IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Bok

Avslørende om -Norges forhold til Israel

2829_bok_odd_karsten_tveit100pix.jpg

Jeg begynte på denne boka i oktober i fjor, lenge før «slakteren av Beirut» ble liggende i koma, og norske aviser og politikere viste kollektivt hukommelsestap om den forakten Sharon har vist for palestinere. I dag er denne boka viktigere en noen gang!

linje

Publisert: 26.01.2006

Krig og diplomati, Oslo-Jerusalem 1978-96
Odd Karsten Tveit
Aschehoug 2005

Odd Karsten Tveit begynner der han slapp i forrige bok, «Alt for Israel», i Libanon i 1978. For første gang er norsk FN-personell tilstede og får førstehånds kunnskap til israelernes brutalitet.

Tveit går langt i å forklare at nettopp snakk om en fredsprosess i Midtøsten var en hovedårsak til at Israel angrep Libanon. Han skriver at for den israelske forsvarsminister, Ariel Sharon var «Fred farligere en krig» (s82). PLO måtte aldri kunne møtes som palestinernes representanter i en fredsprosses. Med angrepet på Libanon ville Sharon «rense reiret av PLO - terrorister». Den Palestinske frigjøringsorganisasjonen måtte knuses.

Israel-venner på -Stortinget

Tveit skriver utfyllende om de interne drakampene i det norske utenrikspolitiske miljøet. Vi møter den egenrådige diplomaten Hans Wilhelm Longva, som i hemmelighet hadde den første politiske tilnærmingen til Arafat og PLO. Noen få innad i UD fikk vite om i redselen for å irritere Israels venner i Stortinget. Faktisk helt frem til Oslo-avtalen er i havn, kommer Tveit tilbake mange ganger til den sterke Israel-støtte i deler av Arbeiderpartiet og selvfølgelig Krf. Det tok lang tid før våre toppolitikere våget å åpent anerkjenne palestinernes rettigheter, mye lengre enn andre land.

At Norge fortsatt var mest Israel-vennlige i Europa - forklarer hvorfor Norge i det hele tatt fikk en rolle i konflikten. Israel var fornøyd med den «norske bak-kanalen» fordi de regnet med å få mye større uttelling for sine krav i Oslo enn i Washington.

Odd Karsten Tveit skriver fra hjernen, grundig og veldokumentert. Til tross for at han bruker mange selvopplevde episoder fra sin tid som NRKs korrespondent i Midtøsten er det fakta og detaljene som driver boka fremover. «Dette ser jeg som nødvendig i denne konflikten, hvor propaganda og retorikk har vært en vesentlig del av krigføringen».

Leseren blir overlatt til seg selv å legge til egne følelser og reaksjoner. Hendelsene han skildrer er til tider hjerteskjærende, ofte opprørende mens andre er temmelige absurde. Avsløringen av Karin Linstad, eller Max, som israelsk spion, er et eksempel. Et annet er samarbeidet mellom norsk politi og Mossad. Et så nært samarbeid at politiinspektøren Iver Frigaard overhodet ikke tenkte at det var problematisk å ha med en Mossad-agent som han sa het «Tom Hansen» og var en person «som er ekspert på Midtøsten og som snakker arabisk» når han skulle intervjue palestinske flyktninger han mente hadde «interessante opplysninger».

Det er utrolige lesning! Palestinerne ble ikke lurt av mannen med mørke krøller og israelsk aksent! Avsløringene tvang Frigaard til å gå av.

Såpeopera

Det er noe med å lese om mennesker og hendelser som er av nyere dato, og huske tilbake til de store ordene om «lille» Norges viktig rolle som «tilrettelegger» i den historiske freden mellom Israel og PLO. Virkeligheten blir nesten som en såpeopera. Definisjonsmakten lå helt og fullt i israelske hender mens Arafats svake posisjon i eksil og atskillelse fra Intifadaen på Vestbredden og Gaza gjør ham desperat. Kombinert med ambisiøse norske politikere og diplomater, mer opptatt av eget ettermæle en noe annet, er det ikke rart at avtalen ble som den ble.

Særlig de av dere som har blitt overasket over rabaldret SVs boikottutspill har skapt, og de mange «Israel venner» som kryper ut av Stortingskorridorene – med Fr.p i front, bør ta tid til denne murstein av en bok – ca 700 sider. Det er vel verdt det. Tveit avslutter denne boka i 1996 og skriver «For norske regjeringspolitikere ble det i årene som kom alle viktigst å holde Oslo- ånden i live – å ikke legge seg ut med Israel.» Noe vi ser enda 10 år senere.

Susan Lyden


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.