tilfeller være et dominerende uttrykk for folkelig motstand mot statlig undertrykkelse og imperialisme.

Harman tar oss gjennom Egypt, Algerie, Iran, Sudan og Afghanistan på 1970- og 80-tallet og forklarer hvordan islamisme fikk grobunn her. Dette var like etter murens fall i Øst-Europa. Da kommunismen ikke lenger framsto som et alternativ for organisering av motstand tok islamismen over i flere land. Samtidig skjedde det en endring i vestlige staters fiendebilde fra kommunismen som den røde fare for demokratiet til islamisme som den store trusselen. Dette trusselbildet fikk et kraftig fremstøt etter bombingen av World Trade Centre 11. september 2001 og den påfølgende krigen mot Afghanistan og Irak.

Ikke fascisme

Under den kalde krigen ble kommunisme sidestilt med fascisme, og det samme har i økende grad skjedd med islamisme. Harman advarer mot dette. Islamistiske bevegelser som kjemper for en islamsk stat kan ha totalitære trekk, men er ikke dermed det samme som fascisme. Dette er ikke bevegelser som er ute etter å knuse arbeiderklassen, men er rettet mot statens undertrykking og mot imperialisme. Derfor må sosialisters tilnærming til dem være en annen enn å bekjempe dem slik en må når fascistiske bevegelser oppstår.

Samtidig advarer Harman mot å omfavne islamisme ukritisk som en spydspiss mot imperialisme slik deler av venstresiden gjorde for eksempel i sin støtte til afghanske grupper som sloss mot den sovjetiske okkupasjonen på 1980-tallet. Det er mulig å støtte en motstandskamp og samtidig være åpent kritisk til dens ideer og også til dens strategier. Da må vi se hver bevegelse i den aktuelle situasjonen, hva bevegelsen gjør og hvem som deltar i den – ikke bare forholde oss til dens ideologiske mål.

Hizbollahs motstandskamp

Hamas i Palestina og Hizbollah i Libanon har stor støtte i sine områder fordi de representerer den mest konsekvente motstanden mot den israelske okkupasjonen av Palestina og mot USAs innblanding i området. Å støtte deres legitime rett til å kjempe mot Israel og USA betyr ikke aksept for alle deres ideer. Da Israel invaderte Sør-Libanon sommeren 2006 gikk Internasjonale Sosialister og daværende RV-leder Torstein Dahle ut med åpen støtte til Hizbollahs motstandskamp og betegnet det som en seier da Israel trakk seg ut. Mange på venstresiden reagerte med moralsk indignasjon på en slik støtte og viste til kvinneundertrykkende og religiøse sider ved Hizbollah. Vi må alltid slåss mot kvinneundertrykkelse. Som sosialister vet vi at religion ikke er et godt utgangspunkt for frigjøring, om den nå er kristendom, islam eller andre retninger. I en situasjon hvor en undertrykkende stat med støtte fra verdens ledende imperialistmakt invaderer et lite naboland er det imidlertid et sidespor å stille krav om et riktig politisk program på alle punkter før vi tar stilling. Hizbollah ledet denne motstanden mot Israels invasjon med massiv støtte fra befolkningen i hele Libanon, fra kvinner så vel som menn, også fra ikke-muslimer. I en slik situasjon holder vi ikke med den undertrykkende staten, men med de undertrykte selv om vi ikke synes om deres politiske ideer. Vi må alltid forstå den konkrete situasjonen. I dette tilfellet folks desperasjon, fortvilelse og sinne mot en militær okkupant.

Bekjempe undertrykking

Nettopp fordi vi er opptatt av å få slutt på alle former for undertrykking, også undertrykking i religionens navn og kvinneundertrykking, er det riktig å bekjempe krig og okkupasjon. Kvinners kår forverres alltid under slike forhold. Vi ser det i Afghanistan og i Irak der kvinner opplever vold, ødelagte hjem og en håpløshet i å ta vare på sine barn. Det er først når krig og okkupasjon opphører at kvinner får rom og muligheter til å kjempe for egen frigjøring. Farlig er derfor argumentasjonen som sier at Vesten skal sikre kvinners rettigheter med krig, slik tilfellet har vært med Afghanistan. Etter at USA gikk inn i landet har det skjedd en klar forverring for alle afghanere, og særlig for kvinnene.

