Bush bringer bomber, ikke demokrati
Publisert: 28.01.2006
|
Nok en gang har USA og deres irakiske samarbeidspartnere gjennomført et valg. 15. oktober var det folkeavstemning om forslaget til grunnlov, og rundt 79 prosent stemte ja.
Skal vi tro George W. Bush har Irak tatt et nytt viktig skritt mot demokrati. Hvis grunnloven blir gjennomført, kan det bety at landet deles i tre områder der shia-muslimene i sør og kurderne i nord får kontroll med oljekildene. Sunni-muslimene som er konsentrert i de midtre områder av landet, har vært imot grunnlovsforslaget.
De har da også i stor grad stemt mot og sikret nei-flertall i de to provinsene Anbar og Salahuddin. Med nei-flertall i nok en provins hadde de klart å blokkere grunnloven siden man trengte 2/3 nei-stemmer i tre provinser for å oppnå dette.
Denne folkeavstemningen er like illegitim som valget i januar i år. Grunnlovsforslaget ble endret flere ganger de siste dagene før avstemningen, og mange irakere har ikke mottatt egne kopier av forslaget slik at de selv kunne lese det.
Valgfusket har etter alt å dømme vært omfattende. Den uavhengige irakiske valgkommisjonen (IEC) innrømmet like etter valget at de endelige resultatene måtte utsettes fordi den måtte undersøke uvanlig høy valgdeltakelse i 12 provinser der shia-muslimer og kurdere er i flertall. I hver av de 12 provinsene var ja-flertallet over 90 prosent, enkelte steder 99 prosent. Saddam Hussein kunne neppe gjort det bedre.
I Anbar-provinsen der amerikanerne gjennomførte en storstilt militær operasjon for å nedkjempe «terrorister», ble rundt 70 av 209 valglokaler ikke åpnet av sikkerhetsgrunner. I byer der amerikanerne gjennomførte sin militæroperasjon som Haditha, Al-Qaim og landsbyer rundt, var det ingen stemmelokaler. Mange antatte nei-stemmer gikk derfor tapt i disse områdene.
1. oktober startet den amerikanske okkupantmakta «Operasjon Iron Fist» mot byer og landsbyer i Anbar-provinsen langs grensa mot Syria. Det var tydeligvis nødvendig - nok en gang - å gå til en storstilt militæraksjon for å bekjempe «terrorister», Al-Qaida og «opprørere».
Motstanden mot okkupasjonen har alltid vært sterk i Anbar, og det er ikke første gang den amerikanske militærmaskinen slår til for å eliminere det de kaller terrorister.
For å skremme irakere fra å slåss mot okkupantmakta – også når det bare gjelder et valg - bruker USA sin militærmaskin. Det er ikke demokrati som USA bringer til Irak, det er bombing og død.
Selvfølgelig vil motstanden fortsette. Meningsmålinger i Irak viser nå at 82 prosent av irakerne vil at okkupantene trekker seg ut.
Debatten blant eliten i USA dreier seg i økende grad om hvordan en skal komme seg ut av den irakiske hengemyra, det gjelder også i Pentagon. Stadig flere har erkjent at strategien med å lære opp irakiske styrker har vært en fiasko. Amerikanske generaler har i senatshøringer nylig sagt at bare en av 119 irakiske hær og sikkerhetsbataljoner kan operere alene i kamp.
Dette er svært alvorlig for supermakten USA. Ved å binde opp 150 000 soldater i Irak, begrenses muligheten til å bruke sin militærmakt andre steder i verden. Planene om å fusjonere ISAF-styrker og Enduring Freedom i Afghanistan må ses i lys av dette. USA har ikke råd til å tape i Irak. Det vil i såfall innebære at supermakten går på et politisk og militært nederlag som ikke bare handler om Irak, men om USAs evne til å forfølge sine interesser globalt.
Bjørn Østby
|