IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

gnisten_ikoner.png

pilGnisten 2004-1

Politisk skarphet og klar strategi

Tidsskriftet du nå holder i hånda, Gnisten – Tidsskrift for Internasjonal Sosialisme, er Internasjonale Sosialisters nye organ. Vi har mange ambisjoner med dette tidsskriftet, og det vil ta en stund før det finner sin profil og sin plass i det politiske landskapet.

linje

Publisert: 22.08.2004

Da IS ble dannet i 1985, sa vi ofte at «en liten øks i det minste må være skarp». Vi hadde klare prinsipielle oppfatninger, for eksempel om at Sovjet ikke hadde noe med sosialisme å gjøre. Vi er i dag betydelig større, men i en politisk situasjon med massedemonstrasjoner mot nyliberalisme og krig, er vi fremdeles små. Vi har fremdeles en ambisjon om at «den lille øksa» må være skarp, men i dag betyr det noe annet. Prinsipper og generelle sosialistiske argumenter er fortsatt viktige, men behovet for en strategisk klarhet er blitt mye mer sentralt. Marxister må, i likhet med alle andre aktivister for en annen og bedre verden, vise i praksis at deres ideer duger.

IS har produsert 14-dagers avisa Sosialistisk Arbeideravis siden høsten 1995. I løpet av disse ni åra har vi bl.a. opplevd Seattle og Genova, Verdens Sosiale Forum og Europas Sosiale Forum. Vi har fått Globaliseringskonferansen og Attac.

Sosialistisk Arbeideravis har dekket alt dette, men har etterhvert havnet mellom to stoler. Ikke har vi kunnet dekke de dagsaktuelle sakene på en god nok måte, men avisformatet er heller ikke godt egnet til de lengre analysene. Dette nummerets hovedartikkel legger frem «Den verden vi vil ha» på en måte som ikke var mulig tidligere. Vårt mål er at avisa igjen skal komme ut, men i dagens situasjon må den vike for vårt nye tidsskrift, som vil komme ut 10 ganger i året.

Vår tids Vietnam

Hva er så de viktigste strategiske spørsmålene i dag? Vi mener vi har stilt det viktigste av dem på forsiden av dette første nummeret, «Nederlag i sikte for Bush – hvordan kan bevegelsen sikre seieren?» Walden Bello fra Focus on the Global South har lenge insistert på at Irak er vår tids Vietnam som stiller alle andre spørsmål i skyggen. Nylig påpekte han at den folkelige motstanden i Fallujah var et vendepunkt - kanskje begynnelsen på nederlaget for USA. Robert Fisks reportasjer fra Irak sier det samme, USA er i ferd med å miste kontrollen. Alle statsledere som deltar i denne krigen vil steke i sitt eget fett, hvis et politisk nederlag er i sikte for USA. Det gjelder også den sterkt svekkede Bondevikregjeringa, som på irriterende vis har klart å sno seg unna mye av den kritikken den fortjener. At Bondevikregjeringa nå har sagt ja til å drive opplæring av Iraks quisling-soldater, er intet mindre enn hårreisende og viser igjen den lojale støtten til USA.

Situasjonen i Norge bare understreker det sentrale strategiske problemet som venstresida og bevegelsene mot krig og nyliberalisme har. Hvilke politiske krefter vil - om seks måneder, om ett eller to år, - kunne være i en posisjon der de kan bruke en mulig historisk seier over amerikansk imperialisme til å fremme virkelige alternativer? John Kerry vil – som Alex Callinicos peker på i en av artiklene i dette nummeret – ikke tilby noe alternativ.

Selv om Bondevikregjeringa ser ut til å tape i neste års stortingsvalg så fins det ingen garantier for at Stoltenbergs «solidaritetsregjering» vil kringkaste høylytt til en hel verden at alle norske offiserer skal ut av Irak. Uten et reellt press fra en livlig antikrigsbevegelse, kan vi risikere at dette spørsmålet blir borte i valgkampen, og skjøvet i bakgrunnen etter valget. Hvis det derimot finnes et solid press nedenfra, kan en offensiv innretning om at «ikke et øre – ikke en soldat» til Irak for militære formål, vinne frem. Utfordringen for oss i Norge må derfor være å bygge en bevegelse som er sterk nok til å utfordre og presse politikerne nedenfra.

Permanent antikrigsorganisasjon

Hvordan skal venstresida gripe denne utfordringa? Vi tror at muligheten for å danne en bred, permanent antikrigsorganisasjon i Norge er tilstede. USAs doktrine om angrepskrig for å ivareta sine interesser forsvinner ikke om Bush skulle tape valget i november, og Norges binding til USA-imperialismen forsvinner heller ikke. Ydmykelsen ved å trekke ut soldatene før «jobben er gjort» vil rett og slett være for stor. Vi vet at det i flere miljøer har vært diskutert å stable på beina en permanent antikrigsorganisasjon. Det er bra. Vi håper at så mange som mulig av de over hundre tusen som demonstrerte mot krigen ifjor snart får se konturene av en ny organisasjon det er mulig å aktivisere seg i.