Sosialisters utgangspunkt er å bekjempe undertrykking og skape en mer rettferdig verden. Det betyr ikke at vi kan diktere hvordan folk deltar i kampen. Vi må overbevise gjennom argumenter, ideer og konkrete handlingsalternativer. Men når folk er i en konkret kamp må vi forholde oss til den uten å avskrive dem eller ta avstand fra dem fordi vi er uenig i ideene deres.

Harmans advarsel mot å betrakte islam som en form for fascisme er blitt ytterligere aktualisert de siste årene. Det dreier seg om en feilaktig analyse som får farlige politiske konsekvenser både når den anvendes på konflikter i Midtøsten og i den konkrete virkeligheten i Norge i dag. Under invasjonen i Libanon hevdet tidligere leder i Humanetisk Forbund, Lars Gule, at Hizbollah hadde sterke fascistiske trekk. Gitt at hele eller deler av Libanon hadde vært fascistisk ville en vanskelig kunne være motstander av en invasjon. Dette visste også Bush å utnytte seg av. I flere taler høsten 2007 snakket han om islamo-fascisme og islamske fascister.

I den norske innvandringspolitiske debatten har Hege Storhaug fra Human Rights Service benyttet tilsvarende beskrivelser av islam. Organisasjonen har markert seg i flere år som tilhengere av en mye strengere innvandringspolitikk, med Danmark som ideal. Danmark har en av Europas hardeste innvandrings- og integreringspolitikk.

- Det er viktig å få fram den totalitære ideologien som ligger i bunnen av islamismen, både i muslimske land og her i vesten. Den går hånd i hånd med fascismen, kommunismen og nazismen. Eksempler på likheter mellom ideologiene er islamistenes nedlatende syn på jødene, det at de opphøyer seg til overmennesker og at de vil velte det sekulære demokratiet, (Klassekampen, februar 2006)

Langt fra virkeligheten

Det er verdt å merke seg at Hege Storhaug har vært medforfatter av Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsmelding som ble lagt fram våren 2007, og at flere av hennes forslag til innstramninger i innvandrings- og integreringspolitikken har fått gehør også hos Arbeiderpartipolitikere.

Andre karakteriserer islamismen som en invasjon. Høyrepolitiker Hallgrim Berg skriver i sin bok fra 2007 Amerikabrevet: Europa i fare om den «islamske faren for vestlig kultur» grunnet «en islamsk invasjon» som vil gjøre Europa til «Eurabia». Han ser for seg at muslimer både gjennom migrasjon og ved å føde mange barn skal overta Europa. 
Dette er så langt fra virkeligheten som vi kan komme. Vi står ikke foran noen muslimsk overtakelse av verken Norge eller Europa, og det trusselbildet han tegner er en grov forvrengning av situasjonen. Sannheten er at muslimer er den mest undertrykte gruppen i hele Europa, inkludert Norge, og er ikke i en posisjon til å true noen som helst. En utvidelse av Bush sine kriger er den alvorligste trusselen vår verden står overfor i dag.

Økende skepsis

I juni 2007 rapporterte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om økende skepsis i befolkningen til innvandring av muslimer, og om at muslimer i Norge opplever økt trakassering og vold etter 11. september 2001. Muslimhetsen eller islamofobien og Bush sin krig mot terror henger sammen. Krig er avhengig av et fiendebilde for å ha legitimitet blant soldatene og befolkningen i de krigførende land. Muslimer og andre med innvandrerbakgrunn merker daglig at fiendebildet nå er islam:

For eksempel når folk ikke vil sette seg ved siden av deg på bussen fordi du er en mann med mørk hud. Eller når folk håner deg fordi du bærer et religiøst hodeplagg. Eller når du ikke får jobb eller bolig fordi du har et muslimsk navn. Så konkret er islamofobien. Den er ødeleggende for muslimer, for andre med mørk hud og et ikke-vestlig navn og for oss alle som ser at vi trenger en annen verden bygget på rettferdighet og ikke på krig, rasisme og undertrykking. Rasisme og muslimhets setter oss opp mot hverandre fremfor å være forenet i felles sak.

Potensielt allierte

Muslimer er ikke bare personer med en mer eller mindre sterk religiøs identitet. De er elever, studenter, arbeidere og foreldre. Vi er alle opptatt av gode skoler, gode arbeidsforhold, et godt helsevesen og å få en jobb etter våre kvalifikasjoner. Vi er med andre ord potensielt allierte i en felles kamp for fred og gode velferdsordninger. Klarer pengemakten, politikerne og media å slå inn en kile mellom muslimer, kristne og ateister; svarte og hvite; innvandrere og nordmenn er det ekstremt destruktivt. I Norge er de fleste muslimer arbeidere. Dersom elitene lykkes i å sette ikke-muslimske arbeidere opp mot muslimske arbeidere splitter det arbeiderklassens samlete kraft til å forandre verden.

I Frankrike har deler av den franske venstresiden og Attac vært elendige til å forsvare muslimers rettigheter, blant annet ved å støtte forbud mot bruk av hijab i skolen. De var heller ikke samlet og tydelige i sin støtte til innvandrerungdommene som startet opptøyene i Paris` forsteder i 2005. Siden venstresiden ga bort lillefingeren, kunne daværende presidentkandidat Nicolas Sarkozy ta hele hånda. Han kjørte en valgkamp bygget på rasisme og lov og orden. Han snakket om å spyle «mobben» ut av forstedene, kalte ungdommene for utøy og snakket om at innvandrere må bli franske og «slutte å slakte sauer i sine stuer». På grunn av den allmenne forvirringen omkring islam på venstresiden slapp han ikke bare unna med hetsen, men evnet å skyve fokuset vekk fra venstresidens viktigste kampsak, styrking av velferdssamfunnet. Lærdommen er at der venstresiden gir etter for muslimhets og rasisme, svekkes også kampen mot markedsliberalisme.

Inkludere

I England har venstresiden valgt den motsatte strategien: Antikrigsbevegelsen har inkludert i stedet for å avvise dem som er mest rammet av krigen mot terror, nemlig muslimene. Det har gitt denne bevegelsen en kraft som gjør at den blir hørt. Den har vist ikke-muslimer at muslimer flest deler deres ønsker om en annen verden, og lært dem viktigheten av å stå samlet for å skape forandring. Muslimer på sin side sier at antikrigsbevegelsen har gitt dem styrke til å stå fram både i det engelske samfunnet og i deres islamske miljøer med mot til å kreve deres rett.

Der er vi ikke i Norge ennå. Muslimer her i landet har ikke en forventning om at hets og stigmatisering mot dem tas på alvor og imøtegås. Gang på gang har muslimer blitt avkrevd å gå i tog for å vise at de er mot vold etter at en enkeltperson har begått en voldelig forbrytelse. For eksempel da den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble drept. Og under den såkalte karikaturstriden våren 2006 da den danske avisen Jyllands-Posten og det norske bladet Magazinet trykket karikaturtegninger av profeten Mohammed blant annet iført turban med en bombe i. Trykkingen ble forsvart med ytringsfrihet.

Et annet tog

Antirasistisk Senter tok initiativ til et tog der statsråd Bjarne Håkon Hanssen og Carl I. Hagen deltok. Toget skulle vise at muslimer i Norge er fredelige. Dagen etter gikk et annet tog dominert av muslimer som hadde et mye tydeligere budskap: Stopp muslimhetsen. Deres utgangspunkt var at trykkingen av karikaturerene var et hån mot deres religion og nok et overtramp mot dem. 1500 kvinner og menn deltok, inkludert noen ikke-muslimer. I etterkant diskrediterte media demonstrasjonen. I stedet for å ta på alvor budskapet om at trykking av karikaturtegningene var islamofobi og ikke handlet om ytringsfrihet, skrev avisene at kvinner ble tvunget til å gå bakerst i toget. Snakk om å bekrefte fordommer. I virkeligheten ble demonstrasjonen ledet av en kvinne, og kvinner kunne gå hvor de ville i toget.