En permanent antikrigsorganisasjon betyr større grad av forpliktelse og kontinuitet enn det som har preget bevegelsen i Norge så langt. Den kan gi unike anledninger til å diskutere utviklingen av en mer offensiv venstreside, samtidig som den trekker flere mennesker med i kampen mot krig og mot statens og kapitalens angrep på våre levevilkår. Enn så lenge fins det flere muligheter for å kaste seg inn i et antikrigsarbeid som kan være byggeklosser for en slik organisasjon. Den 23. oktober blir det ny demonstrasjon, men vi tror også Europeisk Sosialt Forum (ESF) i London 14-17. oktober er en begivenhet vi må fokusere på og mobilisere til.

Stortingsvalget 2005 og utviklingen av venstresida

En framgangsrik antikrigsbevegelse kan bety mye i forhold til stortingsvalget i 2005. Vi må gjøre dette til en begivenhet, at en antikrigsbevegelse kan påvirke et valg. Vi vet det er mulig. I England har det nye partiet Respect med røtter i antikrigsbevegelsen gjort det tildels svært bra i enkelte valgkretser i byer som London, Birmingham og Leicester i forbindelse med nyvalg til parlament og lokale organer. Krigsmotstand og misnøye med den nyliberalistiske politikken får litt forskjellig utslag fra land til land. Mens det i både England og Tyskland springer opp partier til venstre for sosialdemokratiet, er situasjonen annerledes i Norge.

Her knyttes forhåpningene og optimismen til en Ap, SV og Sp-regjering. Det er en optimisme vi deler. Samtidig har vi ikke råd til en vente og se-holdning. Krigsmotstanden må prege «den lange valgkampen» for at et regjeringsskifte også skal kunne innevarsle en markert annerledes politikk, et definitivt brudd med nyliberalismen. I den forbindelse er det viktig å huske på at fagbevegelsen har presset Ap til venstre. Dette presset må fortsette og også prege «den lange valgkampen» med for eksempel aksjoner og faglige utspill mot angrepene på pensjonsrettigheter og stillingsvern. Det kan trygt spås at gapet mellom forventningene i befolkningen og den «realismen» som SV og AP må oppvise for å være «regjeringsdyktig», vil føre til politiske rivninger.

Som nevnt innledningsvis vil Gnisten forsøke å bidra med strategiske idéer i kampen for en bedre verden, men fortsatt skal «den lille øksa» være skarp også når det gjelder prinsippielle oppfatninger og sosialistiske argumenter. «En annen verden er mulig» er et kjent slagord i bevegelsen. Artikkelen om norsk innvandringspolitikk er en prinsippiell kritikk av de stengte grensers politikk, og et forsøk på å gi et svar på denne utfordringen.

Vi oppfordrer våre lesere til å bidra til diskusjonen og byggingen av en permanent antikrigsbevegelse, men også til å bidra i Gnistens spalter. Kanskje vil du også selge den videre, slik at enda flere blir med og diskuterer?

Bjørn Østby er tidligere redaktør av Sosialistisk Arbeideravis (2003-2004).


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Kommentar [104] Skrevet av: raagern

09.09.2004

ForumRe: Politisk skarphet og klar strategi

En liten øks må være skarp, skriver Bjørn Østby i denne lederartikkelen. Da er det temmelig sløvt, ja utillatelig, av et marxistisk tidsskrift å ikke analysere arbeiderbevegelsens muligheter for å svekke Bush og Bondevik. IS satser på denne måten fullt og helt på demonstrasjoner som den viktigste faktoren i antikrigsarbeidet.

Demonstrasjoner er viktig, men kun hvis de akompagneres av noe mer. Demonstrasjoner er begynnelsen på en bevegelse, ikke slutten! Hvis de ikke kobles opp imot samfunnets virkelige maktstrukturer, vil de bli stående alene og dermed svekkes. Derfor er streikevåpenet den riktige fortsettelsen av en demonstrasjon, rett og slett fordi arbeiderne kan ramme systemet på en måte som gatemarkeringer aldri vil kunne gjøre. De kan sette hardt mot hardt. Derfor bør Gnisten åpne opp for en skarpere politikk, nemlig å forfekte ideer som kan vinne og ikke ideer som alene vil tape og demoralisere bevegelsen.


Kommentar [106] Skrevet av: eple

24.10.2004

ForumRe: Politisk skarphet og klar strategi

Les Bjørn Østbys svar på dette innlegget her.


Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.