Dette viser hulheten i bildet om islamisme som en trussel mot såkalte «vestlige verdier», innbefattet demokrati og ytringsfrihet. Trykking av karikaturtegningene var et hån mot islam og muslimer. Rasisme fremmer ikke ytringsfrihet. De sterke reaksjonene mot karikaturene var et direkte resultat av USAs og Storbritannias krigføring i Afghanistan og Irak, bidragene til Israels undertrykking av palestinere og støtten til diktatorene i Egypt, Jordan og Saudi-Arabia, samt trusselen om å utvide krigen mot terror og muslimer.

Stemmene var fraværende

Mange norske politikere, journalister og organisasjoner snakker om viktigheten av å frigjøre muslimske kvinner fra islamsk kvinneundertrykking. Disse stemmene var fraværende da muslimske kvinner i Norge brukte sin ytringsfrihet til å protestere mot karikaturene og medias rolle i å underbygge islamofobi. Vi kan ikke akseptere en ytringsfrihet som tillater rasisme og som forventer at muslimer går i demonstrasjonstog med bøyd hode for å etterleve Carl I. Hagen eller andre øvrigheters krav.

Argumentet om å frigjøre muslimske kvinner har så sterk gjennomslagskraft i Norge at selv Fremskrittspartiets formann Siv Jensen finner det betimelig å kalle seg feminist. Hun moraliserer til og med over norske feminister som ikke vil «løfte blikket og strekke ut en hjelpende kvinnehånd til de kvinner som i dag virkelig sliter daglig i kampen mot middelalderske patriarkalske og kvinneundertrykkende religiøskulturelle tvangstrøyer» (Dagbladet mars 2007). Hennes påtatte bekymring for kvinneundertrykking er lett å avsløre stilt opp mot hennes og partiets innvandrings- og integreringspolitikk der den røde tråden er at ikke-vestlige innvandrere, og særlig muslimer, er uønsket i Norge.

Beskyldt venstresiden

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen har beskyldt venstresiden for å bane vei for Frp ved å ikke ta i de problematiske sidene ved innvandring. Han føyer seg dermed inn i det politiske klimaet der islam skal kritiseres og innvandring problematiseres. Han har blant annet gått ut mot såkalte «henteekteskap», fordi disse angivelig hindrer integreringen. Henteekteskap handler om ikke-vestlige innvandrere som gifter seg med en person som kommer til Norge fra opprinnelseslandet. Det er ikke sosialisters oppgave å bestemme hvem folk gifter seg med eller å nekte andre å komme til landet.

Arbeiderpartiets statssekretær Libe Rieber Mohn snakker om at nye innvandrere vet for mye om sine rettigheter, og at det stilles for få krav til dem. Det er å sette ting på hodet. Innvandrere møter diskriminering på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, og har tre ganger så høy arbeidsledighet som befolkningen ellers. SVs kunnskapsminister Øystein Djupedal har på sin side gått inn for forbud mot det heldekkende religiøse hodeplagget niqab i høyere utdanning. Han mener med andre ord at muslimske kvinner skal nektes utdanning på grunn av deres klesdrakt.

Disse utspillene demmer slett ikke opp for Frp, men åpner dørene til Stortinget og kommunestyrene på vidt gap for dem. Vi i Internasjonale Sosialister vil stopppe Fremskrittspartiet fordi partiets politikk er fiendtlig for hele arbeiderklassen, uavhengig av hudfarge og religion. Vi vil erstatte dagens kapitalistiske system som skaper krig, rasisme og undertrykking med en sosialistisk verden.

Vår ambisjon er å bygge et alternativ sammen med andre. Vi vil vise at selv om millioner i verden i dag finner støtte i religion, er det ved hjelp av egen kamp, en forståelse av klassemotsetningene og med sosialistiske ideer om demokrati at vi kan bekjempe røttene til krig, rasisme og annen undertrykking. Kunnskapene og analysene dette heftet gir er viktige og nødvendige i denne kampen.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space
space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.